Månedens salme juni 2020

Publisert 19.05.2020

Estrid Hessellund og Sindre Eide: Månedens salme juni 2020
Du spenner ut stjerneteltet (N13 303)

T Åse-Marie Nesse 1990
M Holm W. Holmsen 1995

Folk i Beijing kan se klar himmel for første gang på mange år. I Venezia er vannet så klart at mange for første gang oppdager at det er fisker som svømmer rundt der nede. Mange oppdager skaperverket og naturens rikdom på nytt denne merkelige koronavåren. Kanskje denne tiden også er anledningen til å oppdage eller gjenoppdage nye dikt og sanger om skaperverkets storhet? Om det veldige over oss – og de små detaljene i naturen. Da er denne månedens salme god å stanse ved, meditere over og synge.

Åse-Marie Nesse (1934-2001) var en lyriker fra som debuterte med diktsamlingen «Av hav er du komen» i 1970. Siden kom ytterliggere 14 diktsamlinger. Hennes forfatterskap er preget av dypt kjennskap til verdenslitteraturen fra antikken til vår egen tid. Det merker vi også spor av i «Du spenner ut stjerneteltet», som er en av hennes to tekster i Norsk salmebok 2013. Hvor ellers i salmeboken finner vi metaforer med bakgrunn i gresk mytologi? I første vers synger vi om Gud, «Du» som «binder Orions belte og løser Andromedas hår. Stjernebildet «Orions belte» er oppkalt etter jegeren Orion i gresk mytologi. Andromeda er også en mytologisk skikkelse som har gitt navn til både et stjernebilde og en galakse. (Les mer om dette i Stig W. Holters artikkel om salmen, i Nytt norsk Salmeleksikon, bind IV).

«All skapningen lover deg» gjentas i avslutningen av alle vers i salmen. Alt fra stjerner og kloder helt ned til den minste bi og mauren – ja, til og med lammet som «danser av glede på vårsoleng i det fri» deltar i lovprisningen (vers 3). Dette gir assosiasjoner til salmen av Elias Blix, «Himmelske Fader» (N13 318): «Stjerner du styrer og alt liv som yrer, / alt ned til mauren i mold».

«Salmen «Du spenner ut stjerneteltet» inneholder en uvanlig metaforrikdom, der Gud blant annet er «frisør, gullsmed, påkleder, skaper og frelser», skriver teologen Merete Thomassen i sin doktoravhandling «Kjønnsinkluderende liturgisk språk» (2007). «Egenskapene som synliggjøres er hentet fra tradisjonelle kjønnede sfærer. Det spesielle i teksten er at handlinger og egenskaper med tilknytninger til de mannlige og kvinnelige sfærer brukes om hverandre: Gud spenner ut et telt, binder et belte, løser hår, smelter (solens) gull, leder mauren gjennom skogen, forvandler klage til sang, skaper mennesker i sitt bilde, gir sin sønn og er menneskers mål og vei», skriver Thomassen.

Mennesket beskrives som skapt i Guds bilde (vers 6) og som «villblomster i Guds hage» med visshet om at «vi visner en gang» (vers 5). Vi er sårbare og forgjengelige, noe denne koronatiden gir oss en særlig påminnelse om. Men «selv den mørkeste klage / kan du (Gud) forvandle til sang.» Midt i fortvilelse og mørke tennes håpet: «Vi løftes mot lyset og dagen / med røtter i jordens fang. / All skapningen lover deg, du viser den rette veg» (vers 5).

Salmen ble første gang publisert i Salmer 1997. Salmebokkomiteen hadde utfordret flere til å skrive melodi, og valgte denne av Holm W. Holmsen, pensjonert sivilingeniør og musiker med jazzbakgrunn, som i 1968 var med på å starte Crossing i Asker. Hans melodi bære teksten med en god melodisk og rytmisk puls.
Gå inn på NRK/TV «Salmeboka minutt for minutt» (episode 12) og syng salmen sammen med Heimdal kirkekor + unge og voksne fra Rindal og Surnadal menighet.