Alt det minste som Gud skapte (N13 787)
T: Geir Hegerstrøm 2001
O: Arve Brunvoll 2010 (N)
M: Geir Hegerstrøm 2001

Hvor får en salmedikter inspirasjon til tekstene sine fra? Edvard Hoem har uttalt at han stort sett skriver på bestilling, til en gitt anledning og med en bestemt tematikk. Andre blir inspirert av en spesiell opplevelse eller hendelse i sitt eget liv, eller noe som skjer i samfunnet. Dagsaktuelle nyheter og utfordringer vi står overfor som nasjon og som verdenssamfunn, kan også inspirere til en salme. Geir Hegerstrøm, som er både tekstforfatter og komponist til denne månedens salme, forteller hvordan «Alt det minste som Gud skapte» ble til. Det skjedde høsten 2000 i Tekstforfatterfondets leilighet i Firenze. Her oppholdt han seg for å skrive ferdig sanger til CD-en «2 i spann» som han og Tore Thomassen produserte for IKO i 2001.

Denne leiligheten, forteller Hegerstrøm, har utsikt oppover mot Fiesole, en liten by på en høyde utenfor Firenze. «Denne morgenen så jeg fuglene som fløy oppover med frø i nebbet.

Jeg skrev flere sanger den dagen med dette motivet, men «Bittelite frø» viste seg ganske fort å bli en svært mye brukt sang. Jeg tenkte det skulle være en allmenn sangom Guds hemmelige under, men samtidig tenkte jeg på de mange bibelversene om små frø vi finner i Bibelen.Den er uten sammenligning nå min mest brukte sang, spilt inn en rekke ganger i Norge, Sverige og Danmark. Den er også tatt inn i den danske Salmedatabasen.»

 Jesu lignelse om sennepsfrøet klinger med som en grunnfortelling i Hegerstrøms salme:

«Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin. Det er mindre enn noe annet frø, men når det har vokst opp, er det større enn andre hagevekster, så det blir til et tre, og himmelens fugler kommer og bygger rede i greinene på det.» (Matt 13,31-32).

Mysteriet med de små, små frøene «du knapt kan se» (v.1.) beskrives som noe å undre seg over i refrenget til alle de tre versene:  
«Bare se hva som kan skje (v.1) når et bitte bitte bitte lite frø bli lagt i jorden.»
«Ingen skjønner hva som skjer (v2) når et bitte bitte bitte lite frø bli lagt i jorden.»

«Ved Guds hemmelige under blir det noe stort og flott (v.3) når et bitte bitte bitte lite frø bli lagt i jorden.»

 «Alt det minste som Gud skapte» avslutter et knippe på ni salmer i Norsk salmebok som er samlet under avsnittet «For de minste». Dessverre er det lite fornyelse i salmevalget i dette avsnittet. Det  burde ha vært mye mer omfattende og variert, både i tekster og melodier. Hegerstrøms salme er et gledelig unntak. Denne salmen er hans eneste i salmeboken. Han har en rik produksjon bak seg både av syngespill og CD-innspillinger. Som tidligere rådgiver på IKO og nå som kateket i Grefsen menighet i Oslo, har han et sterkt fokus på sang og musikk i trosopplæringen.

 

Er dette en salme bare for de minste? Nei, absolutt ikke. Det trenger ikke være en spesielt tilrettelagt barne- eller trosopplæringsgudstjeneste for at salmen kan stå på gudstjenesteprogrammet. Mysteriet om kraften i frøet som legges i jorden, er til å undre seg over både for 5-åringer og 70-åringer. Og det er ikke så dumt å minne oss som har levd noen år, om at «alt det store her i verden / har en gang vært veldig smått».

 

Gå inn på NRK/TV, «Salmeboka minutt for minutt» og syng sammen med barn fra Amigos og Hølonda barnegospel. Her svinger det både av barnas friske sang og godt komp på flygel.

Min gjenløser lever (N13 211)

T: Britt G. Hallqvist (etter Job 19, 25-27) 1977
O: Øystein Thelle 1995
M: Lars Moberg 1979

 

En sterk trosbekjennelse fra et menneske som har gjennomgått store lidelser, gjør inntrykk. I denne månedens salme møter vi den sterkt plagede Job. Salmen er som en trosbekjennelse fra Job og mange andre som har holdt fast på troen til tross for motgang, lidelser og smerter hvor det er naturlig å rope: Finnes du, Gud? Hvorfor må jeg gjennomgår alt dette? Hører du i det hele tatt mine bønner?

«Min gjenløser lever, jeg vet at han lever!» Slik åpner både første og andre vers i denne sterke bekjennelsessalmen. Mens den svenske salmedikteren Britt G: Hallqvist i sin originaltekst har «Min Frälsere lever», har Øystein Thelle erstattet «frälsere» med «gjenløser», og dermed knyttet den direkte til Jobs utsagn (Job 19,25): «Jeg vet at min gjenløser lever. Som den siste skal han stå fram i støvet.» Job er en from, men plaget mann som stilles på prøve av Gud. Og hans venner frister ham til å fornekte Gud. Job kjemper både med Gud og med vennene sine, men selv i den ytterste nød er det avgjørende for ham å ha tillit til Gud og Guds trofasthet. I salmen kommer dette frem allerede i åpningslinjen hvor salmens jeg uttrykker vissheten om at «min gjenløser lever», skjønt verden har sagt han er død. Det kjente utsagnet, etter den første prøvelsen Job opplevde, står for hans holdning gjennom alle lidelser han blir utsatt for: «Herren ga, Herren tok, velsignet være Herrens navn!» (Job 1,21). 
Betegnelsen «gjenløser» finner vi i to andre salmer i Norsk salmebok. Lovsangen «Jeg vil prise min gjenløser» (N13 346) har mange likhetstrekk med denne månedens salme. I «Kirken den er et gammelt hus (N13 530) finner vi ordet «gjenløser» i det sjette verset, som avsluttes slik: Kristus i dag alt som i går /evig Guds Sønn vår gjenløser.
I salmens vers 1 og 2 identifiserer salmens «jeg» seg med Job. Også i vers 3 møter vi Job som salmens jeg. «Jeg møter ham ikke som var han en fremmed» knytter an til Jobs ord: «Mine øyne ser, det er jeg som får se ham, ikke en fremmed.» (Job 19,27). Den norske oversetteren, Øystein Thelle, har gjort oss oppmerksom på at han i det tredje verset også spiller på et motiv som ikke er så tydelig i originalen, nemlig Maria Magdalena og hennes situasjon i påsken. I Johannesevangeliet fortelles det at hun stod utenfor den tomme graven og gråt. Hennes Mester og beste venn var borte. Jesus møtte henne, men hun trodde det var gartneren. Da Jesus henvendte seg direkte til henne og sa navnet hennes, «Maria», kjente hun ham straks igjen. Hun møtte ham «ikke som var han en fremmed». Hun møtte ham som «venn jeg har drømt om i dager og netter / og endelig finner igjen.» Maria Magdalenas møte med den oppstandne Jesus påskedagsmorgen synger vi også om i salmen «Å salige stund uten like» (N13 199): Jeg levende så ham i haven / og aldri så skjønn jeg ham så.

I det fjerde verset erstattes «jeg» med «vi». Etter at salmens jeg har fortalt om sin tillit og tro gjennom de tre første versene, slutter hele den syngende forsamlingen seg til bekjennelsen: Ja, ansikt til ansikt / i klarhet og jubel, / i varme og friskhet og glans / vi lever med Herren, / vår dypeste lengsel. Da er vi i evighet hans!» Verset er inspirert av 1 Kor 13,12: «Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt».

Hør Lars Eggen synge salmen ved å gå inn på NRK/TV, «Salmeboka minutt for minutt», Niende episode.

Estrid Hessellund og Sindre Eide: 

Vi kommer til deg i bønn, du, vår Far (N13 543)
T: Åshild Stensrud Kaasa og Eirik Kaasa 2004
M: Gisle Børge Styve 2004

 

Ten Sing-bevegelsen feiret 50 årsjubileum i 2018. I den anledning ble det gitt ut en CD på Kirkelig Kulturverksted med et lite knippe sanger som har sitt utspring fra tekstforfattere, komponister og artister som har vært knyttet til forskjellige av landets Ten Sing-grupper. Tre av kuttene på utgivelsen «De Utrolige – Ten Sing 50 år» er kommet med i Norsk salmebok 2013: Bjørn Eidsvågs «Som et barn ble du båret til meg» (449), gospellåten «Lean on me» (646), og den vi har valgt til månedens salme for mars: «Vi kommer til deg i bønn, du, vår Far» (543).

 Salmen var et bestillingsverk til KFUK/KFUMs tenåringstreff (TT) i Haugesund 2004. Den ble publisert allerede året etterpå i Syng Håp (IKO-forlaget, 2005). Teksten er skrevet av ekteparet Åshild og Eirik Kaasa. Hun er frilanssanger, og har blant annet medvirket som korist i en rekke TV-programmer som Idol og Skal vi danse. Han er musiker og sangpedagog. De er begge med i gospelkoret Safari som er tilknyttet Bjølsen misjonskirke i Oslo. Han er dirigent, og begge skriver og komponerer for dette koret.

Melodien er komponert av Gisle Børge Styve. Mange vil kjenne ham som en av de to faste pianistene i NRK/TV-programmet Beat for beat. «Melodien må regnes til den populærmusikalske sjanger», skriver Stig Wernø Holter i sin omtale av den i Nytt norsk salmeleksikon, bind IV. Den kan oppleves som en litt 70-talls ungdomssalme i sin lett gyngende seks åttendedels (6/8) takt. Melodisk har den likheter med Tore Littmarcks salme «Herre, du vandrer forsoningens vei» (N13 737), fra 1972.

Melodien poengterer teksten på en god måte. Den fremhever tekstens to bevegelsesretninger. Både «Vi» i første vers og «Du» i det andre verset forsterkes både av melodi og rytme: «Vi kommer til deg i bønn, du, vår Far» (1.v). «Du kommer til oss med håp og med fred.»

Både melodi og tekst sammen er nok en grunn til at salmen ble svært populær allerede på TT i 2004. Og den har siden vært en av gjengangerne i kristne ungdomsmiljøer. Salmen er både en bekjennelse, en forpliktelse og en bønnesalme. La oss stå sammen i fred om ditt bord, ansikt til ansikt med verden. Slik lyder åpningslinjen i refrenget etter alle tre versene. Etter første og tredje vers avsluttes refrenget slik: Nå står vi samlet, vi kommer til deg. / Herre, vi ber om at du viser vei. Refrengets avslutning etter andre vers understreker dette versets retning, at Gud kommer til oss: Du kommer til oss med håp og med fred,/  møter hvert menneske med kjærlighet.
I Syng håp er salmen plassert under avsnittet «Solidaritet og tjeneste», mens den i Norsk salmebok 2013 står i avsnittet «Kirken og det kristne fellesskapet». Dette viser det store innholdsmessige spennet i teksten. Den passer like godt under begge disse avsnitt. Stig Wernø Holter (Nytt norsk salmeleksikon, bind IV) poengterer at teksten er rettet til Gud, «vår Far», men den har en rekke referanser til Jesus og ord han talte til disiplene: «ditt bord» (nattverdbordet), «bygge din kirke» (Matt 16,18), «gå ut på ditt ord» (Matt 28,19), «leve som lys og som salt» (Matt 5,13-16).

Salmen fungerer godt med orgel som akkompagnement. Men ifølge kirkemusiker Hans Olav Baden, som har kjent og brukt denne salmen helt siden TT i 2004, er det en av de salmene hvor han beveger seg fra orgelkrakken over til pianoet. Slik fungerer den best – gjerne med et ekstra komp i tillegg til pianoet, sier han.
Salmen ble komponert som en bandsalme til husbandet på TT i Haugesund. Slik er den også innspilt på Ten Sings jubileumsplate «De utrolige», med Mari Tesdal Hinze som solist. Lytt til den på CD-en (FXCD 447, KKV 2018), eller fra en musikkstrømmetjeneste (f.eks Spotify og Tidal).

Estrid Hessellund og Sindre Eide: Månedens salme februar 2019

Du er mi øy i havet, Gud (N13 334)
T: Sverre Hatle 2009, fritt etter keltisk kveldsbønn
M: Norsk folketone (Rindal, Nordmøre)

 

Flere salmer i Norsk salmebok 2013 er inspirert av keltisk spiritualitet. De fleste av disse er oversettelser eller gjendiktninger av salmer fra det økumeniske fellesskapet på den skotske øya Iona, i Hebridene. Denne månedens salme henter sin inspirasjon fra en annen øy. Surnadalsdikteren Sverre Hatles salme «Du er mi øy i havet» er en fri gjendiktning av en kveldsbønn fra det økumeniske Aidan- og Hilda-fellesskapet på den lille øy Lindisfarne, nordøst i England. Har man vært på øya, vet man noe om skaperverkets rytme: tidevannet som gjør øya isolert timer av døgnet, og gjør den landfast andre timer.

Herre, du er min øy i havet.
I ditt fang bygger jeg rede.

Du er havets stillhet.
Jeg finner ro i den stilheten.
Du er bølgene som slår mot steinene på stranden.
Bølgesuset er min hymne.
Du er fuglesangen over sjøen.
Jeg synger med fuglene.
Du er bølgene som bryter mot berget.

Jeg priser deg med bruset.

Du er havet som omgir hele meg.
Jeg hviler i deg.

Ray Simpson. Fra «Din rytme Din bønn». Keltiske bønner fra Lindisfarne. Verbum Forlag 2007. Norsk oversettelsen: Oskar Stein Bjørlykke

Bønnen – og salmen av Sverre Hatle – er tydelig på opplevelsen av Guds nærvær i dette landskapet: det trygge, uforanderlige som gir ro og hvile. På samme måte som diktet beskriver salmen forskjellige gudsbilder innledet med «Du er». «Du er mi øy i havet, Gud,  / ei stø for mine føter». Slik innledes salmen med et vitnesbyrd om Gud som mitt faste punkt når alt annet vakler. På denne «mi øy i havet», kan jeg gå i land og kjenne gudsnærværet «som eit vinddrag mot mi hud» og som et kjærtegn. Men Gud er også «ein bårerygg som bryt», og i salmens avsluttende setning er selve havet et gudsbilde: «Du er eit hav kring heile meg, der er eg evig eitt med deg.» Hatle innfører også et bilde som vi ikke finner i den keltiske bønnen: «Du er ei elv som roleg flyt, ho er mi nådekjelde» (v. 2).

Sverre Hatle (født 1942) er lærer, bonde, vise- og salmedikter. Sammen med kona si, Randi Skrøvset, har han gitt ut diktsamlingen Å vera her. Han er representert med denne ene salmen i Norsk salmebok 2013. De keltiske salmene synges ofte til irske eller skotske folketoner, som for eksempel «Som toner i en evig sang» (irsk N13 395) og «Det er navnet ditt jeg roper» (skotsk N13 434). Hatle har valgt en norsk folketone fra sine hjemtrakter, fra Rindal på Nordmøre, til sin salme. Det fungerer godt med denne fredfulle melodien til tekstens meditative og stillferdige uttrykk for skaperverkets storhet. En tekst som også blir en oppfordring til å kjempe for skaperverkets fortsatte mangfold.

Salmen føyer seg inn i rekken av andre havsalmer i Norsk salmebok, som «Jeg er en seiler på livets hav» (893) og «Ein båt i stormen duva» (474).
På NRK/TV, «Salmeboka minutt for minutt» (13. episode) kan du lytte til Hilde Svela som synger salmen til eget pianoakkompagnement. Den fungerer godt både som solosang og allsang.

Den botnlause kjelda er opna (N13 365)

T: Jan Ove Ulstein 1993
M: Sigvald Tveit 20017

Kirkedagene i Fredrikstad i 1993 hadde som tema «Ved rennende vann». Det ble skrevet flere salmer med vann som tema. Jan Ove Ulsteins «Den botnlause kjelda» var en av dem. Den ble lansert på Kirkedagene med melodi av Henning Sommerro. Det var også med denne melodien salmen ble foreslått til den nye salmeboken i prøvesalmeboken Salmebok 2008, sammen med Sigvald Tveits melodi. Men i Norsk salmebok 2013 ble bare Tveits melodi valgt, kanskje fordi salmebokkomiteen opplevde den mest sangbar? Men også Sommerros melodi kunne ha vært med. Den er noe mer meditativ og ville passe godt for solister som ønsker å sette denne salmen på sitt repertoar.

 

I en mail om salmen som vi nylig fikk fra Jan Ove Ulstein, forteller han: «På mange måtar er det store tema eg tek opp: Den botnlause kjelda, knytt til eit hjarte som brast og ein nåde som renn ut av ei grav, endar opp med ein kjærleik som stod opp frå dei døde, han kjem frå det djupaste djup. Som du ser, er det Jesu død og oppstode som er det bibelske forlegget.»

Sunnmøringen Jan Ove Ulstein er teolog og forfatter. Han debuterte som lyriker med samlingen «Slag på berget» i 1975. Siden har det kommet flere lyrikksamlinger, barnebøker og en roman. «Hans forfatterskap er preget av kampen mot destruksjonskreftene, skyld og skam, mørke og uvær, men samtidig lengselen etter forløsning og nåde» (Nytt norsk salmeleksikon, bind IV, Fagbokforlaget, Bergen 2018).

Som i mange av Ulsteins tekster er også denne salmen gjennomsyret av bibelsk tankegods og referanser. Han lar salmens vi ligge (vers 1), sitte (vers 2) og stå (vers 3) ved «det rennande vatnet».
Et sentralt motiv er Jesu ord, ifølge evangelisten Johannes: «Den som tørster, skal komme til meg og drikke. Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende
vann». (Joh 7,37 ff). Åpningen av salmens  tredje og siste vers gir en direkte assosiasjon til Salme 42 i Det gamle testamentet: «Som hjorten lengter etter bekker med vann, lengter min sjel etter deg, min Gud.»

Som så mange av Ulsteins dikt er også denne salmen full av metaforer. Men de henger sammen. En av de sterkeste metaforene finner vi i åpningen av det andre verset: Vi undrar oss over din nåde, / han holar ut berga av skam, / lar isberga breste i klage, og sakte spring kjelda vår fram.
Dette gir assosiasjoner til det gamle latinske ordtaket: Gutta cavat lapidem, non vi sed saepe cadendo. Dråpen uthuler steinen, ikke med kraft, men ved stadig å dryppe. Slik har ingen norsk salmedikter skrevet om Guds nåde tidligere. Om Guds ufattelige nåde som både er «den botnlause kjelda» og som vanndråpen som drypper og drypper uavlatelig. «Vannet – nåden – har en livgivende kraft til å omforme selv det hardeste materiale. Fjellet som uthules og isfjellet som brister står for menneskets syndige og gjenstridige natur. Den er det bare Guds nåde og kjærlighet som kan overvinne» (Nytt norsk salmeleksikon, bind IV).
Det er mye å reflektere over i denne månedens salme. Første gang den skal synges på en gudstjeneste eller i en annen sammenheng, kan det være en fordel at salmen først blir lest opp av en god diktleser. La gjerne alle sitte med teksten og tenke over den, før salmen synges. Her er mer å grunne over enn i mange andre salmer i salmeboken.

 

Hør Klæbu damekor synge salmen på NRK/TV «Salmeboka minutt for minutt (14. episode).

Estrid Hessellund og Sindre Eide: 

 Gud bur i eit lys (N13 128)
T Margareta Melin 1969 O Til norsk 2011
M Lars Åke Lundberg 1970

En svensk kristelig visebølge slo inn over landet vårt på 70-tallet, og vi var mange som surfet med på den. Noen av oss i KFUK/M var i gang med redaksjonen av Treklang, som siden førsteutgaven i 1968 var kommet i fire nye opplag, hver gang med noen nye sanger. I forkant av Tenåringstreffet (TT) i Skien i 1976 var revisjonen av det sjette opplaget så omfattende at vi ga sangboken ett nytt navn, NY Treklang. Det er morsomt å bla i 70-tallsversjonene av Treklang og finne kristelige «svensktoppar» på rekke og rad.

Her finner vi også «Gud bor i ett ljus» med tekst av Margareta Melin og melodi av Lars Åke Lundberg. Teksten er skrevet i 1969 og ble publisert første gang i boken «Vi sätter oss i ringen. Visor för stora och små». «Gud bor i et lys, dit ingen kan gå» står i Ny Treklang i en oversettelse til bokmål. Denne versjonen av sangen ble foreslått i prøvesalmeboken til norsk salmebok «Salmer 2008». Men man valgte en fersk nynorsk oversettelse i Norsk salmebok 2013. «Til norsk 2011» opplyses det om i Salmeboken.

Teksten til «Gud bur i eit lys» tar sitt utgangspunkt i en urkirkelig hymne som vi finner i Paulus første brev til Timotus. Her beskrives Gud som «den eneste som er udødelig, som bor i et lys dit ingen kan komme, han som intet menneske har sett og ingen kan se». (1 Tim 6,16). «Men Gud kjem oss nær, han vil vere her. Så blir han et barn som Maria ber!» synger vi i salmen. Dette gir assosiasjoner til avslutningen av den poetiske innledningen til Johannesevangeliet, om Ordet som ble
menneske: «Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er.» (Joh 1,18).

Jesus har vist oss hvem Gud er. Den svenske teologen, forfatteren og salmedikteren Margareta Melin har skrevet i et notat til Nytt norsk salmeleksikon: «Jag skrev denna text inför en julhelg – driven av en önskan att uttrycka Guds närvaro i Jesusbarnet på ett så enkelt sätt, att mina barn kunde ana den.» Lars Åke Lundberg (svensk prest, visesanger og komponist) skrev melodien med tanke på at de to første linjene i hvert vers skulle synges som vekselsang. På den måten forsterkes mysteriet og ansporer til refleksjon og undring før julens budskap lyder unisont fra alles munn: «Men Gud kjem oss nær, han vil vere her. Så blir han eit barn som Maria ber!»

Det andre verset er et gloria, et «Ære være Gud i det høyeste» (Luk 2,14). I salmen knyttes engelens budskap om barnet og engleskarens lovsang over Betlehemsmarken julenatt sammen: «Ære vere deg, o Gud, som er stor, du som kjem oss nær som vår lille bror». I salmens siste to linjer endrer melodien karakter fra en fortellende visestil til et mer majestetisk uttrykk som ansporer til jublende glad sang: «Ja, du kjem oss nær, du vil vere her. Så blir du eit barn som Maria ber!»

Hør barn og unge fra Ung Kirkesang synge salmen på NRK/TV «Salmeboka minutt for minutt». 6. episode)

Noen av opplysningene til Månedens salme for desember har vi funnet i Bind IV, av «Nytt norsk salmeleksikon», Fagbokforlaget, Bergen 2018. Med de fire bind av dette leksikonet har vi fått en gullgruve å grave i for alle som er glad i salmer og ønsker mer kunnskap om dem. Her er artikler om alle de 899 salmene i Norsk salmebok 2013.

Midt i alt det meningsløse (N13 448)

T: Svein Ellingsen 1978
M: Harald Herresthal 1977

Noen ganger opplever vi at en salme er skreddersydd for anledningen. «Midt i alt det meningsløse som vi møter her på jorden, blir vårt hjertes skrik en bønn». Denne moderne klagesangen av Svein Ellingsen ble sunget på den danske minnegudstjenesten etter terrorangrepene i Norge 22. juli 2011. 
Vi fulgte med på TV-overføringen fra Vor Frue kirke i København og opplevde en fulltonende menighetssang. Salmen kom med i «Den danske salmebog» (2002), og den gode fellessangen vitnet om at salmen med Harald Herresthals melodi var godt innsunget.

Åge Haavik forteller at Svein Ellingsen en gang ble spurt om han hadde skrevet noen salmer i det siste. Han ga et nølende svar på spørsmålet. Han hadde riktignok nok skrevet «et sangbart dikt». Men «for at diktet skal bli en salme, må det finne gjenklang hos en annen kunstner. En komponist må gi diktet tone, så det kan synges.» (Artikkelen «Kirkens skattkammer» i boken «Guds rikes skatt», Fagbokforlaget 2013).
Diktet «Midt i alt det meningsløse» har funnet gjenklang hos flere komponister. Det samme året som teksten første gang ble lansert i Ellingsens diktsamling «Det skjulte nærvær» (1978), kom den ut med Egil Hovlands melodi i salmesamlingen «Noen må våke». Først i 1997 kom salmen med i en offisiell norsk salmebok. I salmer 1997 ble en vakker og meditativ melodi av Lars Åberg valgt. Den harmoniserer godt til teksten, men oppleves kanskje for krevende som fellessang? I Norsk salmebok 2013 har man gjort som danskene, valgt Harald Herresthals melodi. Og kanskje skjer det samme hos oss som i Danmark, at teksten får melodiske vinger og flyr inn i gudstjenestene og inn i andre sammenhenger hvor mennesker vender seg mot Gud i sin dypeste fortvilelse, og med livets mange «ubesvarte hvorfor som dirrer i vårt hjerte»? Herresthals melodi finner vi også til en annen tekst av Svein Ellingsen, «I de sene timers stillhet» (N13 825).

Salmen tar utgangspunkt i menneskets tvil: «Gud, vi roper: Om du finnes, finn oss, redd oss når vi synker i vårt eget tomhets mørke» (vers 1). Mange vil kunne kjenne seg igjen i dette ropet som er i slekt med mange av klagesangene i Salmenes bok, som for eksempel Salme 130, «Fra dypet roper jeg til deg» og Salme 13, «Hvor lenge, Herre, vil du glemme meg for alltid?» Både i de gammeltestamentlige salmene og Ellingsens tekst vendes klagen og fortvilelsen til bønn om tro, og til visshet om at Gud ikke er langt borte fra oss. Både i det første og det siste verset finner vi tilknytning til fortellingen om Jesus som stiller stormen (Matt 8,23-27). «Redd oss når vi synker i vårt eget tomhets mørke» (vers 1). «Om vi seirer eller synker skal vårt svake liv bli båret gjennom liv og gjennom død» (vers 4).
«Under alle dyp er Du!» lyder det i Ellingsens dikt (v.2) – og vi gjenkjenner paulinske motiver i avslutningen av det andre verset: «Ingen makt skal kunne skille oss fra kjærlighetens allmakt». Paulus uttrykker dette slik i Romerbrevets åttende kapittel: «Verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.» (Rom 8,38-39)
«Om du finnes» (vers 1) blir til «Du som finnes» i salmens avslutning: «Du som finnes, finn oss, redd oss, la din nærhet bli vårt lys i tvilens mørke».
Hør Birkelunden Mannskor synge salmen på NRK/TV Salmeboka minutt for minutt (16. episode).

Pris være Gud (N13 674)

T: Fred Kaan 1972
O: Kerstin Anér 1975 (sv) / Eyvind Skeie omkr 1980
M: Fra Sri Lanka

Lovsang har blitt en egen genre innen kristen sang og musikk de siste ti-årene. Lovsang har selvsagt vært en vesentlig del av salmetradisjonen til alle tider – så egentlig er det ganske frimodig å benytte denne betegnelsen bare på nyere lovsanger, gjerne med enkle melodier og setninger som gjentas om og om igjen. Refrenget i månedens salme passer godt inn i den moderne lovsangstilen: Pris være Gud, Faderen, Sønnen, Den hellige ånd. / Salige tilber vi Ham, som har alt i sin hånd! Men versene bryter med mønsteret til de mange nyere lovsangene som om og om igjen lovpriser og tilber Gud uten å vende blikket også mot verden og den virkelighet vi lever i til daglig.

«Handling og bønn må bli ett». Slik avsluttes hvert av de fire versene. Heldigvis er det mange, også unge i menighetene, som har oppdaget denne salmen som på en glad og svingende melodi fra Sri Lanka hjelper oss både til lovsang og tilbedelse av den treenige Gud, og til å holde oss fast i det oppdrag vi har som Guds forvaltere og tjenere på jorden. Også de diakonale utfordringene synges ut som lovsang – og det er et av denne salmens helt spesielle særpreg: Jublende bærer vi frem våre bønner. / Deg vil vi tjene som døtre og sønner, / skape som du i vårt enkleste arbeide. / Handling og bønn må bli ett. (v. 2)

Denne månedens salme er en av de mange i Norsk salmebok som vi har fått fra den verdensvide kirke. Den nederlandske presten og salmedikteren Fred Kaan (1929-2009) var i 1972 oversetter og tekstkonsulent på en konferanse for Christian Conference of Asia i Jakarta, Indonesia. Teksten er en omskrivning av en salme han skrev til en 1.mai-gudstjeneste på Sri Lanka. Den ble først utgitt i et lite salmehefte «New Songs of Asian Cities» til ovennevnte konferanse. Siden har den spredt seg til mange kirker og salmebøker i verden.

I Skandinavia var det den svenske litteraturviteren, filosofiprofessoren og politisk engasjerte Kerstin Anér (1920-1991) som først oversatte salmen. Eyvind Skeie norske oversettelse er oversatt etter den svenske. Den ble første gang publisert i en norsk salmebok i Salmer 1997. Anér/Skeies oversettelser har fire vers, mens originalen «Worship the Lord!» har fem. Den engelske teksten kan du finne i «Hymns in English», Eide forlag 2014. Både den svenske og norske oversettelsen har fått med seg de sentrale hovedmotivene i salmen på en svært god måte. Men skaperverksdimensjonen kunne vært sterkere poengtert, slik det uttrykkes i originalens tredje vers. Også dette verset kunne gjerne vært oversatt til svensk/norsk: Called to be partners with God in creation, / looking to Christ for each day’s inspiration, / we must be ready for risk and for sacrifice, /worship and work must be one.
Handling og bønn må bli ett: Slik uttrykkes det i Hebreerbrevet: La oss da ved ham (Kristus) stadig bære fram for Gud vår lovprisning som offer, det vil si frukten av lepper som bekjenner hans navn. Men glem ikke å gjøre godt og dele med andre, for slike offer er til glede for Gud. (Hebr 13,15-16).
Lovsang og tjeneste er nær forbundet. Liturgi og diakoni hører sammen som eneggete tvillinger.
Gudstjenesten i kirken har sin direkte fortsettelse i tjenesten i verden. Slik uttrykkes det i salmen:
Du gav os enhet i vinen og brødet. / Hjelp oss å samle alt splittet og ødet, / send oss med enhet og fred til de lengtende. / Handling og bønn må bli ett. (v.3)

Lytt til salmen på NRK/TV «Salmeboka minutt for minutt» (Episode nr. 25, 36 min. ut i episoden). Hør koret Bel Canto, til kantor Ivar Jarle Eliassens akkompagnement på flygel.

390.pdf 354,32 kB

Estrid Hessellund og Sindre Eide: 

Yakanaka Vhangeri / La oss lovsynge Herren! (N13 390)
T: Folkesang på zulu/shona
O: Åge Haavik 1989 fra engelsk
M: Folketone (Makwaya, Sør-Afrika)

«Yakanaka Vhangeri, yakanaka!» Slik synges det gjerne på gudstjenester i det sørlige Afrika. Sangen finnes i mange forskjellige versjoner og på mange lokale språk, både i Zimbabwe, Sør-Afrika, Mosambik og andre sørafrikanske land. I noen menigheter benyttes den som fast respons til lesningen av evangeliet. «Evangeliet er vakkert, budskapet er godt nytt!» Omtrent slik kan det viktigste i teksten oversettes til norsk. I Åge Haaviks norske oversettelse fra en engelsk versjon innledes sangen med en oppfordring til lovsang. Forsangeren synger «La oss lovprise Herren», og menigheten svarer med et firstemmig «Halleluja!». Deretter kommer lovprisningen av evangeliet som det gode budskap, med referanse til ord fra Salmenes bok: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.» (Salme 119, 105).

Med dette valg som månedens salme for september oppfordrer vi menighetene til å bruke den hver søndag som «Halleluja» før og etter evangelielesningen. Melodien er så enkel at menigheten kommer med ganske raskt. Og med en forsangergruppe som synger flerstemt, vil sikkert flere i menigheten henge seg på den stemmen som passer best. Å synge en sang som dette i en norsk gudstjeneste kan gi en opplevelse av solidaritet og enhet til tross for både kirkelige og kulturelle forskjeller i den verdensvide kirkefamilie. Vi synger hverandres sanger, vi lytter til det samme evangelium, vi deler tro og håp.

Etter afrikansk tradisjon er Yakanaka Vhangeri et typisk eksempel på en «Call – response» sang. Forsangeren bestemmer både tempo, rytme og sangens karakter når første strofe settes inn. Forsamlingen responderer og ledsager gjerne sangen med klapping og taktfast tramping med føttene. Det trengs ikke annen form for perkusjon eller bruk av andre instrumenter i denne sørafrikanske sangtradisjonen som gjerne bærer betegnelsen Makwaya. Opprinnelsen til denne musikalske stilarten er fra salmer, særlig fra England og USA som misjonærene innførte. Unge i menighetene blandet disse vestlige salmemelodiene med tradisjonelle afrikanske sanger og laget enkle refrengaktige tekster på zulu, xhosa og andre lokale språk.

Den norske versjonen av Yakanaka Vhangeri ble første gang lansert på en afrikansk gudstjeneste under Kirkedagene i Bodø i juli 1989. Her holdt erkebiskop Desmond Tutu preken. Han fikk også hele menigheten til både å synge, klappe, trampe og danse til de afrikanske sangene på gudstjenesten i kirkedagenes store møtetelt. Åge Haavik og Sindre Eide var redaktører for Kirkedagenes sangbok. Denne ble i 1990 utgitt på Verbum forlag med tittelen «Syng lovsang hele jorden – 101 sanger fra mange land». Her finner vi flere sanger fra det sørlige Afrika. Et rikt tilfang av salmer både fra Afrika og hele den verdensvide kirke ble videreført i Salmer 1997 og har fått er bredt nedslag i Norsk salmebok 2013. I oversikten over «Salmer fra den verdensvide kirke (side 1418 i salmeboken) finner vi i tillegg til Yakanaka Vhangeri også Hamba nathi (633), Thuma mina (696) og et Halleluja (977.7) fra Sør-Afrika.

Lytt til Yakanaka Vhangeri slik den ble fremført i NRK/TV «Salmeboka minutt for minutt». Her er det Hekta gospelkor sammen med konfirmanter i Nidaros domprosti som synger.

Estrid Hessellund og Sindre Eide:  

Nå dekkes bordet, nå tennes lyset (621)
T og M: Hans-Olav Mørk 1988

 Nå dekkes bordet, nå tennes lyset. Det har skjedd så og si hver søndag kveld om sommeren i snart 30 år i Oslo sentrum. Salmen «Nå dekkes bordet» er blitt som en signatursalme for Kirkens Bymisjons gategudstjenester. Den ble skrevet i 1988, mens Hans-Olav Mørk var gateprest i Bymisjonen i Oslo. Han skrev den til et TV-program som ble sendt på NRK det året. Programmet ble avsluttet med en arrangert nattverdsekvens i en park i storbyen.

Året etter ble Elisabeth Torp ansatt som gateprest. «Hun foreslo å feire en full nattverdgudstjeneste ute i byen, og kom med praktiske ideer til hvordan det kunne gjøres. Slik ble gatekirken på Karl Johan til virkelighet sommeren 1990», forteller Hans-Olav Mørk. «Siden har gategudstjenestene blitt flyttet fra Karl Johan til Jernbanetorget, men fortsatt dekkes bordet på byens torg når Bymisjonens gateprester inviterer til nattverd, åpent, sårbart og profetisk sant».

Salmen «Nå dekkes bordet» har vært en av de sentrale salmene på gategudstjenestene helt siden starten i 1990. Ifølge Mørk er både gategudstjenestene og denne salmen inspirert av avsnittet i Johannes Åpenbaring 21,1–4 som innledes slik: Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 

«Pulsen i gateprestarbeidet», forteller Hans-Olav Mørk, «er vekslingen mellom å bevege seg utover til enkeltmennesker i byen og innover mot sentrum i kirken, alteret. Men i bevegelsen mot sentrum ligger også kimen til den motsatte bevegelsen, å gå ut fra alteret for å dele gavene som blir gitt der. I Johannes åpenbaring smelter disse to impulsene sammen i en ny enhet. Gud er til stede på torget.» Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk. Og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Åp 21,3.

Salmens tekst rommer også begge disse bevegelsene, veien ut og invitasjonen inn. I vers 1 etableres nattverdfellesskapet. Bordet dekkes, lyset tennes, «og den som vil, kan få slå seg ned». Her kan man «legge av seg alt det som tynger, / og ta imot Herren Jesu fred» (jf. Joh 14,27 og nattverdliturgiens fredshilsen). Vers 2 angir hvor dette skjer: «Rop ut på torget, rop ut på gaten / at det er tid til å komme hjem» (jf. Luk 15,11–24). Dette verset tydeliggjør salmens misjonsmotiv (jf. Misjonsbefalingen, Matt 28,19: Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler. I vers 3 knyttes nattverdfeiringen «på byens torg» sammen med den store gudstjenestefeiringen i den himmelske storbyen, det nye Jerusalem «der ingen bærer på savn og sorg».  Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. (jf. Åp 21,4).

Salmen egner seg som inngangssalme eller salme før nattverden både på gategudstjenester og på gudstjenester innendørs. Når salmen benyttes inne i kirkens rom, gir den en påminnelse om at det som skjer når nattverden feires, angår byens liv og alt liv som leves utenfor kirkerommet. Mørks behagelige og sangbare melodi løfter teksten slik at salmens tematikk fremmes på en likefrem, åpen og folkelig måte.  

Gå inn på NRK/Salmeboka minutt for minutt og hør korene Canite og Frænakoret synge denne månedens salme.

(Teksten er basert på opplysninger gitt av Hans Olav Mørk til artikkel om salmen i Nytt norsk salmeleksikon, bind 4. Utkommer høsten 2018)