T: Shirley Erena Murray 1994
O: Eyvind Skeie 2004
M: Carlton R. Young 1994

En ny salmebok presenterer et stort knippe av nye salmer. Ingen kan vite hvilke av dem som raskt tas i bruk og blir sunget inn i menighetene. Det er særlig vanskelig å komme igjennom nåløyet og få gjennomslag for nye advents- og julesalmer. Men er kvaliteten god nok både på tekst og melodi, vil også nye salmer få en sjanse. Salmen «Solbarn, jordbarn» er et godt eksempel på akkurat dette.

Shirley Erena Murrays «Star-Child» finnes i en rekke salmebøker verden over og har de siste årene også sunget seg inn i Norge, i Eyvind Skeies oversettelse. Han grublet lenge på hvordan han skulle løse oversettelsen av åpningsordet «Star-Child». Stjernebarn har tre stavelser på norsk, og umulig å få til å stemme med melodien. Skeie viste sin styrke som oversetter og gjendikter ved å velge «Solbarn» som åpningsord, og tro mot originalteksten maktet han å få inn «stjernebarnet» i salmens refreng: Hør oss, se oss, Stjernebarn stig ned, så jordens barn i alle land finner julens fred.

Den nå 84 år gamle salmedikteren fra New Zealand begynte ganske sent i livet sitt å skrive salmer. Hun var godt over 60 før hun for alvor kom i gang. Tre av de fire salmene hun er representert med i Norsk salmebok 2013, er skrevet på 1990-tallet, den fjerde i 2004. Det merkes at hver eneste tekst hun skriver er, viktig for henne. Her er ikke klisjeer og «Kanaans språk». Blant et vidt spekter av temaer er vern om skaperverket, fred og forsoning og menneskerettigheter viktig for henne.

I 1994, da salmen «Star-Child» ble skrevet, hadde mange mennesker på New Zealand en vanskelig jul på grunn av økonomiske nedgangstider. «Salmen vokste ut av min tiltagende bekymring over at markedsverdiene nå skal diktere vårt samfunn og skape fler og fler tapere, både blant barn og voksne», forteller S. Murray. Ordene til salmen skrev hun først på sitt julekort, som et budskap også til seg selv – et ønske om å se virkeligheten i øynene, og samtidig være et troens barn som lever i håpet.

Innen 24 timer etter at den amerikanske musikeren og komponisten Carlton Raymond Young (f. 1926) hadde mottatt julekortet, svarte han med å sende henne melodien som vi nå synger. Hans sangbare melodi kler teksten på en utmerket måte. Den bidrar både til ettertanke og bønn. Refrengets bønnerop, «Stjernebarn stig ned», beveger seg melodisk i en nedadgående linje og understreker at Gud «ble menneske og tok bolig iblant oss» (Joh 1,14).
Hovedsaken i salmen er inkarnasjonen, at Gud ble menneske, - et «stjernebarn» som ble «jordbarn». Så høyt elsket Gud verden «at han ga sin Sønn den enbårne» (Joh 3,6) til alle jordens barn. Uansett hvem de er og hvilke livsvilkår de lever under. Gud steg ned og ble «jordbarn» for at alle vi andre «jordbarn» over hele verden kan finne julens fred. Det er sterkt å synge om krigsbarn, om hjemløse og forlatte, om misbrukte barn, glemte barn, om bortskjemte og ensomme barn. Men nettopp denne konkretiseringen må være en viktig grunn til at salmen har sunget seg inn over hele verden. Teksten berører oss. Den tar bort all form for juleidyll og sette fokus på det helt sentrale ved julens budskap. Salmens første og siste vers danner håpsrammen for mennesker i alle mulige livssituasjoner, også for dem som kan oppleve julen som en vanskelig tid. Det sårbare barnet i krybben er alle menneskers «Håpsbarn»: Håpsbarn, fredsbarn, Barn fra evighet, vis hvert jordbarn himlens herlighet.

Lytt til salmen fra NRK’s «Salmeboka minutt for minutt». Her synger Stine Mari Langstrand, med Knut Størdal på synth.