Estrid Hessellund og Sindre Eide:  

Nå dekkes bordet, nå tennes lyset (621)
T og M: Hans-Olav Mørk 1988

 Nå dekkes bordet, nå tennes lyset. Det har skjedd så og si hver søndag kveld om sommeren i snart 30 år i Oslo sentrum. Salmen «Nå dekkes bordet» er blitt som en signatursalme for Kirkens Bymisjons gategudstjenester. Den ble skrevet i 1988, mens Hans-Olav Mørk var gateprest i Bymisjonen i Oslo. Han skrev den til et TV-program som ble sendt på NRK det året. Programmet ble avsluttet med en arrangert nattverdsekvens i en park i storbyen.

Året etter ble Elisabeth Torp ansatt som gateprest. «Hun foreslo å feire en full nattverdgudstjeneste ute i byen, og kom med praktiske ideer til hvordan det kunne gjøres. Slik ble gatekirken på Karl Johan til virkelighet sommeren 1990», forteller Hans-Olav Mørk. «Siden har gategudstjenestene blitt flyttet fra Karl Johan til Jernbanetorget, men fortsatt dekkes bordet på byens torg når Bymisjonens gateprester inviterer til nattverd, åpent, sårbart og profetisk sant».

Salmen «Nå dekkes bordet» har vært en av de sentrale salmene på gategudstjenestene helt siden starten i 1990. Ifølge Mørk er både gategudstjenestene og denne salmen inspirert av avsnittet i Johannes Åpenbaring 21,1–4 som innledes slik: Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 

«Pulsen i gateprestarbeidet», forteller Hans-Olav Mørk, «er vekslingen mellom å bevege seg utover til enkeltmennesker i byen og innover mot sentrum i kirken, alteret. Men i bevegelsen mot sentrum ligger også kimen til den motsatte bevegelsen, å gå ut fra alteret for å dele gavene som blir gitt der. I Johannes åpenbaring smelter disse to impulsene sammen i en ny enhet. Gud er til stede på torget.» Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk. Og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Åp 21,3.

Salmens tekst rommer også begge disse bevegelsene, veien ut og invitasjonen inn. I vers 1 etableres nattverdfellesskapet. Bordet dekkes, lyset tennes, «og den som vil, kan få slå seg ned». Her kan man «legge av seg alt det som tynger, / og ta imot Herren Jesu fred» (jf. Joh 14,27 og nattverdliturgiens fredshilsen). Vers 2 angir hvor dette skjer: «Rop ut på torget, rop ut på gaten / at det er tid til å komme hjem» (jf. Luk 15,11–24). Dette verset tydeliggjør salmens misjonsmotiv (jf. Misjonsbefalingen, Matt 28,19: Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler. I vers 3 knyttes nattverdfeiringen «på byens torg» sammen med den store gudstjenestefeiringen i den himmelske storbyen, det nye Jerusalem «der ingen bærer på savn og sorg».  Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. (jf. Åp 21,4).

Salmen egner seg som inngangssalme eller salme før nattverden både på gategudstjenester og på gudstjenester innendørs. Når salmen benyttes inne i kirkens rom, gir den en påminnelse om at det som skjer når nattverden feires, angår byens liv og alt liv som leves utenfor kirkerommet. Mørks behagelige og sangbare melodi løfter teksten slik at salmens tematikk fremmes på en likefrem, åpen og folkelig måte.  

Gå inn på NRK/Salmeboka minutt for minutt og hør korene Canite og Frænakoret synge denne månedens salme.

(Teksten er basert på opplysninger gitt av Hans Olav Mørk til artikkel om salmen i Nytt norsk salmeleksikon, bind 4. Utkommer høsten 2018)

Estrid Hessellund og Sindre Eide:

No kallar sol og sommarvind (N13 333) 

 Salmer kom i fokus på Festspillene i Bergen i år, ettersom Edvard Hoem var valgt som årets festspilldikter. I et intervju med Vårt land (24. mai) sier Hoem at «romanskriving krever nitidig arbeid, dag ut og dag inn, år ut og år inn.

Salmer blir til på en langt mer umiddelbar måte». Mange av salmene hans er skrevet på oppdrag. Til Vårt Land forteller han videre hvordan månedens salme, «No kallar sol og sommarvind», ble til. Den var bestilt av prosten i Hallingdal for 16 år siden. Hoem skulle ha et innlegg på et seminar med tema «Kom heim» og hadde lovet prosten en salme med på kjøpet. Og tittelen på salmen ble den samme som tema for seminaret. Etter å ha grunnet litt på uttrykket «Kom heim», ble salmen til på noen få timer. Hoem sendte den på faks til komponisten Henning Sommerro en fredag, og på lørdagen kom melodien tilbake. Det er naturlig å tenke seg at Sommerros sommerlette og sangbare melodi er inspirert av naturskildringene «sol og sommarvind» og «hav og doggvåte skog» i første vers. Melodien fremhever utropene «Far ut!», «Legg ut» og «Kom heim» (v.1-4) med et stort stigende notesprang. Salmen ble første gang publisert i boken «Den fattige Gud. Salmar og balladar» av Edvard Hoem og Henning Sommerro. (Forlaget Oktober 2003).

«No kallar sol og sommarvind» er både en lys og lett sommersalme og en salme om livsreisen til ethvert menneske. Vi synger om menneskets utreise i vers 1 og 2 og om hjemkomsten i vers 3 og 4. I første del lyder kallet «Far ut!» og «Legg ut», i siste del lyder det «Kom heim!» Subjektet for kallelsen til å dra ut synes å være skaperverket, slik det uttrykkes i det første verset: «Far ut! Far ut! Kjenn himlens regn / og skjelv i nattevindens sus. / La auga gå mot ukjend verd, / og styr ditt steg mot ukjent hus.» I de to siste versene blir det tydelig at det er Skaperen selv som kaller mennesket til å komme hjem. Her merker vi salmens tydelige referanse til Jesu lignelse om sønnen som kom hjem (Luk 15, 11-32) – tydeligst med formuleringen. «Kom heim, kom heim til faders hus!»

Den som reiser ut, er en sulten sjel med store drømmer for livet sitt (vers 2). Slike drømmer hadde nok den yngste sønnen i bibelfortellingen også, han som ba om å få farsarven på forskudd, slik at han kunne reise ut og leve det gode liv. Det gikk ikke lang tid før han hadde sløst bort alt han eide og levde et stakkarslig liv i fremmed land. I Hoems salme finner vi ingen hentydninger til at utreisen fører til katastrofe. Salmen gir ikke svar på om drømmene blir oppfylt. Men de første linjene i det tredje verset understeker at livet på den grønne jord er et godt liv: «Så herleg er den grøne jord / med store fjell og vide hav.»

På bakgrunn av salmens lyse og harmoniske skildring av livsløpet, kan ordene om synd og nåde i salmens avslutning virke overraskende. Men slik får Hoem understreket at uansett hvor god livsreise et menneske kan ha, så er det å synde mot Gud, våre medmennesker og alt det skapte noe ingen av oss unngår. I salmens avslutning samsvarer gleden over hjemkomsten til sønnen i lignelsen hos Lukas med gleden over ethvert menneske som kommer hjem til «moders fang» og «faders hus»: «Var synda stor, er nåden stor! / Og himlens glede blir eit brus / av tusen venger over jord.» Gå inn på NRK/Salmeboka minutt for minutt og hør salmen sunget av Atlanterhavskoret fra bygda Vevang, ved Atlanterhavsveien i Eide kommune.

Gå inn på NRK/Salmeboka minutt for minutt og hør salmen sunget av Atlanterhavskoret fra bygda Vevang, ved Atlanterhavsveien i Eide kommune. 
 
(Kilde til en del informasjon om salmen: Nytt norsk salmeleksikon, bind IV. Utkommer høsten 2018.)