Velsignet være dere som gir brød i tomme hender (N13 743)

T: Sven Aasmundtveit
M: Irsk folketone

Ved inngangen til det nye årtusen var det stor liturgisk aktivitet. Det tverrkirkelige programmet «Jubileum 2000», under Norges kristne råd, oppfordret norske ord- og tonekunstnere til å sende inn forslag til sanger, salmer og viser som kunne brukes i markeringen av overgangen til et nytt årtusen med Kristus. Juryen valgte ut åtte av 355 innsendte bidrag. Disse ble publisert i ressursheftet «Jubileumstonen - Sanger for jubileum 2000». Et av dem var salmen «Velsignet være» av Sven Aasmundtveit. Som det eneste av disse åtte bidragene, er den kommet med i Norsk salmebok 2013.

Sven Aasmundtveit (f. 1955) er leder for Frikirkens studiesenter. Han er også leder for AnamCara, den norske avdelingen av Community of Aidan & Hilda (keltisk inspirert økumenisk fellesskap). Både som forfatter og salmedikter har han bidradd til å bringe keltisk spiritualitet inn i norsk kirkevirkelighet. Hans to salmer og to oversettelser i Norsk salmebok vitner også om inspirasjon fra denne tradisjonen.

I arbeidet med «Velsignet være» forteller Sven Aasmundtveit  at det begynte med melodien. Han hadde fått denne irske folketonen fra Arne Kristiansen som på det tidspunkt jobbet med liturgiene i Frikirken. Aasmundtveit valgte melodien fordi den var både vakker og hadde en form som kunne passe til en salme. Etter å ha jobbet med forskjellige ideer når det gjaldt teksten, endte han opp med velsignelse som hovedtema.

Teksten bygger på saligprisningene (Matt 5, 3-10). Hvert vers åpner med setningen «Velsignet være dere som». Vi gjenkjenner åpningsordene til hver av saligprisningene i Bergprekenen: «Salige er dere som». Og vi har fått en salme som hjelper oss til å reflektere over innholdet i saligprisningene, uten at Aasmundtveit gir en gjendiktning av hver enkelt saligprisning.
Både saligprisningene og salmen «Velsignet være» uttrykker utfordring, løfte og håp.
Utfordring til å se de minste, trøste de sørgende, mette de sultne, arbeide for fred og rettferdighet.  Samtidig hører vi Guds velsignelse som den gjennomgående klang i alle vers. Å la utfordringen til å tjene vår neste få form av en Guds velsignelse, er både god bibelteologi og vakker poesi: «Velsignet være dere som / gir brød i tomme hender, / som bruker ord og gjerning slik / at fiender blir venner» (v. 1).
Det siste verset i Aasmundtveits salme er som en nøkkel til både å forstå dybden i saligprisningene og denne salmen. Det handler om å stille seg inn under Guds nåde, å ta imot Guds velsignelse med åpne hender. Saligprisningens løfter og håp uttrykkes på mange måter: ...himmelriket er deres,… de skal trøstes, … de skal arve jorden,… de skal se Gud osv. I salmen sammenfattes alt dette slik i det siste verset: «Velsignet være dere som / selv åpner deres hender / for Herrens nåde som forblir / når dette livet ender.»

Salmen er velegnet, både når søndagens tekst handler om saligprisningenes temaer, men også som  avslutning på en gudstjeneste eller en annen samling.  Salmen er med på den felleskirkelige listen over salmer (merket  i N13). Den har også været brukt på frivillige organisasjoners arrangementer, bl.a. på Korsveistevnet de siste årene. 

Lytt til Øksendal songlag som sang denne salmen på NRK/TV, «Salmeboka minutt for minutt».