På veiene ute i verden (N 13 732)
T: Britt G. Hallqvist 1960
O: Eyvind Skeie 1986
M: Egil Hovland 1984

På veiene ute i verden / går de som har mistet sitt hjem,
de sultne, de trette, de frosne. / Vår Fader, vær nådig mot dem! (vers 1)

Det høres ut som en dagsaktuell bønn – som et rop til Gud i 2017 om at det må bli en løsning på flyktningekatastrofen. Vi ser dem hver dag på TV, og de få som er så heldige å ha fått et nytt hjem i vårt land, forteller sine historier. Om lange vandringer bort fra krig og nød. Om å måtte forlate alt de eide. Fortellinger om fortvilelse, men også om drømmer og håp for fremtiden. På veiene ute i verden går de, gjennom Saharas ørken vandrer de, på farefull ferd over Middelhavet seiler de, i flyktningeleirer sitter altfor mange fast. Eritreere, afghanere, syrere…. Å Gud, vær nådig mot dem!

Britt Hallqvist skrev denne salmen, som vi har i vår salmebok i Eyvind Skeies oversettelse, for 51 år siden. En situasjonsbeskrivelse fra 1960 går rett inn i vår tid:
Fra arbeid, fra hjemland og venner / har mange blitt jaget av sted.
O Gud, la dem finne tilbake / til trygghet og tillit og fred. (vers 2)

Det er fint at vi synger om dem, gjerne hver søndag på gudstjenester og andre samlinger i fastetiden. Det er fint at vi ber for dem. Men heldigvis stopper ikke salmen her. I det tredje og fjerde verset utfordres vi og kommer ikke unna en ærlig ransakelse: Bryr vi oss om dem?
Er vi villige til å dele vår velferd? «Hvor skulle de møte din (Guds) godhet om ikke her hos oss!» Kan vi synge med uten at det berører både vårt daglige liv og vårt politiske engasjement:
Gud, vekk oss til handling i omsorg/ for alle som lever i nød,
så glade vi deler med andre / vårt land og vårt daglige brød. (vers 4)

Britt G. Hallqvist (1914 – 1977) er en av Sveriges mest kjente og mest sungne salmediktere. I Norsk salmebok 2013 finner vi 15 av hennes salmer, mange av dem med melodi av Egil Hovland. Sanger som Måne og Sol (240), Alle har hast (495), Han gikk den tunge veien (141) og denne månedens salme er eksempler på et fruktbart samarbeid mellom en salmedikter og en komponist. Hallqvist gjør bibelske trossannheter og eksistensielle livsspørsmål begripelige med sin poetiske og ofte direkte og enkle form. Hovlands sangbare melodier griper tak i oss og får oss til å synge disse salmene om og om igjen.

I fastetiden følger vi Jesu vandring opp mot Jerusalem. Vi følger vandringen til han som sa «jeg var sulten og dere gav meg mat… Jeg var fremmed, og dere tok imot meg…» (Matt 25,35-36). I fastetiden går vi med fastebøsser for Kirkens Nødhjelp. I fastetiden vekkes vi «til handling og omsorg for alle som lever i nød». «Vi deler med andre vårt land og vårt daglige brød». Eller synger vi bare om det uten at det fører til så mye mer?

Hør salmen fremført på Salmeboka minutt for minutt her.

För att du inte tog det gudomliga (N13 358)
T: Olov Hartman 1970
M: Börge Ring (1975)

Det finnes mange poetiske tekster i Bibelen, og de ble sikkert resitert og/eller sunget, som f.eks. salmene i Salmenes bok, - uten at vi kjenner melodiene. En av de meste kjente salmetekster i Det ny testamentet er Filipperhymnen (Fil 2,5-11):
La det samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!
Han var i Guds skikkelse
og så det ikke som et rov å være Gud lik,
men ga avkall på sitt eget,
tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik.

Da han sto frem som menneske,
fornedret han seg selv og ble lydig til døden, jan døden på korset.
Derfor har også Gud opphøyd ham til det høyeste
og gitt han navnet over alle navn.

I Jesus navn skal derfor hvert kne bøye seg,
i himmelen, på jorden og under jorden,
og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre,
til Gud Faders ære!

Månedens salme «För att du inte tog det gudomliga» er en gjendiktning av denne hymnen, skrevet av den svenske prest og salmedikter Olov Hartman (1906-1086). Salmen er en tolkning av det sentrale kristne begrep inkarnasjon: læren om at Gud selv ble menneske i Jesus Kristus.
Olov Hartman mest kjente salmer i Norsk salmebok er nok «Livet vant, dets navn er Jesus» (N13 207) og «Takk, Gud, for alle gode ting» (N13 290). «För att du inte tok det gudomliga» var også godt kjent i mange miljøer i Norge før den kom med i Salmer 1997, og nå også i N13, i den svenske originalversjonen.
Olov Hartman var direktør for Sigtunastiftelsen, et svensk kultursenter i mange år. Han har fortalt at han fikk inspirasjon til salmen på en økumenisk retreat på Sigtunastiftelsen i den stille uken 1970. "Jag gick under pauserna fram och tillbaka i Olaus Petri-kapellet och mediterade över Palmsöndagens episteltext,  Fil 2:5-11. Det som då grep mig var ett krucifix som "växte" fram ur texten:
                     För att du inte
                     tog det gudomliga
                     dig till en krona,
                     för at du valde
                     smälek och fattigdom
                     vet vi vem Gud är.
De tre første vers i salmen begynner med et forklarende, tilbakeskuende "För att" (fordi),
de to siste versene med et fremadrettet "Därför" (derfor). Efter Kristus er alt blitt annerledes.
I alle vers fortelles selve hovedanliggendet i siste verslinje: 
hvem Gud er, hva Gud er, hvor Gud er, og at Jesus er Herre.
I Hartmans konsentrerte tekst gir han svar på det fundamentale spørsmål som folk har stillet fra tidenes morgen, og som stadig stilles: Hvem er Gud? Hva er Gud? Hvor er Gud nå?
Hartman svarer: Gud er her gjennom Jesus Kristus, i møte med fornedrelse, fattigdom, lidelse og ensomhet.
Salmen avsluttes med den første kristne trosbekjennelse som vi kjenner: Jesus Kristus er Herre
(Fil 2,11). Denne «åpenbaring» og denne tematikk gjør det naturlig å bruke salmen i åpenbaringstiden i kirkeåret.
I den svenske og den danske salmebok står Hartmans salme oppført med to melodier, den ene av komponisten Ingmar Milveden, som skrev melodi til teksten allerede i 1970. Den andre melodi av trubadur, prest, lærer og skribent Börje Ring (f.1946). Rings melodi er den mest brukte, også i Sverige, og det er også den som er med i Norsk salmebok. Olov Hartman skrev engang: «Med Börje Rings melodi har denne salmen fått vinger og er kommet frem til nye steder».  Det ser ut til å stemme! Salmen er i 2016 også oversatt til engelsk av den svenske salmedikter Per Harling.