ARABISK OG SAMISK I SALMEBOKEN

Publisert 28.01.2014

På samling for distriktskontakter i Kirkens  Nødhjelp på Sundvolden hotell nå i januar gjorde Geanna Abdullah en helt spesiell oppdagelse. Geanna er en kristen palestiner fra Betlehem som kom til Norge for en tid siden og nylig har fått permanent opphold her i landet. Hun bor i Fredrikstad og var invitert med på denne konferansen av Anniken Torset. De kom begge bort til bordet hvor de forskjellige utgaver av Norsk salmebok 2013 ble presentert – og stor var gleden da de slo opp på salme nummer 637. «Wow !» utbrøt Geanna. «Arabisk i norsk salmebok!» Og så begynte hun å synge denne sangen som hun kjente så godt fra menigheten i Betlehem. Like etterpå sang vi den sammen med henne og med hele KN-forsamlingen, både på arabisk og norsk: «Yarabba ssalami amter alayna ssalam / Fredens Gud, la det regne, regne med fred ifra deg. Fredens Gud, fyll mitt hjerte, fyll det med kjærlighet og fred.»

Dette er en av de 60 salmene i Norsk salmebok 2013 som står med flerstemt sats.  Her er det fint å ha med et forsangerkor og også oppfordre alle som ønsker det, til å synge med på den stemmen som passer for dem. Men hvorfor synge på arabisk? Geanna og andre av våre nye landsmenn som finner igjen sitt morsmål i salmeboken, vil ikke være i tvil om at dette er flott! Og vi andre kan også få en god følelse av synge sammen med søstre og brødre i det verdensvide kirkefellesskapet når vi synger deres sanger på yoruba (Nigeriansk språk – se nr 519), på ga (språk fra Ghana – se nr. 330) eller på portugisisk (se nr. 393). Og dersom en lurer på uttalen i noen av de fremmede språkene, hvorfor ikke be en innvandrer fra det respektive landet om å hjelpe med det? Mange kommuner i Norge er blitt så flerkulturelle og flerspråklige at det de fleste steder er noen som har salmebokens forskjellige fremmede språk som sitt morsmål og hjertespråk. Inviter dem med også som forsangere på gudstjenesten!

Noen av de språkene som for de fleste av oss oppleves som fremmedspråk, skal vi ikke langt ut i verden for å finne. Snart feires Samefolkets dag – 6. februar. Da er det tid for å ta noen av salmebokens samiske salmer i bruk – på selve dagen, eller på gudstjenesten søndagen like før eller etter. Den nye salmeboken inneholder 60 salmer på nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk eller kvensk.

I forbindelse med samefolkets dag finnes det samer overalt i Norge som kan hjelpe menighetene med å synge salmene deres, både på samisk og norsk. Det er en stor rikdom at også disse salmene er gjengitt på bokmål, nynorsk eller svensk. Se for eksempel nr. 291. Her har Anne-Grethe Leine Bientie gitt oss en ny skaperverkssalme på sørsamisk  - og norsk. Og melodien er den kjente «Morning has broken». Ta den i bruk – og syng med!

Les mer

SALME VED INNGANGEN TIL ET NYTT ÅR

Publisert 07.01.2014
Arnulf Øverland hjelper oss med å sette ord på våre følelser og tanker når vi nå har gått inn i et nytt år. I diktsamlingen «På Nebo berg», som kom ut i 1962, finner vi diktet «Snehvit er natten». Det...
Les mer

SALMEGLEDE

Publisert 28.11.2013
Jeg merket salmegleden med en gang jeg kom inn i Fredrikstad Domkirke i går. Kirketjeneren holdt på å gjøre klar de nye salmebøkene til gudstjenesten 1. søndag i advent. Eske etter eske ble åpnet og N...
Les mer

DET ER SALMEFESTTID!

Publisert 05.11.2013
Helt på slutten av kirkeåret er vi i år inne i en festtid: Salmefesttiden! Og denne festtiden vil vare inn i adventstiden og enda lenger inn i det nye kirkeåret. Ingen tvil om det!Vi merket det i går ...
Les mer

EN SALMEBOK I HÅNDEN

Publisert 18.10.2013
«En fugl i hånden er bedre enn ti på taket.» Jeg vet ikke hvor mange som går rundt og ønsker seg en fugl i hånden. Men ordtaket kjenner vi – og anvender det gjerne på andre fenomener. Vi ønsker oss de...
Les mer

STOR FORVENTNING

Publisert 03.10.2013
Jeg hørte nylig fra en glad kirkemusiker. Hun hadde sommerfugler i magen i forkant av menighetsmøtet hvor det skulle gjøres vedtak om innføring av den nye salmeboken.  Særlig fordi dette var det først...
Les mer

TRENGER VI EN NY SALMEBOK?

Publisert 02.10.2013
Slik spørres det i mange menigheter. Her er noen argumenter med tanke på å besvare spørsmålet overfor ansatte, menighetsråd og menighetsmøtet.Det hører med til en luthersk kirkes vesen å alltid leve i...
Les mer

Sindre Eide, forlagskonsulent i Eide forlag
Som ungdomsprest startet Sindre Eide et av landets første Ten Sing kor i Stavanger i 1968 og var på 70-tallet Norges første landssekretær for Ten Sing bevegelsen. Siden har han vært vekselvis sokneprest og arbeidet sentralt i den norske kirke med prosjekter særlig knyttet til menighetspedagogikk og gudstjenesteliv. Han har vært sekretær og rådgiver i Kirkerådet under hele prosessen med gudstjenestereformen. Han har gitt ut flere bøker relatert til menighets- og gudstjenesteliv. Som medlem i Den norske kirkes Nemnd for gudstjenesteliv var han med i redaksjonen for Salmer 1997. Han er også en av nøkkelpersonene bak sangbøkene Syng håp, med sanger og bønner fra den verdensvide kirke.