Månedens salme juli 2019

Publisert 26.06.2019

Stjernene lyser fremdeles i mørket (N13 724)
T: Svein Ellingsen 1992
M: Svein Møller 1992

Da Kirkemøtet behandlet saken «Forbruk og rettferd» i 1996, valgte komiteen som forberedte saken, å legge frem sitt forslag som en liturgi, med skriftlesninger, bønner og salmer. Liturgiens innledende temasalme var «Stjernene lyser fremdeles i mørket». En salme som setter fokus på vern om skaperverket og kampen for rettferdighet. Det er interessant at akkurat denne salmen ble valgt. Den ble først publisert i en norsk salmebok året etter Kirkemøtet, i «Salmer 1997». Men salmen var allerede kjent av mange etter lanseringen av den på KFUK/KFUMs tenåringstreff (TT) i Asker i 1992.

Svein Ellingsen og Svein Møller skrev salmen på bestilling til TT 1992. Sosialetisk tenking ble tidlig en viktig del ved TT-arrangementene. Som del av en internasjonal organisasjon (YMCA / YWCA) har TT fokusert på tematikk omkring internasjonal solidaritet, global rettferdighet og miljøutfordringer. På TT 1992 var det et sterkt fokus på sammenhengen mellom kristen tro og vårt felles ansvar for en rettferdig fordeling av verdens ressurser. «Stjernene lyser fremdeles i mørket» går direkte inn i denne problematikken, og den ble godt mottatt av de unge deltakerne på treffet. Ikke minst Møllers vakre, melodiske og visepregede melodi bidro til det.

Dette er en salme som understreker vårt ansvar for skaperverket, men som først og fremst tydeliggjør drømmen og håpet. Salmens håpsdimensjon møter vi allerede i åpningslinjen med stjernene som symbol: «Stjernene lyser fremdeles i mørket, / solen gjør natten til morgen og dag, / stjerner og sol senker lysende drømmer / over vår sårede, blødende jord. Dette er en klimasalme og en håpssalme som gir inspirasjon til å tro på «en fremtid på jorden»: «Avmakt må vike og dag følge natt, / se våre søsken i skapningens mangfold / venter på handling fra hjerter som tror.» (v.4)

«Se, nå er skapelsens åttende dag!» synger vi i det tredje verset. Denne betegnelsen er hentet fra Barnabasbrevet, et skrift fra oldkirken som mange satte svært høyt, men som ikke kom med da innholdet i Det nye testamentet ble endelig bestemt. «Den åttende dagen» er den gjentatte feiringen av Jesu oppstandelse på ukens første dag. «Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere» (Joh 20,26). Betegnelsen «den åttende dag» står for begynnelsen på Guds nyskapelse. Vi lever i lyset av Jesu oppstandelse. Igjen og igjen kommer han til oss med sin disippelhilsen, «fred være med dere.»  Dette gir håp – og inspirerer til både handling og bønn.

Ellingsen er en av de første i norsk sammenheng til å omtale jorden som «vår mor». Personifiseringen av jorden som vår mor var noe nytt i norsk salmeboksammenhengen da denne salmen kom med i «Salmer 1997». I N13 har vi fått flere salmer med samme omtale av jorden. De stå så å si på rekke og rad som nr 725, 726 og 728. I salmen fra den newzealandske salmedikteren Shirley Erenea Murray, «Vern og beskytt meg» er jorden salmens subjekt: «Vern og beskytt meg, ikke fornekt meg, / barn av min omsorg: Jeg er din mor.» Det passer godt at disse to salmene av Ellingsens og Murrays står side om side i salmeboken. Begge salmene utfordrer oss til å holde håpet og sangen levende. «Gud er vår skaper, kilden til livet / Syng med det skapte: Herren er stor!» (Murray). «Skapningens sukk skal forvandles til lovsang, / sangen skal fylle vår jordiske dag;» (Ellingsen)

Syng salmen sammen med KoRissa på NRK/TV «Salmeboka minutt for minutt» (Episode 26).

(Deler av innholdet i denne omtalen er hentet fra Stig W. Holters artikkel om salmen i Nytt norsk salmeleksikon, bind IV, Fagbokforlaget, Bergen 2019)