Han gyller himlens tak i gullsinober (N13 847)
T: Jan Inge Sørbø
M: Ivar Jarle Eliassen

«Han helsar oss med sommar i oktober». Indian summer i oktober kan vi synge om i Norsk salmebok nr. 847. Jan Inge Sørbø forteller at han opplevde akkurat dette da han i 1993 skrev diktet «Han gyller himlens tak i gullsinober». Kveldshimmelen var rødglødende – som gullsinober. Ved hjelp av den elektroniske utgaven av «Store norske leksikon» opplyses vi om at sinober er et rødt metall som inneholder kvikksølv. Mineralet er funnet i Kina, Spania, Italia og andre steder.
Jan Inge Sørbø, fra Bru i Ryfylke, er litteraturviter, forfatter og journalist.  Han er professor ved Høgskulen i Volda, hvor han blant annet underviser i etikk. Han har skrevet en rekke bøker i forskjellige sjangre. Som skjønnlitterær forfatter debuterte Sørbø i 1986 med diktsamlingen Lågt skydekke. I 1993 kom diktsamlingen Blåmalar og litt lakerar. Her har han skrevet dikt for hver av årets måneder. Og det er oktoberdiktet fra denne samlingen som nå er blitt til en salme i Norsk salmebok.

I arbeidet med gudstjenestereformen på begynnelsen av 2000-tallet satt Sørbø i utvalget som arbeidet med salmene i gudstjenesten. Et annet medlem i utvalget, kirkemusikeren Ivar Jarle Eliassen, utfordret ham til å bearbeide sitt oktoberdikt til en salmetekst. Diktet ble lansert som salme til Eliassens vare og lyriske melodi i gudstjenestereformens prøvesalmebok, Salmer 2008.

Denne månedens salme er som et høstlig evangelium, et evangelium i oktober:

Han gyller himlens tak i gullsinober.
Han heiser sola varsomt opp og ned.
Han helsar oss med sommar i oktober.
Han skifter fargar på kvart ospetre.
Salmen som begynner i den første trosartikkel, beveger seg videre til den andre i de to siste versene. Her er både inkarnasjon og forsoningen berørt i poesiens varsomme form.
Vi synger om «han som står der nederst når di krise vender, / for han stig ned og du stig opp igjen.» (v. 3). Det er de medlidende Gud som beskrives, Gud som i Kristus steg ned til oss. Gud, som I Kristus er nær oss i motgang og lidelse. 

Det passer godt inn i salmens lavmælte og poetiske stil at Gud ikke nevnes med navn.
Det er et grep som faktisk bidrar til å forsterke salmens gudsbilde. Sørbø forteller at han er opptatt av Gud som er i det lave, Gud som er helt nederst og bærer all lidelse i sine hender. Det er spesielt Arnold Eidslotts diktning som har inspirert ham til å tenke og skrive slik om Gud.

Oktoberdager kan være mørke, grå og triste. Vi ser mennesker som heiser skuldrene opp og prøver å komme seg i ly. Noen søker ly i en kirke, noen i andre fellesskap.
Men oktoberdager kan også være fargesterke og klare, og til dels milde. De kan være som “kjærleiksbrev” (v.4), bare til å ta imot med glede og takknemlighet.  

Gå inn på NRK «Salmeboka minutt for minutt» og lytt til salmen

Den blir sunget av Sunniva Eliassen, datter til komponisten Ivar Jarle Eliassen, og akkompagnert av komponisten selv.
Melodien kler teksten på en fin måte. Den er meditativ, og samtidig fargerik!