Desember 2020

Publisert 27.10.2020

Estrid Hessellund og Sindre Eide: Månedens salme desember 2020

Midt i hårdest vinter (N13 55)
T: Christina Rossetti omkr 1870
O: Svein Ellingsen 1986
M: Gustav Theodore Holst 1906

Det er tid for å tenke julegaver. Det skal helst ikke være en plikt. Vi vil jo gi noe meningsfullt til dem vi er glade i. Og det bør være noe som kommer fra hjertet. - En ny julesalme, med en tekst som faktisk er 150 år gammel, kan inspirere oss til å tenke på hva som kan være den beste gaven å gi.

Salmen «Midt i hårdest vinter” beskriver Jesu fødsel som om den skjedde her hos oss, i vårt nordiske kalde vinterland. Men det kan sne i Betlehem også - og i Italia, hvor forfatteren Christina Rosetti ble født i 1830: Midt i hårdest vinter / skjedde det en gang:/ Som i jern lå jorden / under vindens sang, / sneen la et teppe / over iskald jord, / midt i hårdest vinter / ble Maria mor.

Familien Rosetti emigrerte fra Italia til London fordi faren, en revolusjonær dikter, var i eksil der. I England ble Christina etter hvert en kjent og æret forfatter både i prosa og poesi. Diktet «In the bleak mid-winter» ble skrevet og utgitt i tidsskiftet Magazine i 1872. Det ble publisert som «A Christmas carol», selv om det tok noen år før teksten fikk melodi. Gustav Holst skrev den vakre melodien i 1906 på bestilling fra The English Hymnal. Siden den gang har den vært blant de mest populære engelske Christmas Carols. Salmen ble oversatt til nynorsk av Trygve Bjerkrheim, «I den kalde vinter», i 1939. I Norsk salmebok 2013 finner vi Svein Ellingsens oversettelse som ligger nær originalen. Den ble første gang publisert i samlingen Vårt øye ser mot Betlehem (Verbum forlag 1987).

Teksten er en vakker og nesten naiv beskrivelse av julenatten, muligvis inspirert av populære malerier av den italienske renaissansemaleren Rafael. Men englene er fraværende. Det kunne ha vært både engler og kjeruber samlet rundt krybben, «men ved krybben ser vi / ingen englehær» (v3).  Josef og Maria er alene med den nyfødte.

 Mens de tre første versene forteller om det som skjedde i Betlehem denne kalde vinternatten, er det fjerde verset en refleksjon over hva slags gaver det ville være riktig å gi til barnet. En hyrde kunne muligvis gitt den nyfødte et lam, en konge kunne gitt gull. Men hva med meg? «Hva kan jeg vel bringe / med meg inn til ham?» Muligvis henviser Rosetti til seg selv og kvinnenes posisjon i samfunnet på den tiden. Kvinner var utelukket fra yrkeslivet og høyere utdanning, og hun selv fikk aldri innpass i kunstnerlivet. Så hva slags gave kunne hun ha råd til? «Yet what I can give him, give my heart.» «Mitt hjerte skal han få», lyder hennes enkle svar i den norske oversettelsen.

Min julegave til barnet i krybben, min julegave til Guds egen Sønn som «ble menneske og tok bolig iblant oss» (Joh 1,14) - hvordan kan jeg gi ham mitt hjerte? Kanskje ordene fra Matteus evangeliets 25. kapittel kan sette oss på sporet: «Det dere gjorde mot en av disse mine minste, det gjorde dere mot meg» (Matt 25, 16). Strikke oransje skjerf for Kirkens bymisjon til mennesker som fryser i storbyen? Åpne mitt hjem for noen som trenger omsorg og fellesskap? En ekstra gave til Kirkens Nødhjelp, Røde Kors eller en annen humanitær organisasjon? «Mitt hjerte skal han få». Kanskje det kan være en rettesnor når vi bestemmer oss for julegavene vi vil gi i år?

Lytt til Randi Lundemo som synger salmen på NRK/TV «Salmeboka minutt for minutt» (Episode 3).