Månedens salme desember 2021

Publisert 18.11.2021

Gjev ikkje glans og gull og prakt (N13 57)

T: Zakarias Topelius 1887
O: Arve Brunvoll 1995
M: Jean Sibelius 1895

Månedens salme desember 2021
ved Estrid Hessellund og Sindre Eide

Alternativ jul! Det var mange opptatt av på 60-/70-tallet. Og vi fornemmer at det er mange som ønsker en enklere jul også i dag. En jul uten kjøpepress, en jul hvor fellesskap, vennskap og omsorg er kjerneverdiene. En jul som ikke skygger for budskapet om barnet som det ikke var husrom for i noe vertshus eller på hotell. En jul med fortellingen om barnet i sentrum, født i en krybbe, mens englene over Betlehemsmarkene forkynte for fattige gjetere at nå «er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren».

«Gjev ikkje glans og gull og prakt ved signa juletid.» Slik lyder første linje i en gammel finsk salme som faktisk først kom med i en norsk offisiell salmebok i 2013. Salmen gir uttrykk for en dyp lengsel bort fra unødvendig glitter og stafasje mot en jul med «englevakt over jorda» (v.1). Ønsket om den alternative julen uttrykkes blant annet i denne bønnen: «Gjev meg den fest som gleder mest, med kongen beden hit som gjest!» (v.1).

Arve Brunvoll oversatte salmen til nynorsk i 1995, mer enn 100 år etter at den allsidige finske forfatter og lyrikker Zakarias Topelius skrev salmen han kalte «Julvisa», på svensk i 1887. Han oversatte den til finsk i 1897. Som lyrikker gikk det ganske mange år før Topelius skrev en salmetekst. Det skjedde først etter at han ble engasjert av den finlandssvenske salmebokkomiteen i 1868. Hans «julvisa» ble tidlig svært populær og er også i dag en av de aller mest folkekjære finske julesangene. Dette har nok også sammenheng med at Finlands store nasjonalkomponist, Jean Sibelius, satte en vakker melodi til den. Den fungerer godt både som solosang og fellessang.

Salmen gir oss et gløtt inn i tradisjonell finsk julefeiring, som ikke er ulik den tradisjonelle norske måten å feire jul på.  «Det er ikke stas og prakt som er det viktige, men det å kjenne seg trygg, voktet av englene på en jord der det hersker fred. Der går barna i ring rundt juletreet, lysene brenner i vintermørket, og ingenting plager samvittigheten. Slik kan julefreden komme til høy og lav.» (Vidar Kristensen, Stevnemøte med Salmeboka, Eide forlag 2019).

De to første versene uttrykker ønsker eller bønner som åpner med ordene «gjev meg». I det siste verset endres dette til imperativet «kom». Her uttrykkes en direkte bønn til Herren om å komme «til høg og låg, til rik og arm». Herren som vi i salmen ber om å komme inn i vår julefeiring, er den eneste («Du, einast») som «skiftar aldri om»). Dette gir assosiasjoner til utsagn blant annet i Hebreerbrevet: «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid» (Hebr 13,8).

Salmen hjelper oss å formulere dette som også vårt dypeste ønske for julefeiringen. At den i sin kjerne og med sine grunnleggende verdier må være den samme som alltid, «ja, til evig tid». Liv og familiesituasjoner endrer seg fra år til år. Der det tidligere ofte var stor julefeiring med mange barn rundt treet, er det kanskje noen få samlet denne julen, og noen som må sitte alene. Noen har mistet en av sine kjære siden forrige jul, og sorgen og savnet vil sette sitt preg på julefeiringen. Men uansett hvem vi er og hvordan vi feirer, kan denne, for oss nye julesalmen, hjelpe oss å tenke alternativt om julen: «Gjev ikkje glans og gull og prakt ved signa juletid! / Gjev meg Guds ære, englevakt og over jorda fred!» (v.1).

Lytt til Harald Bjørkøy som synger denne månedens salme på NRK/TV «Salmeboka minutt for minutt» (Episode 3).