SALMEVALG

«Salmeseddel» - vet du hva det er? Nå skal jeg innrømme at det er et ganske så internt prestelig begrep. Skjønt jeg lurer på om det er i bruk lenger? En gang for lenge siden, nærmere bestemt på slutten av 60-tallet, da jeg gjorde meg ferdig med presteutdannelsen, fikk jeg et godt råd med på veien fra min lærer i praktisk prestetjeneste (praktisk teolog): «Husk å levere salmeseddelen til organisten senest fredag kveld, slik at han kan få tid til å øve på lørdagen!»
Den gangen var det å skrive salmeseddel noe presten gjorde alene. Uansett hvor mye kjennskap han hadde til salmer og hvor musikalsk han var, det var presten som skulle velge salmene til søndagens gudstjeneste, skrive dem opp på en seddel og lever den til organisten. Heldigvis var det nok noen organister som reagerte, og stilte spørsmål ved prestens valg. «Har du ikke lagt merke til at her er to salmer med samme melodi?», kunne de kanskje si.  «Skal vi ikke sette oss ned og velge salmene sammen», var det kanskje en av hundre som våget å forslå.

Jeg var heldig som begynte som ungdomsprest. Her trengte jeg de unges kompetanse når det gjaldt salmevalg og gudstjenestens musikk for øvrig. Salmer som jeg gjerne ville ha med og som de ikke kjente, sang og spilte vi sammen. Så fikk jeg prøvd ut hvordan de fungerte, og eventuelt hva vi måtte gjøre for å få salmen sunget inn på gudstjenesten. Ja, for det er ikke bare å sette et nummer opp på salmetavlen på kirkeveggen og forvente at menigheten synger med fra første vers. Kanskje må det øves litt en stund før gudstjenesten begynner? Og noen forsangere er i alle fall helt nødvendig, om menigheten skal kunne synge med på en for dem helt ny salme. Kanskje skal det spilles et vers instrumentalt først, så alle får høre melodien? Og så kan man jo gjenta en salme på hver gudstjeneste en måneds tid, eller med jevne mellomrom utover våren eller høsten.

Man må ha en strategi – både for salmevalg og salmebruk!
Det jeg lærte som ungdomsprest, har jeg forsøkt å følge opp siden. Aldri alene om salmevalget! Det har nesten vært som et motto for meg. Jeg var sokneprest i Sirdal da Norsk salmebok 1985 ble tatt i bruk. Her var det mye nytt å sette seg inn i. Heldigvis samarbeidet jeg med en kirkemusiker som var mer enn villig til å samarbeide, og som i alle fall ikke hadde mindre salmekunnskap og salmeglede enn meg. Det ville rett og slett ha vært en fornærmelse å levere henne en ferdig salmeseddel. Vi lærte de nye salmene sammen, og vi involverte grupper i menigheten så godt vi kunne i planlegging av gudstjenester og salmevalg. I Øvre Sirdal benyttet vi Sirdal songlag som baksangere på gudstjenester. De lærte salmene på forhånd, og så satt de nede i kirkebenken, gjerne langt bak, og så å si skubbet menighetssangen i gang.

Norsk salmebok 2013 (N13) gir 899 salmer å velge mellom til menighetens gudstjenester. I tillegg kommer bibelske salmer (finnes på 900-tallet i salmeboken) som anbefales brukt mellom de to første tekstlesningene.  Selvsagt går det også an å velge en og annen salme som ikke står i salmeboken. I reglementet for hovedgudstjenesten i Den norske kirke (§ 20) står det om salmevalg: «I menighetens hovedgudstjeneste benyttes som hovedregel salmer fra godkjente salmebøker eller Kirkerådets salmedatabase.» I den nevnte salmedatabasen (www.gudstjeneste.no) vil det etter hvert bli lagt inn flere salmer enn de som kom med i N13.

Mer enn 899 salmer å velge mellom! Da trengs det både en god strategi og godt samarbeid i enhver menighet for å planlegge gudstjenestens salmer på en god måte. Både kirkeårstid, gudstjenestens tekster og tema, samt menighetens sammensetning og vilje og evne til å lære nye salmer, er bestemmende for valgene fra søndag til søndag.

Ikke undervurder menighetens ønske og vilje til å lære noe nytt. Velg en god blanding av kjente og mer ukjente salmer – og drøft hvordan de nye skal synges inn. Legg gjerne en langsiktig plan med hensyn til hvilke salmer som ønskes innsunget i menigheten i løpet av neste halvår. Før logg over salmevalg – og se på det med jevne mellomrom. Still spørsmål til salmevalget: Er det de samme salmene som går igjen? Har vi klart å synge inn de nye salmene vi bestemte oss for? Bla i salmeboken sammen. Hva finner vi av salmer som vi absolutt burde ha tatt i bruk? Og hvilke er det viktig at barn, konfirmanter og andre unge får lært og sunget?
Mange menigheter benytter seg av salmeforslagene til søndagens gudstjenester som finnes i kirkelige fagblader, og som blant annet sendes alle menigheter fra Menighetsfakultetet. Dette er nyttig verktøy. Men ikke kopier det direkte. La salmeforslagene inspirere til å gjøre egne valg – og husk: Vær sammen om salmevalget – prest, kirkemusiker og andre som er med i forberedelse og gjennomføring av søndagens gudstjeneste.

Også vi i Eide forlag vil bidra til å hjelpe menighetene med salmearbeidet. Hver måned legger vi ut salmeforslag til alle gudstjenester og en månedens salme som vi foreslår blir brukt på gudstjenester gjennom hele måneden. Se salmeforslag på www.norsksalmebok.no