SYNG TRO!
Salmeboken i konfirmasjonstiden

UNDERVISNINGSOPPLEGG

-av Sindre Skeie

- av Øystein Wang

- av Øystein Wang

- av Inger Marie Lillevik

- av Berit Frøydis Svineng Johnsen

- av Kristin Vold Nese

- av Fredrik Røste Haugen

- av Kristin Vold Nese, Sindre Eide og Estrid Hessellund

- av Kristin Vold Nese, Sindre Eide og Estrid Hessellund

- av Fredrik Røste Haugen

- av Sindre Eide

- av Sindre Eide

- av Estrid Hessellund

- av Fredrik Røste Haugen

- v/ organist Salve Kallevig (Åmli prestegjeld) – bearbeidet av Sindre Eide

- av Inger Marie Lillevik

- av Øystein Wang

- av Kristin Vold Nese

19 Dåpen.docx 501,25 kB

- av Fredrik Røste Haugen

- av Thor Johannes Wang og Øystein Wang

- av Sindre Skeie

- av Estrid Hessellund og Sindre Eide

SYNG TRO!                                                                                               
Salmeboken i konfirmasjonstiden
Undervisningsopplegg (www.norsksalmebok.no/syngtro)

Av Sindre Skeie

TITTEL: Deilig er jorden (N13 48 – Bm, Ns, Ss, Kv)

 

TEMA

I dette opplegget brukes kirkebygget og kirkerommets symbolikk aktivt for å formidle:

• hva det vil si å være et menneske skapt av Gud

• hva det innebærer at jorden og himmelen er Guds skaperverk

• hva ordet pilegrim betyr, og hva det vil si at vi er pilegrimer på vandring

Gjennom dette formidler opplegget kunnskap og skaper refleksjon omkring første og tredje trosartikkel.

 

HVA VIL VI MED OPPLEGGET?

Målet er å få konfirmantene til å reflektere over eget verdensbilde og hvordan Gud er nærværende i verden, og gi dem en opplevelse av at livet kan forstås som en vandring, hvor Gud alltid er med.

 

INNHOLD/BAKGRUNNSSTOFF

For konfirmantlæreren kan det være nyttig, men ikke påkrevd, å kjenne til følgende bakgrunnsinformasjon:

 

«Deilig er jorden», vår kanskje mest folkekjære julesang, er skrevet av den danske dikteren Bernhard Severin Ingemann med utgangspunkt i den tyske salmen «Schönster Herr Jesu». «Deilig er jorden» ble utgitt i 1850 under tittelen «Pilgrimssalme». Utover 1900-tallet ble den stadig hyppigere sunget i Norge.

 

I dette opplegget blir salmens opprinnelige tittel en viktig tolkningsnøkkel. Salmen angir at vi alle er pilegrimer på vandring mot et mål, nemlig paradiset, livet hos Gud. Men selv om målet er paradiset, fremstiller ikke Ingemann livet på jorden som noen motsetning til dette: Fordi Jesus er født, er skillet mellom himmel og jord visket ut, og menneskene har fått del i englenes evige sang.

 

Da salmen ble utgitt 8. september 1850, var det gått et par måneder siden det avgjørende slaget i treårskrigen (1848–50), som handlet om Danmarks overherredømme over hertugdømmene Slesvig og Holsten. Både de danske og de slesvig-holstenske styrkene led store tap i dette slaget, og flere tusen soldater mistet livet. Det var ennå ikke inngått våpenhvile da Ingemann publiserte salmen, som slutter med ordene: «Fred over jorden! Menneske, fryd deg! Oss er en evig Frelser født!»

 

ARBEIDSMÅTER

Forberedelser:

• Dette opplegget foregår dels utendørs, og dels inne i kirkerommet. Det varer omtrent en halv time, avhengig av hvor mange konfirmanter som deltar. Det passer til å avslutte en konfirmanttime.
Det er viktig at du leser igjennom hele opplegget i forkant, slik at du forstår sammenhengen.

 

• Flytt døpefonten slik at den står nær utgangen av kirken, og la det være litt vann i den. Hvis den ikke kan flyttes, sett frem en stor skål med litt vann i, helst på et eget lite bord, i nærheten av utgangen.

 

• To personer bør samarbeide om gjennomføringen av opplegget. I fortsettelsen er de omtalt som konfirmantlærer og hjelpelærer. Hjelpelæreren kan gjerne være en eldre person. I forkant av timen må hjelpelæreren ha blitt bedt om å forberede seg på å fortelle i to til fire minutter om sitt forhold til salmen «Deilig er jorden». Det er også viktig at konfirmantlærer og hjelpelærer har brukt noen minutter på å snakke seg gjennom opplegget.

 

• Opplegget skal begynne et lite stykke unna kirken. Velg et sted hvor det er omtrent et minutt eller to å gå til kirken, og hvor det ikke er mye annet som konkurrerer om konfirmantenes oppmerksomhet.

 

Del I: Hva er en pilegrim?

– Ta med konfirmantene til stedet du har valgt.

– Introduser hjelpelæreren for dem.

– Spør om de vet hva en pilegrim er.

– Fortell at de nå, en liten stund, skal få prøve å være pilegrimer, mennesker underveis mot et mål. Snakk også om hvordan pilegrimsreisen ikke bare handler om å nå frem til målet, men like mye om det pilegrimen lærer og opplever på veien.

– Fortell at salmen «Deilig er jorden» het «Pilgrimssalme» da den ble utgitt.

 

Del II: Salmeteksten introduseres

Del konfirmantgruppen i to lag. Les høyt teksten til «Deilig er jorden», men gjør et stopp før noen utvalgte ord (eksempel følger nedenfor, men stopp gjerne ved enda flere ord). Hver gang du stopper, skal et lag forsøke å si hvilket ord som er det neste. La lagene bytte på å svare. Hvis laget som skal svare, ikke klarer det, lar du det andre laget få sjansen. Tell poeng underveis, og finn ut hvilket lag som får flest poeng til sammen. Eventuelt kan du la noen av konfirmantene ha ansvar for å telle poeng under konkurransen.

 

1 Deilig er jorden,

prektig er Guds himmel,

skjønn er sjelenes _______________.

Gjennom de fagre

riker på jorden

går vi til ____________ med sang.

 

2 Tider skal komme,

tider skal ___________ ,

slekt skal følge slekters gang.

Aldri forstummer

tonen fra himlen

i sjelens glade _________________.

 

3 Englene sang den

først for markens hyrder.

Skjønt fra sjel til sjel til det lød:

_______ over jorden!

Menneske, fryd deg!

Oss er en evig Frelser født!

Del III: Vandringen begynner

Å være en pilegrim er ikke en konkurranse. Fortell konfirmantene at de nå skal gå én og én frem til kirkedøren. Det må være såpass stor avstand mellom dem at de får opplevelsen av å gå alene. Gi konfirmantene følgende regel før de går:

 

På veien bort til kirken skal alle merke seg et eller annet som de synes er fint, godt eller vakkert.

 

Hjelpelæreren må gå først, slik at han eller hun står klar ved kirkedøren når første konfirmant kommer. Hjelpelærerens oppgave er å bevare roen i gruppen, og gjerne snakke med konfirmantene om det de har sett langs veien.

 Del IV: Hvile ved alteret

Når alle er samlet ved kirkedøren, kan du kort formidle noen fakta om kirkebyggets og kirkerommets symbolikk:

Tradisjonelt er inngangen i vest og alteret i øst. Solen står opp i øst, og man trodde også at Jesus skulle komme igjen derfra. På vestsiden er mange kirker utsmykket med demoner, drager og truende skapninger. Disse skulpturene symboliserer alle slags krefter som truer det gode livet. Å gå opp kirkeskipet (midtgangen) fra vest mot øst er derfor en symbolsk vandring, hvor vi går bort fra alt som truer oss, og frem til paradiset, til livet hos Gud. Å være en pilegrim er å være underveis mot et møte med Gud, og selve vandringen er et symbol på livet.

Nå skal hjelpelæreren gå inn i kirken og vente fremme i koret. Send inn én og én konfirmant.
Inne i kirken skal hjelpelæreren ta imot konfirmantene etter hvert som de kommer, og anvise en plass til den enkelte fremme i kirken.

 

Gå selv inn litt bak siste konfirmant. Når alle har satt seg, lar du hjelpelæreren få ordet og fortelle om sitt forhold til «Deilig er jorden».

Her kan det eventuelt åpnes opp for en samtale med konfirmantene om de opplever jorden som «deilig», og om denne vandringen har gitt dem nye tanker om dette.

 

Del V: Ut i verden igjen

Ta konfirmantene med deg et stykke ned i kirkeskipet. Som et lite avbrekk kan du for eksempel ta gjettekonkurransen om igjen, denne gangen med flere ord som mangler.

 

Gå selv ned til døpefonten, men la konfirmantene vente i kirkeskipet sammen med hjelpelæreren. Så skal hjelpelæreren sende én og én konfirmant til døpefonten. Hver gang en konfirmant kommer, dypper du hånden din i vannet og tegner et kors i konfirmantens hånd mens du sier: «Takk for i dag. Må Gud velsigne din vei.»

 

Så lar du konfirmanten gå ut, og slik avsluttes dette opplegget.

SYNG TRO!                                                                                   
Salmeboken i konfirmasjonstiden
Undervisningsopplegg (www.norsksalmebok.no/syngtro)
Av Øystein Wang

TITTEL
«Så ta da mine hender» N13 414 (Bm, Nn)
TEMA
Tro. Det ondes problem. Guds omsorg. Det evige liv.

HVA VIL VI MED OPPLEGGET?
Ved å lære bort salmen, lytte til fortellingen om Julies liv og knytte salmens innhold til ulike aktiviteter ønsker vi at konfirmanten kan reflektere over sin tro på Gud, og få en fornemmelse av Guds omsorgsfulle hender, at Gud tar oss ved hånden og leder oss på livsveien vår, selv når vi ikke merker det. Ja, selv når vi opplever vanskelige ting i livet. Hendene blir et konkret bilde på Guds omsorg. Han tar våre hender og leder oss gjennom livet, helt frem til vårt evige hjem, himmelen, der vi skal møtes igjen.
TYPE SAMVÆR
Varighet: 1 undervisningstime.
Gruppen starter samlet. Deles i grupper på to og to når aktiviteten starter.
Stedet kan være innendørs: i et litt større undervisningsrom, eller i kirkerommet.
Eller utendørs på en åpen plass, eller et sted der vi etablerer en «start» og et «mål».

INNHOLD/BAKGRUNNSSTOFF

En reisefortelling
Båten nærmet seg land. Julie stod og speidet utover. Det som i begynnelsen hadde vært en samling små prikker i en klynge på land, var mennesker som stod og ventet på dem. Hele kroppen dirret av spenning, for hun visste at der inne sto også han som hun elsket. Hun hadde ikke sett ham på et halvt år og lengtet så inderlig. Rett før han reiste, hadde de forlovet seg. Om ikke mange ukene skulle de gifte seg, slik de hadde avtalt i brevene de hadde skrevet.
John hadde reist som misjonær til Sør-Afrika et halvt år tidligere. Hun var blitt igjen for å ordne alle de praktiske ting, før hun også kunne sette kursen sørover. Seilskuta har kastet anker nå, og Julie kaster blikk inn i folkemengden, mens hun kommer seg på land etter den lange og strabasiøse reisen. Hvor er du John? Hun får ikke øye på det lyse og blide ansiktet hans. Hvorfor er han ikke her? En annen ung mann kommer raskt mot henne. Julie smiler. En god venn som reiste sammen med ham nedover og som hun kjenner. Men det er noe med ansiktsuttrykket hans som ikke stemmer … Som i en drøm står hun og lytter til ordene han sier: John – han som hun har reist halve jordkloden rundt for å møte og gifte seg med – er død! En heftig tropisk feber hadde tatt livet hans bare to uker tidligere. Hun nekter å tro at det er sant! Etter hvert tar Julie inn den tunge meldingen, og hun bryter sammen i en krampaktig gråt.

Ikke mye er kjent om Julie von Hausmanns liv etter dette. Vi vet at hun reiste tilbake til Tyskland ganske raskt. Sorgen og savnet måtte være forferdelig å bære. Vi forstår også at det måtte bli umulig for henne å fortsette sin forlovedes arbeid på misjonsstasjonen. Vi vet imidlertid at Julie skrev mange dikt og salmetekster da hun kom hjem. Hun giftet seg aldri, men levde alene hele livet.
Bare én av hennes salmetekster er kjent i Norge: «Så ta da mine hender». Det er en av de mest kjente salmene vi har. Den brukes veldig ofte når vi tar avskjed med en av våre kjære.

Julie hadde gode grunner til å bli bitter og sint på Gud etter det hun opplevde. «Hvorfor lot du dette forferdelige skje, Gud?» «Kan jeg ha tillit til at Gud styrer alle ting?» Det kunne være forståelig om hun mistet sin gudstro. Julie følte likevel en sterk tillit til Gud gjennom det vonde som skjedde. Kanskje var det nettopp den tunge og vanskelige sorgen som gav styrke til å skrive den poetiske teksten om Gud, han som tar oss i hendene og fører oss frem. Kanskje ba hun en bønn og så ned på hendene sine da hun fikk ideen til teksten? Kanskje tenkte hun på Johns hender? Hendene hun elsket og som hadde ført henne over havet på en lang reise. Uansett var hun sikker på at Guds hender hjalp henne. Guds hender bar henne gjennom det vanskelige i livet, og det var disse hendene som også en dag skulle føre henne inn i himmelens hjem. Der vil hun sikkert også møte igjen sin kjære John!

(Red. Navnet på Julie von Hausmanns forlovede er ukjent. Navnet John er derfor fiktivt.)

ARBEIDSMÅTER

1: Teksten «En reisefortelling» kan leses som en innledning.

2: Salmen «Så ta da mine hender» synges.

3 A:
Den følgende aktiviteten kan gjennomføres på ulike måter, med ulike kreative varianter, innendørs eller utendørs, med et startpunkt og et «mål».
Noen sender ut konfirmantene to og to fra startpunktet. Den ene får bind for øynene, og den andre leder konfirmanten gjennom en «løype» – gjerne med noen vanskelige hindringer, men dette er ingen betingelse – frem mot et mål, et hyggelig sted preget av noe fint og godt.
Dette kan være døpefonten eller nattverdbordet i kirken, eller det er etablert en annen form for «godt sted» med omsorg og pleie innendørs eller utendørs. Gjerne et lite team (to eller flere?) av medhjelpere som befinner seg ved målet. Et sted der konfirmanten får «omsorg og pleie», gode klemmer, massasje e.l., «mat og drikke» eller noe annet godt – en opplevelse av «noe salig», det være seg av fysisk eller åndelig art.
Når den første gruppen ( = halve gruppen) er kommet frem, gjentas det hele. Dvs. rollene byttes mellom den som leder og den som ledes. (Det blir jo ikke like overraskende og spennende for gruppe 2, hvis en da ikke legger inn nye varianter.) Det er selvfølgelig mulig at medhjelpere, f.eks. fjorårskonfirmanter, leder alle konfirmantene. Men det er også et godt poeng at konfirmanten både «blir ledet» og selv leder!

3 B:
Konfirmantene lager et kunstverk med hendene sine.
Stort lerret eller laken. Fingermaling der alle setter sine håndavtrykk på lakenet. Gjerne med signatur. Ulike farger og hendene i ulike vinkler. Kunstverket kan senere henges opp i undervisningsrommet, et sted i kirken e.l.

SPØRSMÅL TIL SAMTALE
Til aktivitet 3A:
Samling med alle etter aktiviteten: i plenum eller i mindre grupper.

  • Hvordan opplevde du å bli ledet? Hvordan var det å lede den andre? Konkrete erfaringer og opplevelser.
  • Kan noe av dette overføres på vårt forhold til Gud? Hvordan leder han oss? Hvordan tror du at Gud opplever det å skulle lede deg og meg? Har du noen gang hatt en opplevelse av at Gud leder deg? En spesiell hendelse?

Salmen synges på nytt – eller spilles av til slutt:
Hør instrumentalversjonen på Spotify/WiMP/iTunes:
Pastor Wang. Swingende Salmer: Så ta da mine hender.

Til aktivitet 3B:

  • Opplevelser med hendene våre. Hvordan bruker vi hendene våre? Hvordan kan vi gjøre noe kreativt med dem?
  • Hvordan bruker folk hendene sine her på vårt sted? Yrkesliv – familieliv (besteforeldre, foreldre, søsken?). Bruke dem til å bygge opp noe – til å bryte ned noe. Gjøre godt – skade noen …
  • Guds hender – Jesu hender. Hva gjorde Jesus med sine hender?
  • Guds hender som leder oss: Hvordan opplever Gud det å skulle lede deg og meg? Har du noen gang hatt en opplevelse av at Gud leder deg? En spesiell hendelse?

VIDERE IDEER

En temagudstjeneste med tema «Våre hender – Guds hender».
Noen innspill:
Innøvelse av «dramastykket» «Gud ga oss hender», som fremføres av konfirmantene (se vedlegg).

Salmer som synges i tillegg til «Så ta da mine hender»:
«Vi rekker våre hender frem som tomme skåler» (N 13 678)
«Jeg er i Herrens hender» (N 13 494)
«Gje meg handa di ven når det kveldar» (ikke i salmeboka)
«Lord I lift your name on high», med (hånd)bevegelser (N 13 389)
«Må din vei komme deg i møte» (N 13 624)

Bønn nr. 50, side 1151 i salmeboken: I GUDS HAND
Må du møte vegen open,
og ha vinden jamt i ryggen, ven.
Og må sola skina på ditt ansikt,
regnet falla mildt på marka di
inntil vi møtest att.
Må du heile tida vera
i Guds hand.

Vedlegg til undervisningsopplegg «Så ta da mine hender».

GUD GA OSS HENDER
Dramastykke, utgitt av Programbanken for Klubb og Ten Sing, Norges KFUK-KFUM.

Tre personer og en «stemme».

To personer står vendt mot publikum. Den tredje personen står med ryggen til publikum, 2–3 skritt tilbake i forhold til de to andre. Sammen danner de en trekant. «Stemmen» kan være en 4. person trukket til side fra de øvrige.
Personene kan gjerne bruke hvite vanter/hansker for å fremheve hendene.

Stemmen: Gud ga oss hender – De to strekker hendene sine frem

S: Hender til å bygge med – Knyttede hender bygges på hverandre

S: Hender til å skape med – Hendene føres opp og ned, sideveis, parallelt, i rektangel

S: Hender til å gi med – Personene later som om de gir hverandre noe

S: Hender til å vise kjærlighet med – Personene omfavner hverandre

S: Men så kom synden inn i verden, og hender som var ment til å bygge med, rev ned –
                Bygger og gjør så en utslettende bevegelse

S: Og hender som var ment å skape med, ødela – Skaper, for så å gjøre en utslettende bevegelse

S: Og hender som var ment å gi med, tok – Rekker hendene mot hverandre, for så hurtig å ta dem tilbake

S: Og hender som var ment å vise kjærlighet med, såret – Omfavnelse, men snur seg irritert og fort vekk

S: Så sendte Gud sin sønn til verden for å gjenforene disse hendene – Personen med ryggen til snur seg, og trer frem med en åpen favn og utstrakte armer

S: Men menneskene naglet ham til et kors – De to personene tar hver sin arm på den tredje og later som om de nagler ham/henne til et kors

S: Hvor han døde – Den tredje personen bøyer hodet

S: Etter tre dager sto han opp igjen, og nå rekker han på ny frem hendene sine – Personen kommer frem med utstrakte hender

S: Noen tar imot dem, mens andre snur seg bort – En av personene griper en av hendene, den andre personen snur seg bort

S: HVA VIL SÅ DU SÅ GJØRE MED DISSE HENDENE? – Personen trer frem vendt mot forsamlingen med utstrakte hender

SYNG TRU!                                                                                   
Salmeboka i konfirmasjonstida
Undervisningsopplegg (www.norsksalmebok.no/syngtru)
Av Øystein Wang

TITTEL
«Så tak då mine hender» N 13 414 (Nn, Bm)
TEMA
Tru. Vondskapsproblemet. Guds omsorg. Det evige livet

KVA VIL VI MED OPPLEGGET?
Ved å læra bort salmen, lytta til forteljinga om livet til Julie og knyta innhaldet i salmen til ulike aktivitetar ynskjer vi at konfirmanten kan reflektera over si eiga tru på Gud, og få ei kjensle av Guds omsorgsfulle hender, at Gud tek oss i handa og leier oss på livsvegen vår, sjølv om vi ikkje merkar det – ja, til og med når vi opplever vanskelege ting i livet. Hendene blir eit konkret bilete på Guds omsorg. Han tek hendene våre og leier oss gjennom livet, heilt fram til vår evige heim, himmelen, der vi skal møtast igjen.
SAMVÆR
Tid: 1 undervisningstime
Til å begynne med er konfirmantane samla, men dei blir delte i grupper på to og to når aktiviteten tek til. Staden kan vera innandørs: i eit litt større undervisningsrom eller i kyrkjerommet.
Eller det kan vera utandørs på ein open plass, eller ein stad der vi etablerer «start» og «mål».

INNHALD OG BAKGRUNNSSTOFF

Ei reiseforteljing
Båten nærma seg land. Julie stod og speida utover. Det som til å begynna med hadde vore ei samling av små prikkar i ei klyngje på land, var folk som stod og venta på dei. Heile kroppen dirra av spenning, for ho visste at der inne stod òg han som ho elska. Ho hadde ikkje sett han på eit halvt år og lengta så inderleg. Rett før han reiste, hadde dei forlova seg. Om ikkje mange vekene skulle dei gifta seg, slik dei hadde avtala i breva dei hadde skrive.
                John hadde reist som misjonær til Sør-Afrika eit halvt år tidlegare. Ho skulle vera igjen for å ordna alt det praktiske, før ho òg kunne setja kursen sørover. Seglskuta har kasta anker no, og Julie kastar blikk inn i folkemengda, medan ho kjem seg på land etter den lange og strabasiøse reisa. Kvar er du, John? Ho får ikkje auge på det lyse og blide andletet hans. Kvifor er han ikkje her? Ein annan ung mann kjem raskt mot henne, ein god venn som reiste saman med han sørover, og som ho kjenner. Julie smiler. Men det er noko med andletsuttrykket hans som ikkje stemmer … Som i ein draum står ho og lyttar til orda han seier: John – han som ho har reist halve jordkloden rundt for å møta og gifta seg med – er død! Ein hissig tropisk feber hadde teke livet hans berre to veker tidlegare. Ho nektar å tru at det er sant! Etter kvart tek Julie inn den tunge meldinga, og ho bryt saman i krampegråt.

Ikkje mykje er kjent om livet til Julie von Hausmann etter dette. Vi veit at ho reiste tilbake til Tyskland nokså snart. Sorga og saknaden måtte vera forferdeleg å bera. Vi forstår òg at det måtte bli umogleg for henne å halda fram med arbeidet hans på misjonsstasjonen. Men vi veit at Julie skreiv mange dikt og salmetekstar då ho kom heim. Ho gifte seg aldri, men levde åleine heile livet. Berre éin av salmetekstane hennar er kjend i Noreg: «Så tak då mine hender.» Det er ein av dei mest kjende salmane våre. Han blir svært ofte brukt når vi tek avskjed med ein av våre kjære.

Julie hadde gode grunnar til å bli bitter og sint på Gud etter det ho opplevde. «Kvifor lét du dette forferdelege skje, Gud?» «Kan eg ha tillit til at Gud styrer alle ting?» Det kunne vera forståeleg om ho mista gudstrua si. Julie hadde likevel sterk tillit til Gud gjennom det vonde som hende. Kanskje var det nettopp den tunge og vanskelege sorga som gav styrke til å skriva den poetiske teksten om Gud, han som tek oss i hendene og fører oss fram. Kanskje bad ho ei bøn og såg ned på hendene sine då ho fekk ideen til teksten? Kanskje tenkte ho på hendene til John, hendene som ho elska, og som hadde ført henne over havet på ei lang reise. I alle fall var ho sikker på at Guds hender hjelpte henne. Guds hender bar henne gjennom det vanskelege i livet, og det var òg desse hendene som ein dag skulle føra henne inn i heimen i himmelen. Der ville ho sikkert møta igjen sin kjære John!

(Red. Namnet på han som Julie von Hausmann var forlova med, er ukjent. Namnet John er difor fiktivt.)

ARBEIDSMÅTAR

1. Teksten «Ei reiseforteljing» kan lesast som ei innleiing.

2. Så syng ein salmen «Så tak då mine hender».

3 A. Denne aktiviteten kan gjennomførast på ulike måtar, med ulike kreative variantar, innandørs eller utandørs, med eit startpunkt og eit «mål».
                Somme sender ut konfirmantane to og to i startpunktet. Den eine får bind for auga, og den andre leier konfirmanten gjennom ei løype – gjerne med nokre vanskelege hindringar, men dette er ikkje eit krav – fram mot eit mål, ein hyggeleg stad, prega av noko fint og godt. Det kan vera døypefonten eller nattverdsbordet i kyrkja. Eller det kan vera etablert ein annan «god stad» med omsorg og pleie innandørs eller utandørs, gjerne eit lite team (to eller fleire?) av medhjelparar ved målet, ein stad der konfirmanten får «omsorg og pleie», gode klemmar, massasje eller liknande, mat og drikke eller noko anna godt – ei oppleving av «noko salig» av fysisk eller åndeleg art.
                Når den første gruppa ( = halve gruppa) er komen fram, skal rollene bytast mellom den som leier og den som blir leidd. (Men det blir ikkje like overraskande og spennande for gruppe 2 dersom ein ikkje legg inn nye variantar.) Sjølvsagt er det mogleg at medhjelparar, til dømes fjorårskonfirmantar, leier alle konfirmantane. Men det er òg eit godt poeng at konfirmanten både blir leidd og sjølv leier!

3 B. Konfirmantane lagar eit kunstverk med hendene sine på eit stort lerret eller laken. Med fingermaling set alle handavtrykket sitt på lakenet, gjerne med signatur, ulike fargar og hendene i ulike vinklar. Kunstverket kan seinare hengjast opp i undervisningsrommet, ein stad i kyrkja e.l.

SPØRSMÅL TIL SAMTALE
Til aktivitet 3A:
Samling med alle etter aktiviteten: i plenum eller i mindre grupper.

  • Korleis opplevde du å bli leidd? Korleis var det å leia den andre? Peik på konkrete erfaringar og opplevingar.
  • Kan noko av dette overførast på forholdet vårt til Gud? Korleis leier han oss? Korleis trur du at Gud opplever det å skulla leia deg og meg? Har du nokon gong hatt ei oppleving av at Gud leier deg? Ei spesiell hending?

Ein syng salmen på nytt – eller spelar han av til slutt.
Høyr instrumentalversjonen på Spotify/WiMP/iTunes:
Pastor Wang. Swingende Salmer: Så ta da mine hender.

Til aktivitet 3B:

  • Opplevingar med hendene. Korleis bruker vi hendene våre? Korleis kan vi gjera noko kreativt med dei?
  • Korleis bruker folk hendene sine her på vår stad? Yrkesliv – familieliv (besteforeldre, foreldre, søsken). Bruka dei til å byggja opp noko – til å bryta ned noko. Gjera godt – skada nokon …
  • Guds hender – Jesu hender. Kva gjorde Jesus med hendene sine?
  • Guds hender som leier oss: Korleis opplever Gud det å skulla leia deg og meg? Har du nokon gong hatt ei oppleving av at Gud leier deg? Ei spesiell hending?

FLEIRE IDEAR

Temagudsteneste med temaet «Våre hender – Guds hender»
Nokre innspel:
Øv inn dramastykket «Gud gav oss hender», som skal framførast av konfirmantane (sjå vedlegget).

Salmar som ein syng i tillegg til «Så tak då mine hender»:
«Vi rekker våre hender frem» (N 13 678)
«Jeg er i Herrens hender» (N 13 494)
«Gje meg handa di ven når det kveldar» (ikkje i salmeboka)
«Lord I lift your name on high», med (hand)rørsler (N 13 389)
«Må din vei komme deg i møte» (N 13 624)

Bøn nr. 50, side 1151 i salmeboka: I GUDS HAND
Må du møta vegen open,
og ha vinden jamt i ryggen, ven.
Og må sola skina på ditt ansikt,
regnet falla mildt på marka di
inntil vi møtest att.
Må du heile tida vera
i Guds hand.

Vedlegg til undervisningsopplegget «Så tak då mine hender»

GUD GAV OSS HENDER
Dramastykke, utgjeve av Programbanken for Klubb og Ten Sing, Norges KFUK-KFUM.

Tre personar og ei stemme

To personar står med andletet mot publikum. Den tredje personen står med ryggen til publikum, 2–3 steg lenger bak enn dei to andre. Saman lagar dei ein trekant. Stemma (S) kan vera ein fjerde person som står litt til sides for dei andre.
Personane kan gjerne bruka kvite vantar eller hanskar for å framheva hendene.

S: Gud gav oss hender – Dei to strekkjer hendene sine fram

S: Hender til å byggja med – Dei knyter hendene og byggjer dei på kvarandre

S: Hender til å skapa med – Dei fører hendene opp og ned, sidevegs, parallelt, i rektangel

S: Hender til å gje med – Personane gjer som om dei gjev kvarandre noko

S: Hender til å visa kjærleik med – Personane omfamnar kvarandre

S: Men så kom synda inn i verda, og hender som var meinte til å byggja med, reiv ned –            Byggjer og gjer så ei utslettande rørsle

S: Og hender som var meinte til å skapa med, øydela – Skaper, og gjer så ei utslettande rørsle

S: Og hender som var meinte til å gje med, tok – Rekkjer hendene mot kvarandre, og dreg dei så fort  tilbake

S: Og hender som var meinte til å visa kjærleik med, såra – Omfamnar kvarandre, men snur seg fort og irriterte bort

S: Så sende Gud son sin til verda for å gjenforeine desse hendene – Personen med ryggen til snur seg, og går fram med open famn og utstrekte armar

S: Men menneska nagla han til ein kross – Dei to personane tek kvar sin arm på den tredje og gjer som om dei naglar han/henne til ein kross

S: Der han døydde – Den tredje personen bøyer hovudet

S: Etter tre dagar stod han opp igjen, og no rekkjer han på nytt fram hendene sine – Personen kjem fram med utstrekte hender

S: Somme tek imot dei, medan andre snur seg bort – Den eine personen grip ei hand, den andre snur seg bort

S: KVA VIL SÅ DU GJERE MED DESSE HENDENE? – Personen går fram mot forsamlinga med utstrekte hender

SYNG TRO!                                                                       
Salmeboken i konfirmasjonstiden
Undervisningsopplegg (www.norsksalmebok.no/syngtro)
Av Inger Marie Lillevik

TITTEL: «Det er navnet ditt jeg roper» (N13 434)
TEMA
Å følgje Jesus, diakoni, nestekjærleik (kristen tru i praksis), sjølvbilete (livstolking og livsmeistring).

KVA VIL VI MED OPPLEGGET?
Med utgangspunkt i salmen «Det er navnet ditt jeg roper» vil vi utfordre konfirmantane til å tenkje over og arbeide med kva det vil seie å følgje Jesus. Salmen gir eit spennande utgangspunkt for samtale og refleksjon knytt til sentrale sider ved det kristne livet og det å vere menneske. Det er utarbeidd eit lite undervisningsopplegg til kvart vers.

TYPE SAMVÆR
Opplegget kan nyttast på ein eller fleire undervisningssamlingar. Det bør ikkje vere for mange på gruppa, helst ikkje meir enn 8–10 stk. Opplegget kan også nyttast som ei vandring med 5 stasjonar, til dømes på leir. Ein leiar følgjer då kvar gruppe.

INNHALD/BAKGRUNNSSTOFF
Salmen «Det er navnet ditt jeg roper», eller «Kallet» som den også kallast, er skriven av John Bell, skotsk prest og salmediktar med bakgrunn frå fellesskapet Iona i Skottland. Melodien er ein skotsk folketone, og salmen, slik vi finn den i Norsk salmebok 2013, er omsett til norsk av Hans-Olav Mørk.

ARBEIDSMÅTAR
Dette undervisningsmateriellet legg opp til aktivitetar og praktiske oppgåver saman med samtale og refleksjon – og sjølvsagt song.

Vers 1 NAMNET DITT

 

  • Alle får utdelt to fotspor (kopier opp to fotavtrykk til kvar konfirmant), eller la dei få teikne rundt sine eigne føter og klippe ut. På det eine fotavtrykket skriv dei namnet sitt, gjerne med farger og store bokstavar. Det andre fotavtrykket tek dei vare på. Det skal brukast seinare i samlinga.
  • Deretter får alle høve til å seie noko om sitt eige namn. Til dømes veit kanskje nokon kva namnet deira betyr eller kvifor dei har fått namnet sitt.
  • Les teksta om Sakkeus i Luk 19, 1-10 med fokus på orda: «Sakkeus skund deg og kom ned!» Jesus kallar Sakkeus ved namn, og ber han kome.
  • Spørsmål til samtale:

-          Korleis trur du det var for Sakkeus å høyre Jesus seie namnet sitt?

-          Korleis opplever du det når nokon hugsar namnet ditt?

-          Og korleis opplever du det når nokon ikkje hugsar kva du heiter («du der i den grøne genseren»)?

  • Gud kjenner oss, og han kallar oss ved namn. Jes 43, 1 («Eg har kalla deg ved namn, du er min»). I kyrkja vart namnet vårt sagt fram den dagen vi vart døypte. Frå då av vart vi og namnet vårt knytt til Jesus. Vi er døypte til å høyra til hos han. I Jesu auge er vi ikkje «han eller ho i den grøne genseren». Han kjenner oss og kallar oss til å følgje han, å gå i hans fotspor.
  • Syng 1. vers av «Det er navnet ditt jeg roper».

Vers 2 Å VERE EIN «FOLLOWER»

  • «Followers» er eit kjent ord frå sosiale medium. Lag ei liste saman over nokre av dei personane (både idol og vener) konfirmantane følgjer på sosiale medium.
  • Snakk så saman om: Kva er ein «follower» på sosiale medium? Kva gjer ein follower? Kvifor byrjar ein å «følgje» nokon?
  • Les Matt 4, 18-22 om når Jesus kallar dei første læresveinane.
  • Spørsmål til samtale:

-          Kva trur du Jakob og Johannes tenkte då dei gjekk ifrå jobben sin (og til og med far sin) og byrja å følgje Jesus?

-          Peter, Andreas, Jakob og Johannes gjekk frå å vere fiskarar til å verte «followers» (læresveinar). Kvifor trur du dei valde å følgje Jesus? Og korleis trur du kvardagen deira vart?

-          Kva slags opplevingar og hendingar fekk læresveinane til Jesus vere med på? Kva slags folk møtte dei?

  • Medan ein «follower» på sosiale medium passivt kan følgje med på kva andre gjer, er det å følgje Jesus noko aktivt. Vi kan ikkje gå saman med Jesus på same måte som læresveinane, men vi kan ta med oss Jesus ut i kvardagen vår, og gjere «Jesus-gjerningar» der vi er.
  • Syng vers 2.

Vers 3 DEI SOM VI STENGJER UTE

  • Les saman forteljinga om Frans av Assisi og den spedalske (sjå vedlegg nedanfor), eller likninga om den miskunnsame samaritanen (Luk 10, 26-37).
  • Snakk saman om:

-          Kven er vår tids spedalske/utstøytte?

-          Kva slags reaksjonar vil du få om du støttar nokon som andre vender ryggen til?

  • Frans av Assisi kyssa den spedalske, noko som var heilt utenkjeleg for folk å gjere. Handlingar talar ofte sterkare enn ord.
  • Be alle om å ta fram det andre fotavtrykket.

-          Kva kan du konkret gjere for å støtte nokon som vert utstøytt? Skriv den konkrete handlinga på fotavtrykket.

  • Syng vers 3.

 

 

 

Vers 4 PERFEKTE ELLER EKTE?

  • Ordleik: Del ut 8 ark. På kvart ark står det ein bokstav, som når dei vert sett saman rett, dannar ordet PERFEKTE. Konfirmantane skal sette saman bokstavane til eit ord. Ein kan godt dele dei inn i 2–3 lag og la dei konkurrere om kven som først finn ordet. Når dei har klart oppgåva, kan bokstavane hengast opp på veggen, på ei snor eller liknande.
  • «Will you love the ’you’ you hide?» Slik byrjar det 4. verset av salmen på engelsk. Alle har vi noko i livet vi ikkje er så stolte av, noko vi helst vil skjule for andre. Samstundes jaktar vi på det perfekte. Gjennom reklame, sosiale medium og på mange andre arenaer vert vi fortalde at det perfekte finst der ute, og at det er oss det er noko gale med dersom vi ikkje klarer å nå dit.

Will you come and follow me if I but call your name? (Hymns in English nr. 48)

4 Will you love the ‘you’ you hide

if I but call your name?

Will you quell the fear inside

and never be the same?

Will you use the faith you’ve found

to reshape the world around,

through my sight and touch and sound

in you and you in me?

 

  • Snakk saman om:

-          Korleis vert du påverka av jaget etter det perfekte?

-          Kva slags bilete får du av livet til dei du følgjer på sosiale medium?

-          Korleis er det å ha det perfekte som mål i livet?

  • Sjå på ordet de har hengt opp. Be konfirmantane ta vekk dei 4 første bokstavane og kaste dei i søpla. Då står dei att med ordet EKTE.
  • Gi konfirmantane høve til å kommentere dei to orda.
  • «Will you love the ’you’ you hide?» – Å følgje Jesus er å få «kaste i søpla» det perfekte, å få vere den du er, slik du er skapt – «tross din tvil og selvforakt».
  • Syng vers 4

Vers 5 SVARET

  • «Vil du»? 14 gonger kjem spørsmålet i songen. I det siste verset kjem svaret «Jeg vil».
  • Les det 5. verset.
  • Bruk ein papirrull og lag ein veg.
  • Be konfirmantane skrive inn dei 5 versa på vegen, med god plass mellom kvart vers. Alternativ: Kopier dei 5 versa i stor skrift, klipp ut og lim på vegen.
  • Så kan konfirmantane lime på sine to fotspor på vegen, innimellom versa.
  • La konfirmantane få høve til å seie noko om korleis dei opplever det at deira namn står på vegen.
  • Vegen kan så hengast opp.
  • Syng vers 5.

 

Vedlegg til v. 3

Frans og dei spedalske (frå Wikipedia)

Dei spedalske var utstøytte i mellomaldersamfunnet, og folk både frykta og forakta dei som var sjuke. Det var strenge reglar for korleis dei skulle oppføre seg overfor resten av samfunnet for å isolere seg frå dette. Utanfor Assisi var det fleire lasarett som dei spedalske kunne bu i; dei var rekna som daude for denne verda.

Frans delte den same avskyen overfor dei spedalske som andre folk i samtida. Han gjorde alt for å unngå dei, og om han gav dei almisser, var det alltid gjennom ein mellommann. Sjølv snudde han seg bort og heldt seg for nasen. Men han opplevde at avskyen for spedalske og andre vanføre menneske stengde for den andelege utviklinga hans.

Under bøn fekk han bod om å snu ryggen til det som før hadde vore til glede, og heller gjere til glede det som han før hadde avskydd. Då han ein dag møtte ein spedalsk på vegen utanfor Assisi, bestemte han seg for å gjere noko radikalt med si eiga oppfatning: Han gav sjølv ein mynt til den sjuke, og kyssa den forkrøpla handa hans. For å få bukt med sin eigen avsky mot dei sjuke budde han hos dei ei tid, gav dei almisser og kyssa alltid hendene til kvar av dei. Slik overvann han frykta for dei sjuke, og han fekk rom for å utvikle seg åndeleg.

Det han før hadde avskydd, var blitt ei glede. Frans orienterte seg sterkare mot dei aller svakaste og utstøytte i samfunnet. Når Frans kom til ein by, vart han vel fagna, dei ringde med klokkene og storgleddest kring han.

 

 

 

SYNG TRO! 
Salmeboken i konfirmasjonstiden
Undervisningsopplegg (www.norsksalmebok.no/syngtro)
Av Berit Frøydis Svineng Johnsen

Samisk – sørsamisk

TITTEL:
Aejlies gåatan båetebe laavloen / Fyll Guds hus med sang til hans ære (N13 439 – Ss, Bm)

TEMA : Gudstjeneste, lovsang

HVA VIL VI MED OPPLEGGET?
Gi et innblikk i sørsamiske salmer i salmeboka. Gjennomgå en sørsamisk salme som knytter seg til gudstjenestens ulike deler.

INNHOLD/BAKGRUNNSSTOFF

Salmen «Aejlies gåatan båetebe laavloen» er skrevet av Anne-Grethe Leine Bientie i 2009.
Anne-Grethe er forfatter og kulturformidler, bosatt midt i Snåsa i det sørsamiske området.

Salmen er oversatt til norsk av Vidar Kristensen i 2013.

Melodien er skrevet av kirkemusiker Karin Eline Hartviksen i 2009. Også hun er bosatt i Snåsa. Melodien ble opprinnelig skrevet som et preludium til en gudstjeneste som ble holdt på Samefolkets dag i 2009.
HVA SOM INSPIRERTE MEG TIL Å SKRIVE DENNE TEKSTEN

Av Anne-Grethe Leine Bientie

Det som aller først inspirerte meg til å skrive salmeteksten, var at organisten vår, Karin Eline, hadde laga en så vakker melodi – og denne melodien hadde ingen tekst. Klart melodien måtte få en tekst! Ganske raskt så jeg for meg mange mennesker komme inn i kirka for å feire gudstjeneste. I fantasien min kom alle syngende inn kirka. Dette var jo et flott indre syn for en tekstforfatter! Deretter så jeg for meg mye av det som skjer i gudstjenesten – og hele tiden var folket glade og begeistra over det som skjedde. Derfor fortsatte de å synge. Da teksten min var ferdig, tenkte jeg at man jo ikke trengte å synge ALLE versene. Menigheten kunne for eksempel synge det verset som handler om nattverden (v. 5) mens de gikk fram for å motta nattverden, eller de kunne synge om «ordet» (v. 3) like før prekenen. Men hittil har jeg bare opplevd at salmen er blitt sunget med alle versene etter hverandre. Kanskje de synes at melodien er så vakker at de ikke greier å la være å synge alt på én gang?

Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå (Engerdal kommune i Hedmark) i sør. Dette er områdene på begge sider av grensen mellom Norge og Sverige.
Den sørsamiske befolkningen på norsk og svensk side utgjør en minoritet som bor spredt på et stort og utstrakt område.

Det sørsamiske språket er et eget språk, og er i slekt med lulesamisk, nordsamisk og østsamisk (skoltesamisk). Disse samiske språkene snakkes lenger nord og øst i Sapmi (Sameland) på norsk side.

Det er en egen samisk menighet i sørsamisk område. Den har samme utstrekning som det sørsamiske geografiske område.

Det utgis et eget sørsamisk kirkeblad, «Daerpies Dierie», fire ganger i året, i et samarbeid mellom samiske menigheter i sørsamisk område i Norge og Sverige.

Sørsamisk uttale – hvordan?

– For de fleste ord: uttales omtrent slik det står skrevet!

– Bokstaven h uttales som i det norske ordet «hest»; altså bare som et lite pust.

– Bokstaven ï er en mørk i, som en mellomting mellom y og i (ikke viktig, du kan godt si en vanlig «i»).

– Lange vokaler skrives med to vokaler: Eks.: ae (uttale: lang æ) / aa (uttale: lang a) / ee (uttale: lang e). For øvrig: De andre lange vokalene er litt problematiske å beskrive her, så forsøk å dra de to vokalene sammen til én lyd.

– ng (den vanskeligste lyd på sørsamisk!) uttales omtrent som i det norske ordet BANG!

– dov = din/ditt, uttale: «do», ev. med en umerkelig avrunding henimot bokstaven v. Den sikreste uttale for nybegynnere: «do».

ARBEIDSMÅTER/OPPGAVER

Samisk – sørsamisk

  • Hvor mange salmer finnes på sørsamisk i Norsk salmebok 2013? Se registeret for salmer bakerst i salmeboka, side 1422.
  • Finn en julesalme på sørsamisk i salmeboka.
  • Finn ut mer om Samefolkets dag. Når er den på året? Hvordan feires den? Hva skjer i kirken den dagen?

Salmen «Aejlies gåatan båetebe laavloen»:

Vers 1
Her finnes ordet Aejlies på sørsamisk, som på norsk betyr «hellig».
Her finnes også ordet Jupmele på sørsamisk, som på norsk betyr «Gud».

Benevnelsene «hellig» og «Gud» er sentrale i kristendommen.

  • Hvordan skrives disse ordene på andre språk, f.eks. engelsk, tysk, og andre språk som du kommer på?
  • Hva er hellig for deg? Tegn eller lag noe som uttrykker hva som er hellig.
  • Finn en salme på sørsamisk som har Jupmele i teksten. Bruk salmeoversikt over salmer på sørsamisk (side 1422 i salmeboken), eller søk på app «Norsk salmebok».

Vers 2
Tjoevkesh – lys
Finn Salme 119, vers 105 i Salmenes bok i Det gamle testamente. Les verset om lys og lykt. Hva er lyset i ditt liv? Hvordan kan du være et lys for andre?

Vers 3
Baakoeh – Ordet
Hvem er Ordet? Slå opp i Det nye testamente, Johannesevangeliet 1,1-10. Ved hvilken høytid i kirkeåret leses disse versene?

Vers 4
Beetneh-sjïelem – offer
Hva er Guds offer for oss? Hva er ditt offer til Gud?

Vers 5
Vïjnem, laejpiem – Brød og vin ble gitt oss av nåde.
Når skjer det? Se katekismen/nattverden på s. 1274 i salmeboken. Samtal om hva vi får del i i nattverden.

Vers 6.
Vaedtsebe laavloen – går vi syngende
Gjennom hele salmen gjentas «laavloen» – «syng for Herren» – mange ganger. Lovsang er et sentralt ledd i gudstjenesten. Hvorfor synger menigheten lovsang? Hva betyr lovsang for deg?

 

 

 

SYNG TRO!                                                                                   
Salmeboken i konfirmasjonstiden
Undervisningsopplegg (www.norsksalmebok.no/syngtro)

Av Kristin Vold Nese

TITTEL: «Nærmere deg, min Gud» N13 471 (Bm, Nn)

TEMA
kirkerommet (primært alteret), døden, engler, Jakob

(livstolking og livsmestring)

 

HVA VIL VI MED OPPLEGGET? 

Salmen viser på en god måte noe om alterets betydning i kirken.
Det er også en salme som forteller om samhørigheten med den verdensvide kirken.
Konfirmantene lærer om Jakob fra Det gamle testamente, og salmen beskriver englene.
Salmen åpner for refleksjon.

 

TYPE SAMVÆR 

Salmen passer godt i grupper på 10–15 stykker, på en leir eller en i enkelttime i den lokale kirke.
I undervisningen er det fint å ha med flere som kan salmen, gjerne en som kan spille gitar eller piano. Den som leder gruppen, bør kunne salmen godt.
Det er en fordel å ha undervisningen helt fremme ved alteret, med lysene tent. Og det er fint å ha med levende blomster.

 

INNHOLD/BAKGRUNNSTOFF

«Nearer, my God, to thee» er en britisk salme. Melodien har ikke så stort omfang, og man kan unngå «stemmeknekket». Den er derfor ganske lett å synge. Salmen kan spilles på piano, orgel og er flott med et band. Akkordene står i besifringssalmeboken (den med spiralrygg).

Salmen er kanskje kjent for konfirmantene fra filmen «Titanic». Et klipp fra denne filmen kan være en god inngang til å jobbe med salmen.

 

Teksten er skrevet av Sarah F. Adams i 1840, og melodien er skrevet av Lowell Mason i 1856.
Bernt Støylen skrev den første norske oversettelsen (Nn) 1906, og Gustav Jensen (Bm) 1915. 

 

ARBEIDSMÅTER

 A

Hvis man har tilgang til TV, kan man vise klippet fra filmen «Titanic» der salmen spilles.
Hvorfor spiller strykerne en salme når skipet holder på å synke? Hva slags musikk har de spilt før på kvelden? Hvorfor kan de ha valgt denne salmen?
Les teksten, syng salmen og snakk sammen om hva salmen handler om.

Når det skjer en trafikkulykke, og vi mister noen vi er glad i – hva gjør vi da? Dersom det er mulig, drar mange dit ulykken skjedde. Vi legger ned blomster, tenner lys og legger gjerne ut et bilde av den som er død. Vi står sammen på stedet, noen ganger synger vi sammen. Noen synger kanskje sanger som den som er død, var glad i.
I kirken har vi et sted som er spesielt hellig. Der setter vi blomster, vi tenner lys, og det er gjerne et bilde ved stedet. Hvor er det?
ALTERET er et av kirkerommets viktigste steder. 

 

C
Les fortellingen om Jakob og englene fra Første Mosebok 28, 10-19.

 

D
Syng gjerne salmen på engelsk først. Mange ungdommer liker godt å synge salmer på engelsk – kanskje de opplever den som mer åpen?

 

Nearer, my God, to thee, nearer to thee!

E'en though it be a cross that raiseth me.

Still all my song shall be:
“Nearer, my God to thee,

Nearer my God to thee, nearer to thee!“

 Though, like the wanderer, the sun gone down,

darkness be over me, my rest a stone;

yet in my dreams I'd be
nearer, my God, to thee,

nearer, my God, to thee, nearer to thee!

 

There let the way appear steps unto heav'n;

all that thou sendest me in mercy giv'n:

angels to beckon me
nearer, my God, to thee,

nearer, my God, to thee, nearer to thee!

 

Then, with my waking thoughts bright with thy praise,

out of my stony griefs Bethel I'll raise:

So by my woes to be
nearer, my God, to thee,

nearer, my God, to thee, nearer to thee!

 

Or if on joyful wing, cleaving the sky,

sun, moon, and stars forgot, upwards I fly,

still all my song shall be:
“Nearer, my God, to thee,

nearer, my God, to thee, nearer to thee!”                        Hymns in English, nr. 50

 

Syng deretter salmen på norsk (N 13 471).

 

Denne salmen egner seg best å synge i sammenheng. Versene er nært knyttet sammen.
Etter at man har sunget den (på norsk og/eller engelsk), kan man samtale om noen av følgende spørsmål:

 E
Spørsmål til samtale

  • «Nærmere deg, min Gud». Hvordan forstår dere denne formuleringen? Er den et uttrykk for lengsel? En bønn? Et rop om hjelp? Eller …?
  • Hva er et lodd (vers 5)? Se Salmenes bok, Salme 16, vers 5.
  • Er det viktig å ha et fast punkt i livet? Har vi noe felles med Jakob? Han strevde med livet sitt. Må vi være perfekte for å være med i kirken?
  • Hva tenker dere om engler? Har vi englevakt bestandig? Også når vi dør?
  • Jakob så englene stige opp og ned ved stenen, ved alteret. Er alteret i vår kirke hellig?
  • Hva mener dere er grunnen til at denne salmen har beholdt sin popularitet gjennom mer enn 150 år, og er kjent og kjær for så mange mennesker i hele verden, også i dag?
     

Avslutt gjerne samlingen med at konfirmantene kommer helt frem til alteret, og tenner hvert sitt lys (eller noen lys) som settes på alteret.

 

 

 

 

SYNG TRO!                                                                                               
Salmeboken i konfirmasjonstiden
Undervisningsopplegg (www.norsksalmebok.no/syngtro)
Av Fredrik Røste Haugen
TEMA: Treenigheten og den apostoliske trosbekjennelsen
HVA VIL VI MED OPPLEGGET?
Dette opplegget har en tilnærming til undervisning som legger seg opptil en sosiokulturell læringsteori. Det vektlegger derfor arbeid i grupper og samtale som en viktig del av undervisningen. Undervisningen er bygget opp slik at underviser starter med en innledning til tema (i denne undervisningen treenigheten og den apostoliske trosbekjennelse).
Deretter deles gruppen opp i mindre grupper som får salmer som de skal lese, og diskutere og vurdere om salmene sier noe om treenigheten, og hvordan den forholder seg til den apostoliske trosbekjennelsen.
For denne undervisningen kan det velges blant disse salmer i Norsk salmebok 2013:
239 Fader, du har skapt meg
240 Måne og sol
241 Biejjiem jih askem / Solen och månen
242 Vi tror på Skaperen, Gud
243 Gud skapte lyset og livet og meg
276 Alene Gud i himmerik
308 Nå la oss takke Gud
681 God of creation / Gud, som oss skaper
Etter at konfirmantene har diskutert i grupper og ev. har øvd på salmen, skal gruppene ha et lite fremlegg hvor de presenterer salmen og deler noen refleksjoner rundt innholdet og forholdet til trosbekjennelsen.
TYPE SAMVÆR
Undervisningen utføres i et lokale hvor det er lett å ha samtalegrupper.
Ideelt antall i hver gruppe er 5–7. Det bør ikke være færre enn 3 eller flere enn 10. Det bør heller ikke være så mange grupper at de går lei av å høre på hverandres fremføringer.

INNHOLD/BAKGRUNNSSTOFF

Treenigheten
I kristen tro tror vi på en treenig Gud, det vil si at vi tror på Gud, Jesus og Den hellige ånd som tre «stemmer» fra den samme Gud. Treenigheten definerer Gud som ett vesen, men tre personer: Faderen, Sønnen og Den hellige ånd.

Treenigheten kan forklares ved hjelp av en trekant, hvor trekanten er Gud og de tre hjørnene er Gud som Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Faderen er hverken Sønnen eller Ånden, og de er heller ikke Faderen, men alle er Gud.

 

7

Trosbekjennelse
For kristne kirker er treenigheten viktig, men det har opp gjennom historien vært vanskelig å forstå, og være enige om, hva man egentlig tror på når man er kristen. Derfor ble det tidlig i den kristne kirke utformet forskjellige trosbekjennelser som definerer hva troen inneholder.
I alle gudstjenester i Den norske kirke fremsies en trosbekjennelse. Den vanligste er den apostoliske trosbekjennelsen. Den skal vi sammen lese nå, og så skal vi lese en forklaring av den etterpå (se salmeboken s. 1268 (Bm) og 1280 (Nn)).

Den apostoliske trosbekjennelsen
Jeg tror på Gud Fader, den allmektige,
himmelens og jordens skaper.
Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre, 
som ble unnfanget ved Den hellige ånd,
født av jomfru Maria,
pint under Pontius Pilatus,
korsfestet, død og begravet,
for ned til dødsriket,
stod opp fra de døde tredje dag,
for opp til himmelen,
sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd,
skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.

 

Jeg tror på Den hellige ånd,
en hellig, allmenn kirke,
de helliges samfunn,
syndenes forlatelse,
legemets oppstandelse 
og det evige liv.
Amen.

Luthers forklaring til den apostoliske trosbekjennelse: 
1) Jeg tror at Gud har skapt meg og alle andre skapninger. Han har gitt meg kropp og sjel, fornuft og alle sanser, og holder dette ved lag. Han gir meg klær og sko, mat og drikke, hus og hjem, ektefelle og barn, jord og buskap, og alt jeg trenger fra dag til dag. Han verner meg mot alle farer og vokter meg mot alt ondt. Alt dette gjør han bare av faderlig godhet og guddommelig barmhjertighet uten at jeg har fortjent det eller er verdig til det. For alt dette skylder jeg å takke og love ham, tjene og lyde ham.

2) Jeg tror at Jesus Kristus er min Herre, sann Gud født av Faderen fra evighet, og sant menneske, født av jomfru Maria. Han har gjenløst meg fortapte og fordømte menneske, frikjøpt og frelst meg fra alle synder, fra døden og fra djevelens makt, ikke med gull eller sølv, men med sitt hellige og dyre blod, og med sin uskyldige lidelse og død. Dette har han gjort for at jeg skal være hans egen, leve under ham i hans rike, og tjene ham i evig rettferd, uskyld og salighet, liksom han har stått opp fra døden og lever og regjerer i evighet.

3) Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus eller komme til ham, min Herre. Men Den hellige ånd har kalt meg ved evangeliet, opplyst meg med sine gaver, helliggjort meg og holdt meg fast i den sanne tro. På samme måte kaller, samler, opplyser og helliggjør han hele den kristne kirke på jorden, og bevarer den hos Jesus Kristus i den ene sanne tro. I denne kristne kirke tilgir han daglig alle synder hos meg og hos alle som tror. På den ytterste dag skal han vekke opp meg og alle døde, og gi meg og alle som tror på Kristus, evig liv.

ARBEIDSMÅTER

Gruppene deles i grupper på minimum 3 personer og maksimum 10. De forskjellige gruppene får utdelt hver sin salme, og får som oppgave å

  • lese og ev. også synge salmen,
  • diskutere hva i teksten som sier noe om treenigheten,
  • hvordan forholder den seg til trosbekjennelsen? Hva er likt, og hva er ev. forskjellig?

Etter en halv time med diskusjon skal gruppene legge frem for hverandre det de har kommet frem til, og ev. også synge salmen for hverandre.

Etter at gruppene har hatt sine fremlegg, bør de andre få mulighet til å stille spørsmål og komme med egne refleksjoner. Der hvor konfirmantene ikke kan svare, eller svarer kort, kan underviser tilføye. Når alle gruppene har hatt sine fremlegg, avslutter underviser med en oppsummering av timen, stiller og tar imot spørsmål som konfirmantene ev. måtte ha.

SPØRSMÅL TIL SAMTALE

Underviser bør underveis i samtalene gå rundt og veilede refleksjonen som foregår. Han/hun bør etterstrebe at konfirmantene kommer frem til ting selv, men kan til en viss grad være med å gi refleksjonen retning.

Aktuelle spørsmål til refleksjonsdelen kan være:

  • Finnes det tematiske likheter mellom salmen og trosbekjennelsen?
  • Finnes det noen likheter i oppbygningen av dem?
  • Hvordan forholder teksten seg til trosbekjennelsen?
    (Eks.: I salme 240 «Måne og sol» sier 1. vers at Gud skapte måne, sol, skyer, vind, blomster, barn. Og i 1. del i trosbekjennelsen sies det: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.» Her er det altså en sammenheng, men det brukes litt forskjellige ord. Hjelp konfirmantene til å sette ord på forskjellene og likhetene.)

Spørsmål til oppsummering:

  • Det første og viktigste spørsmål er å høre hva konfirmantene selv sitter igjen med etter timen, og hva de ev. har av spørsmål.
  • Har konfirmantene etter timen fått en oppfattelse av at salmer er mer enn bare sanger? At de også har tekster som uttrykker tro? At vi synger troen vår?
  • Kan noen med egne ord formulere hva treenigheten er?
  • Hva er en trosbekjennelse?
  • Har konfirmantene fått noen nye tanker om hva en salme er? Ev. hva?

Timen avsluttes med at alle leser en trinitarisk velsignelse sammen:
Nr. 46 i salmebokens bønnebok, s. 1151:
Velsign oss, Gud Fader.
Velsign oss, Guds Sønn.
Velsign oss, Guds hellige Ånd.

Eller nr. 49, s. 1151:
Velsignelsen fra Gud, vår Skaper,
Jesus Kristus, vår Befrier,
og Den hellige ånd, vår Livgiver,
være med oss alle.

SYNG TRO!
Salmeboken i konfirmasjonstiden
Undervisningsopplegg (www.norsksalmebok.no/syngtro)

Av Kristin Vold Nese, Sindre Eide og Estrid Hessellund

TEMA

Salmetreet

HVA VIL VI MED OPPLEGGET?

«Salmetreet» er et pedagogisk redskap som kan brukes når menigheten velger ut salmer og setter opp sin egen «salmekanon», med henblikk på salmer til bruk i konfirmasjonsundervisningen.
Se veiledningsheftet «SYNG TRO!» Salmeboken i konfirmasjonstiden (s. 37–43).

 

METODIKK
Hva er et salmetre?

Tenk deg at alle salmene våre er som et tre – med røtter, stamme, grener og blader.
Røttene er de uunnværlige salmene fra kirkens arv, som f.eks. fra Luther og Petter Dass.

Stammen er andre sentrale kjernesalmer fra kirkens arv og nyere salmer med et viktig trosinnhold. Grenene er nyere salmer som har overlevd noen tiår, og som har vist seg bærekraftige. Og så har vi alle de vakre bladene. Det er salmer som vi nyter en stund for så å la dem fly med vinden.

Vi som jobber med salmer, kjenner fort om vi synger en salme som er som et blad. Vi lærer og liker den med en gang, og den har en funksjon som gir oss noe en stund. Men den varer ikke så lenge. Dernest synger vi en salme som er dypt rotfestet i oss: «Herre Gud, ditt dyre navn og ære». Når vi synger den, klinger flere generasjoner med, både når det gjelder teksten og de religiøse folketonene. Vi merker røttene!

Et tre består av rot, stamme, grener og blader. Skal vi som underviser konfirmanter, bare lære dem «bladsalmene»? De blåser jo fort bort med vinden …
Bør vi ikke også overlevere salmer som ungdommene kan bære med seg hele livet?

Vi mener at et salmetre er ufullstendig hvis det ikke har salmer på alle treets bestanddeler.

 

Lag salmekanon og salmetre
I veiledningsheftet «SYNG TRO!», side 37–43, står det et avsnitt om SALMEKANON. Her finnes også et forslag til salmer i en salmekanon for konfirmasjonstiden (se nedenfor).
Et konkret tips: Be hver enkelt i staben og hver enkelt konfirmantleder om å lage en liste med de viktigste salmene de mener konfirmantene bør bli kjent med i løpet av konfirmasjonstiden. Del deretter hverandres lister. På bakgrunn av disse, lag en liste med 15–20 salmer som konfirmantene skal møte i løpet av året.
Det kan bli en ganske spennende prosess, som sikrer mangfoldet og som forhåpentlig bidrar til bevisstgjøring rundt dette for alle som jobber med konfirmanter.

Tegn et tre (på et stort ark eller en tavle) med plass til 15–20 «post it»-lapper.
Når dere var valgt salmer, skriv tittel og salmenummer på «post it»-lappene, og plasser dem på SALMETREET – på røtter, stamme, grener og blader. Dette er et redskap til å sjekke om dere har salmer på alle treets bestanddeler.
Presenter salmetreet for konfirmantene i løpet av undervisningstiden.

 

Forslag til salmer i en salmekanon for konfirmasjonstiden
Salmene er ordnet kronologisk etter nummer i N13. Stikkord til tematikk er angitt til hver salme.
Bm = bokmål, Nn = nynorsk, Ns = nordsamisk, Ss = sørsamisk, Ls = lulesamisk, Kv = kvensk, La = latin, Eng= engelsk
Hvor mange salmer konfirmasjonstidens salmekanon inneholder, vil være forskjellig fra sted til sted. Vi anbefaler minimum 15 salmer.
Her er satt opp en liste over salmer som kan velges. Bruk listen som et utgangspunkt. Kanskje velges det blant disse, eller listen setter dere på sporet av andre salmer som dere ønsker å ha med.

 

1: Herre Gud, ditt dyre navn og ære (Bm) (+ 278 og folketonene)

– 1. trosartikkel, skaperverkets storhet.

25: Tenn lys! Et lys skal brenne (Bm, Nn)

– Advent/jul. Rettferd og fred.

26: Solbarn, jordbarn (Bm)

– Ulike livsvilkår, håp og fred.

48: Deilig er jorden (Bm, Ns, Ss, Kv)

– Jul, lovsang, menneskelivet.

66: Gullet buori saga mii / Høyr den gode tidend (Ns, Nn)

– Jul. Jesus, vår frelser. 2. trosartikkel.

117: Se, vi går opp til Jerusalem (Bm)

– Fastetid, Kristi lidelse/frelsesverk, påske.

197: Deg være ære (Bm)

– Påske, oppstandelse/evig liv. 2. trosartikkel.

232: I all sin glans nu stråler solen (Bm)

– Pinse, 3. trosartikkel.

240: Måne og sol, skyer og vind (Bm, Nn)

– Tro, treenighet, lovsang.

287: Du er hellig. Du er hel (Bm)

– Guds storhet, lovsang.

295: Jupmelen giele/Skaperens stemme (Ss, Bm)

– 1. trosartikkel, skaperverket.

319: Lær meg å kjenne dine veier (Bm)

– Bønn, undring, Guds omsorg og kjærlighet.

326: Gud, lær meg å se (Bm)

– Guds omsorg og ledelse, bønn, konfirmasjon.

339: Skriv deg, Jesus, på mitt hjerte (Bm, Ns)

– 2. trosartikkel. Jesus, vår frelser.

384: Laudate omnes gentes / Syng lovsang hele jorden (La, Bm, Nn, Ns)

– Lovsang, takk.

389: Lord, I lift your name on high (Eng, Bm)

– Lovsang, takk og tilbedelse.

414: Så ta da mine hender (Bm, Nn)

– Lengsel, trøst, trygghet, håp.

434: Det er navnet ditt jeg roper (Bm)

– Tro, etterfølgelse, diakoni.

439: Aejlies gåatan båetebe laavloen / Fyll Guds hus med sang til hans ære (Ss, Bm)

– Gudstjeneste, lovsang.

464: Velt alle dine veier (Bm, Nn)

– Sorg, tap, trygghet, Guds omsorg (velg eventuelt ut sentrale vers).

466: Sorgen og gleden de vandrer til hope (Bm)

– Livets kontraster, sorg og glede, trengsel og trøst.

471: Nærmere deg, min Gud (Bm, Nn)

– Vandring, lengsel, trøst.

479: Fordi han kom og var som morgenrøden (Bm)

– Trengsel og nød, trøst og håp. Kristi frelsesverk.

482: Deg å få skode (Nn)

– Trygghet og glede, evig liv.

492: Ein fin liten blome (Nn)

– Livet fra vugge til grav, menneskeverd.

494: Jeg er i Herrens hender (Bm, Ss)

– Trygghet, Guds omsorg, kveld, ved livets slutt.

504: Vi er barn av lys og skygge (Bm)

– Menneskeverd, likeverd.

512: Kom, Hellig Ånd med skapermakt (Bm, Nn, Ns, Ls)

– Den hellige ånd, pinse, 3. trosartikkel.

521: Som vinden stryker (Bm, Ns)

– Den hellige ånd, Åndens frukter, pinse, 3. trosartikkel.

564: Som barn i ditt hus (Bm)

– Gudstjeneste, fellesskap, forbønn.

569: Guds ord, det er vårt arvegods (Bm, Nn)

– Guds ord. Formidling fra slekt til slekt.

586: Fylt av glede (Bm, Ns, Ss)

– Dåp, trygghet, Guds omsorg.

608: Når vi deler det brød som du oss gir (Bm)

– Nattverd, fellesskap, lovsang.

624: Må din vei komme deg i møte (Bm)

– Bønn, velsignelse, trygghet.

651: Kjærlighet fra Gud (Bm, Ls)

– Kjærlighet, Guds fred, vigsel.

671: Da jeg trengte en neste, var du der (Bm)

– Omsorg for andre, nestekjærlighet, diakoni.

678: Vi rekker våre hender frem (Bm)

– Nestekjærlighet, diakoni.

697: Der det nye livet lever (Bm)

– Etterfølgelse, misjon.

715: Gud, du er rik (Bm)

– Forvalteransvar, ærefrykt for livet.

738: Noen må våke i verdens natt (Bm)

– Trygghet, rettferd, fred.

818: O, bli hos meg (Bm, Nn)

– Kveld, lys/mørke, håp i møte med døden.

844: No livnar det i lundar (Nn)

– Vår, pinse, Guds ord, kirken.

882: Eg veit i himmerik ei borg (Nn)

– Døden, det evige livet, det kristne håp.

Konfirmantledere i samiske og kvenske områder vil også måtte gjøre bruk av sine egne salmebøker:
Nordsamisk salmebok: Sálbmagirjii og Sálbmagirjii II (Verbum Forlag 2005)
Lulesamisk salmebok: Julevsáme Sálmmagirjje (Svensk Verbum Förlag 2005)
Hefter med sørsamiske liturgier finnes, men ikke egen sørsamisk salmebok.

SYNG TRU!
Salmeboka i konfirmasjonstida
Undervisningsopplegg (www.norsksalmebok.no/syngtru)

Av Kristin Vold Nese, Sindre Eide og Estrid Hessellund

TEMA

Salmetreet

KVA VIL VI MED OPPLEGGET?

«Salmetreet» er ein pedagogisk reiskap som kan brukast når kyrkjelyden vel ut salmar og set opp sin eigen salmekanon med tanke på salmar til bruk i konfirmasjonsundervisninga. Sjå rettleiingsheftet «SYNG TRU!» Salmeboka i konfirmasjonstida (s. 37–43).

 

METODIKK
Kva er eit salmetre?

Tenk deg at alle salmane våre er som eit tre – med røter, stamme, greiner og blad.
Røtene er dei umistelege salmane frå den kyrkjelege arven, til dømes frå Martin Luther og Petter Dass. Stammen er andre sentrale kjernesalmar frå den kyrkjelege arven og nyare salmar med eit viktig trusinnhald. Greinene er nyare salmar som har overlevd nokre tiår, og som har vist seg å vera berekraftige. Og så har vi alle dei vakre blada. Det er salmar som vi nyt ei stund før vi lèt dei fly med vinden.

Vi som arbeider med salmar, kjenner fort om salmen vi syng, er som eit blad. Vi lærer og likar han med ein gong, og han har ein funksjon som gjev oss noko ei stund. Men det varer ikkje så lenge. Dernest syng vi ein salme som er djupt rotfest i oss: «Herre Gud, ditt dyre navn og ære». Når vi syng den, kling fleire generasjonar med, det gjeld både teksten og dei religiøse folketonane. Vi merkar røtene!

Eit tre har rot, stamme, greiner og blad. Skal vi som underviser konfirmantar, berre læra dei «bladsalmane»? Dei blæs jo fort bort med vinden … Bør vi ikkje òg overlevera salmar som ungdomane kan bera med seg heile livet? Vi meiner at eit salmetre er ufullstendig dersom det ikkje har salmar på alle delar av treet.

 

Lag salmekanon og salmetre
I rettleiingsheftet «SYNG TRU!», side 37–43, står det eit avsnitt om salmekanon. Her finst det òg eit framlegg til salmar i ein salmekanon for konfirmasjonstida (sjå nedanfor).
Eit konkret tips: Be kvar enkelt i staben og kvar enkelt konfirmantleiar om å laga ei liste med dei viktigaste salmane dei meiner konfirmantane bør bli kjende med i konfirmasjonstida. Del så listene med kvarandre. På bakgrunn av alle listene lagar de ei liste med 15–20 salmar som konfirmantane skal møta gjennom året. Det kan bli ein nokså spennande prosess som sikrar mangfaldet, og som vonleg medverkar til å bevisstgjera alle som arbeider med konfirmantar, om dette.

Teikn eit tre (på eit stort ark eller ei tavle) med plass til 15–20 «post it»-lappar. Når de var valt salmar, skriv de tittel og salmenummer på lappane og plasser dei på salmetreet – på røter, stamme, greiner og blad. Dette er ein reiskap til å kontrollera om de har funne salmar på alle delar av treet.
Presenter salmetreet for konfirmantane i samband med undervisninga.

 

Framlegg til salmar i ein salmekanon for konfirmasjonstida
Salmane er ordna kronologisk etter nummer i N 13. Stikkord til tematikken er med for kvar salme.
Nn = nynorsk, Bm = bokmål, Ns = nordsamisk, Ss = sørsamisk, Ls = lulesamisk, Kv = kvensk, La = latin, Eng = engelsk.
Kor mange salmar salmekanonen i konfirmasjonstida kjem til å innehalda, vil vera ulik frå stad til stad. Vi rår til å velja minimum 15 salmar.
Nedanfor er det sett opp ei liste over aktuelle salmar. Bruk lista som eit utgangspunkt. Kanskje vil de velja mellom desse salmane, eller lista set dykk på sporet av andre salmar som de ynskjer å ha med.

 

1: Herre Gud, ditt dyre navn og ære (Bm) (+278 og folketonane)

– 1. trusartikkelen, stordomen i skaparverket

25: Tenn lys! Eit lys skal brenne (Nn, Bm)

– Advent/jul. Rettferd og fred

26: Solbarn, jordbarn (Bm)

– Ulike livsvilkår, håp og fred

48: Deilig er jorden (Bm, Ns, Ss, Kv)

– Jul, lovsong, menneskelivet

66: Gullet buori sága / Høyr den gode tidend (Ns, Nn)

– Jul. Jesus, vår frelsar. 2. trusartikkelen

117: Se, vi går opp til Jerusalem (Bm)

– Fastetid, Kristi liding / frelsesverk, påske

197: Deg være ære (Bm)

– Påske, oppstoda / evig liv. 2. trusartikkelen

232: I all sin glans nu stråler solen (Bm)

– Pinse, 3. trusartikkelen

240: Måne og sol, vindar og hav (Nn, Bm)

– Tru, treeining, lovsong

287: Du er hellig. Du er hel (Bm)

– Guds stordom, lovsong

295: Jupmelen gïele / Skaperens stemme (Ss, Bm)

– 1. trusartikkelen, skaparverket

319: Lær meg å kjenne dine veie (Bm)

– Bøn, undring, Guds omsorg og kjærleik

326: Gud, lær meg å se (Bm)

– Guds omsorg og leiing, bøn, konfirmasjon

339: Skriv deg, Jesus, på mitt hjerte (Bm, Ns)

– 2. trusartikkelen. Jesus, vår frelsar

384: Laudate, omnes gentes / Syng lovsong, heile jorda (La, Nn, Bm, Ns)

– Lovsong, takk

389: Lord, I lift your name on high (Eng, Bm)

– Lovsong, takk og tilbeding

414: Så tak då mine hender (Nn, Bm)

– Lengt, trøyst, tryggleik, håp

434: Det er navnet ditt jeg roper (Bm)

– Tru, etterfølging, diakoni

439: Aejlies gåatan båetebe laavloen / Fyll Guds hus med sang til hans ære (Ss, Bm)

– Gudsteneste, lovsong

464: Velt all din veg og vande (Nn, Bm)

– Sorg, tap, tryggleik, Guds omsorg (vel eventuelt ut sentrale vers)

466: Sorgen og gleden de vandrer til hope (Bm)

– Kontrastane i livet, sorg og glede, trengsel og trøyst

471: Nærare deg, min Gud (Nn, Bm)

– Vandring, lengsel, trøyst

479: Fordi han kom og var som morgenrøden (Bm)

– Trengsel og naud, trøyst og håp. Kristi frelsesverk

482: Deg å få skode er sæla å nå (Nn)

– Tryggleik og glede, evig liv

492: Ein fin liten blome (Nn)

– Livet frå vogge til grav, menneskeverd

494: Jeg er i Herrens hender (Bm, Ss)

– Tryggleik, Guds omsorg, kveld, ved slutten av livet

504: Vi er barn av lys og skygge (Bm)

– Menneskeverd, likeverd

512: Kom, Ande med di skaparkraft (Nn, Bm, Ns, Ls)

– Den Heilage Ande, pinse, 3. trusartikkelen

521: Som vinden stryk om mine kinn (Nn, Bm)

– Den Heilage Ande, Anden sine frukter, pinse, 3. trusartikkelen

564: Som barn i ditt hus (Bm)

– Gudsteneste, fellesskap, forbøn

569: Guds ord det er vår fedrearv (Nn, Bm)

– Guds ord. Formidling frå slekt til slekt

586: Fylt av glede over livets under (Bm, Ns, Ss)

– Dåp, tryggleik, Guds omsorg

608: Når vi deler det brød som du oss gir (Bm)

– Nattverd, fellesskap, lovsong

624: Må din vei komme deg i møte (Bm)

– Bøn, velsigning, tryggleik

651: Kjærlighet fra Gud (Bm, Ls)

– Kjærleik, Guds fred, vigsel

671: Da jeg trengte en neste (Bm)

– Omsorg for andre, nestekjærleik, diakoni

678: Vi rekker våre hender frem (Bm)

– Nestekjærleik, diakoni

697: Der det nye livet lever (Bm)

– Etterfølging, misjon

715: Gud, du er rik! (Bm)

– Forvaltaransvar, ærefrykt for livet

738: Noen må våke i verdens natt (Bm)

– Tryggleik, rettferd, fred

818: Å, ver hjå meg (Nn, Bm)

– Kveld, lys og mørke, håp i møte med døden

844: No livnar det i lundar (Nn)

– Vår, pinse, Guds ord, kyrkja

882: Eg veit i himmerik ei borg (Nn)

– Døden, det evige livet, det kristne håpet

Konfirmantleiarar i samiske og kvenske område vil òg måtta bruka sine eigne salmebøker:
Nordsamisk salmebok: Sálbmagirjii og Sálbmagirjii II (Verbum Forlag 2005)
Lulesamisk salmebok: Julevsáme Sálmmagirjje (Svensk Verbum Förlag 2005)
Hefte med sørsamiske liturgiar finst, men ikkje eiga sørsamisk salmebok.