Kornet har sin vila (N 13 205)
T: Anders Frostenson 1968, etter en engelsk sang
M: Fransk julemelodi

Mange lurte på hvem Jesus var. Evangelisten Johannes forteller at en gang var det noen grekere på besøk i Jerusalem som var nysgjerrige på Jesus. De spurte noen av hans disipler om de kunne ordne et møte med ham. Men Jesus var ikke klar for det. «Timen er ikke kommet enda,» sa han - og så pekte han frem mot sin egen lidelse, død og oppstandelse med disse forunderlige ordene: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør bærer det rik frukt» (Joh 12, 24). Dette kalles «hvetekornets lov», som denne månedens salme tar sitt utgangspunkt i.

Kornet har sin vila er en vår- og påskesalme av Anders Frostenson fra 1968, med inspirasjon fra en engelsk salme «Now the green blade rises from the buried grain» av John Macleod Campbell Crum (1928). Melodien er en vakker fransk julemelodi i moll, Noël Nouvelet, kjent allerede fra 1400-tallet.
Teksten illustrerer "hvetekornets lov", synlig både i naturens oppvåkning om våren og i Jesu død, gravlegging og oppstandelse: "Han var vetekornet, låg i jordens djup / han stod upp en påskdag, lever bland oss nu"(v 3). Når apostelen Paulus skal forklare oppstandelsens under, bruker han også bilder fra naturen og fra veksten: «Nå vil vel noen si: Hvordan står de døde opp? Hva slags kropp har de? Du uforstandige menneske! Det du sår, får da ikke liv igjen uten at det dør. Og det du sår, er jo ikke den planten som kommer opp, men et nakent korn, av hvete eller et annet slag». (1 Kor 15,35-37).

Salmen har sin symbolikk fra de nevnte bibelordene i Johannesevangeliet og Paulus første brev til korinterne. Enhver bonde eller hagedyrker kjenner godt til disse naturens lover. I salmen anvendes lovene om såing og vekst som metafor for Jesu død og oppstandelse: 
"Han blev hängd på korset, i en grav lagd ner!" (vers 2), og
"Han var vetekornet, låg i jordens djup.
Han stod upp en påskdag, lever bland oss nu" (vers 3).
Salmen handler om Guds kjærlighet. Både naturen og dens lover, og Jesu død og oppstandelse er uttrykk for Guds kjærlighet: Kärlek från Gud, åt allting ger du liv (v1).Det første og det fjerde versetavsluttes med bønnen: "Kärlek med ditt ljus kom, kom och hos oss förbliv."  I avslutningen av det andre og tredje verset er bønnen slik formulert: "Kärlek med ditt ljus kom, kom och dröj hos oss kvar." I disse avsluttende bønnene er det ingen tvil om at kjærligheten er identisk med Kristus. Og slik blir denne salmen en inderlig bønn om at han som ble lagt i jorden og «stod upp en påskdag», for alltid må bli hos oss med sin frigjørende frelse og fred. 

Anders Frostenson (1906 - 2006) var svensk prest og forfatter. Han var svært aktiv i salmebokarbeidet for Svenska Kyrkans salmebøker av både 1937 og 1986. Han regnes som en sentral fornyer av den svenske salmen i både innhold og form. Kjennetegnet for hans arbeid med salmer har blitt beskrevet som en streben etter å forenkle tekstene, og ut fra et teologisk perspektiv skape mer sangbare salmer. Hans salmer er utbredt over hele verden og oversatt til flere språk. I Norsk salmebok 2013 er han representert med hele 19 tekster og 3 oversettelser. En annen av hans salmer med påsketidstema er bibelvisen «De trodde at Jesus var borte» (N13 203).

Lytt til Stine Mari Langstrand som synger denne salmen i NRK/TV «Salmeboka minutt for minutt».