Månedens salme februar 2020

Publisert 23.01.2020

Vi tenner lys i globen vår (N13 640)
T: Grethe Myhre Skottene 2009
M: Carl-Andreas Næss 2009

 Lysgloben kom inn i norske kirker uten at noen kommisjon hadde bestemt dette tilskuddet til kirkeinventaret. Til Kirkenes verdensråds møte i Uppsala i 1968 kom ideen med å utforme en jordklode med lysholdere. Lystenningsstedet ble brukt som et bønnested ved inngangen til kirkerommet: Her kunne deltakere på konferansen tenne lys og be en bønn.

Det tok noen år før lysgloben ble tatt i bruk i Den norske kirke, men på slutten av 80-tallet var den kommet på plass mange steder. Lysgloben er vanligvis formet som en globus-lysestake. I midten står et stort lys som symboliserer Kristus som verdens lys og verdens frelser. Dette lyset kalles Kristuslyset. Lysgloben fikk som oftest sin plass ved inngangspartiet til kirken, på et sted en kunne tenne et lys, stå en stund i bønn og ettertanke, uten å være synlig for resten av menigheten. Etter hvert er det også blitt vanlig med lysglober fremme i kirken, til bruk under forbønnen og gjerne som et sted den enkelte kan tenne sitt lys i forbindelse med bønnevandring eller nattverd.

 

«Det er ikke lett å få inn en salme i salmeboken», sier komponist og kantor i Sarpsborg kirke, Carl-Andreas Næss i et intervju på nettsiden til Borg Bispedømme. «Men de trengte en lysglobesalme, og dermed kom vår salme inn,» fortsetter han. Salmen fortjener sin plass uansett hvilke kriterier den kom inn på. «Vi tenner lys i globen vår» er av god kvalitet både innholdsmessig, poetisk og musikalsk.

Ideen til salmen oppstod på babysang i Sarpsborg kirke, der de manglet en salme som kunne synges ved lystenningen rundt lysgloben. Næss utfordret Grethe Myhre Skottene, som er frivillig under babysangen, til å skrive en tekst som han senere satte melodi til. Skottene er førskolelærer, spesialpedagog og forfatter. Sammen med Næss vant hun Stortingets konkurranse om en ny jubileumsmarsj til grunnlovsjubileet 2014: «Det går et festtog gjennom landet».

Skottene og Næss har skrevet mange salmer og sanger sammen. Flere av dem finner vi innspilt på CD-en «Sangen kan løfte oss», utgitt på plateselskapet Grong (CD GMP19021). Her er lysglobesalmen kutt nr. 5, som kan streames på musikktjenester eller på YouTube. Lytt til nydelig sang med jentekor og Sarpsborg kammerkor, krydret med vakker musikk av musikere fra Oslo-Filharmonien.
Melodiens åpning er uvanlig og ikke enkel å synge ved første forsøk. «Et forspill som slutter på en C7-akkord vil være til stor hjelp», skriver Stig Wernø Holter i Nytt norsk salmeleksikon, Bind IV. «Rytmisk består melodien av en lang rekke åttendelsnoter, som på en virkningsfull måte brytes i begynnelsen av refrenget ved ordene «lys» og «håp».

 Salmen åpner med en situasjonsbeskrivelse: Vi tenner lys i globen vår / og ber en stille bønn.

Det andre verset uttrykker en bønn til Gud, vår Far, om å «gi oss retning – gi svar» i møte med livets mange valg. I det tredje verset rettes bønnen mot Gud som «vårt lys» (jf. Joh 8, 12) som «kjenner våre navn» - og avsluttes med den inderlige bønnen: Kom til oss, trøstens Gud: Vær nær. / Og bær oss i din favn.
Refrenget henspiller på den aronittiske velsignelsen (4 Mos 6,24-26):
Gi lys, gi håp / og mot til dine barn.
La ditt ansikt lyse over oss. Velsign oss med din fred.
Bruk gjerne salmen ved lystenning på babysang og andre samlinger. I gudstjenesten kan den benyttes i tilknytning til forbønn og bønnevandring. Man kan også tenke seg teksten skrevet på en plakat ved lysgloben. Slik kan den være til hjelp for enkeltmennesker som står ved globen og tenner sitt lys i bønn og ettertanke.