Så grønn en drakt, så rik en duft (N 13 845)
T: Carl David af Wirsén 1889
O: Øystein Thelle 1995
M: Waldemar Åhlen 1933

Lengselen etter sommeren er sterk her nord. I denne månedens salme er det allmenn gjenkjennelse av sommer gjennom begge de to første versene. I en av de kanskje mest sanselige tekstene vi har i vår salmebok, synger vi om duften som har «smykket dal og enger». Vi synger om «lundens sus og bekkens brus» som «forkynner hva som kommer: Omsider blir det sommer!» I det andre verset slipper fuglesangen til. «I mark og skog fra nord til syd / de jubler frem sin vise. Fra blomstereng og rede hører vi «håpets klang i deres sang».

Spør du svensker om hvilke salmer de kjenner, så kommer «En vänlig grönskas rika drakt» ganske høyt på listen – ja, kanskje helt på topp. Den forbindes gjerne med skoleavslutning før sommerferien, og den har stått på standardrepertoaret til svenske kor helt siden midten av 1930-tallet. Da fikk teksten en ny melodi – og komponisten Waldemar Åhlen laget også et korarrangement som fortsatt er i bruk i vårt naboland. Teksten, skrevet allerede i 1889 av den svenske poeten og litteraturkritikeren Carl David af Wirsén, var opprinnelig tonesatt til en 1700-talls tysk melodi, men det var først med Åhlens melodi at salmen ble folkeeie. Den er et førstevalg for mange når de velger salmer til bryllup. Den ble blant annet sunget ved kronprinsesse Viktorias og Daniel Westlings bryllup i juni 2010.

Salmen, med tittelen «Sommarpsalm», ble skrevet til midtsommerdagen. Bortsett fra jul, er midtsommer den viktigste feiringen i den svenske kalenderen. Har du deltatt på en svensk midtsommernattsfeiring, er det ikke usannsynlig at du hørte salmen – både som korsang og fellessang. Og kanskje sang du med, for salmen har sunget seg godt inn også i Norge, siden den kom med i Salmer 1997 i Øystein Thelles oversettelse.

Her utfoldes det frodige sommerlivet: liv og vekst, forgjengelighet og død, nyskapning og oppreisning. Og sommerlivet er bærebjelken som gir mot og glede, også når høsten nærmer seg.

Ofte synges bare de tre første versene. Kanskje fordi fortsettelsen kan oppleves som en nedtur. Allerede i det tredje verset kan det fornemmes en pekefinger. Greit nok å glede seg over vår og sommer, men husk på det viktigste, det som består når alt annet visner og dør: Guds ord og miskunn!
Men det kan likegodt oppleves sjelesørgerisk. Vi vet jo at sommeren er kort. Vi vet at både blomst og løv «blir muld og støv». Vi vet at slik er det med menneskelivet også. I det fjerde verset utfoldes dette med en tekst fra profeten Jesaja som bibelsk klangbunn for salmedikterens poesi:
«Alle mennesker er som gress… Gresset tørker bort, blomstene visner når Herrens Ånde blåser på den… Gresset tørker bort, blomstene visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.» (Jes 40,6-8).

Håpsdimensjonen  er sterk i det avsluttende femte verset. Her viser Øystein Thelle sin genialitet som gjendikter. I den svenske originalen synges det om Paradis, «där intet vissnar mera.» Thelle griper tilbake til sommermotivet fra de to første versene og oppfordrer oss til å synge ut vårt håp med disse ordene: «Så syng det ut: Snart skaper Gud / en sommer uten make / og gir oss alt tilbake:»

Klikk deg inn på NRK/TV, «Salmeboka minutt til minutt», og lytt til denne månedens salme med koret Cantilena fra Orkdalsregionen.