PÅSKEN VARER HELT TIL PINSE

En programleder i NRK-klassisk introduserte en kantate av Bach for 16. søndag i Trefoldighet. Han hadde god kompetanse på Bach, men når det kom til kirkeåret, meldte han pass. «Når på året denne søndagen er, ligger utenfor min kompetanse», avsluttet han før den flotte musikken overtok. Jeg var fristet til å ringe inn til han og si at datoen for denne søndagen i år er 20. september. Men den heter ikke 16. søndag etter trefoldighet lenger. Nå er betegnelsen 17. søndag i Treenighetstiden.

Som en del av gudstjenestereformen som ble innført fra 1 søndag i advent 2011, fikk også flere av kirkeårstidene ny betegnelse. Advent er blitt til adventstiden. Søndagene «etter trefoldighet» ble i forbindelse med gudstjenestereformen 1977 endret til søndagene «etter pinse», og i den siste reformen av gudstjenesten (2011) kalles de søndager «i treenighetstiden». Tiden fra påske til pinse ble også endret i 2011. Søndagene kalles ikke lenger 1. 2. 3. (osv.) søndag etter påske – men 1. 2. 3. (osv.) søndag i påsketiden.

Påsken varer helt til pinse. «Så fort påsken gikk i år», sier noen. «Nei, den varer fortsatt!», sier jeg. Akkurat nå, i slutten av april, er vi midt i påsketiden. I salmeboken finner vi salmer til alle de forskjellige kirkeårstidene. Salmene fra nr. 186 til 215 er for påsketiden. «Påskemorgen slukker sorgen» (nr. 196) synger vi påskemorgen. Vi kan godt fortsette med å synge den også på andre søndager i påsketiden. Det ville være fint å velge en salme som «Han er oppstanden, Halleluja» (nr. 204) som inngangssalme i gudstjenesten for hver søndag fra påskedag til og med søndagen før pinse - og også ellers krydre salmelisten med andre påsketidssalmer.

«Som den gylne sol frembryter» (nr. 190a) kan jeg godt tenke meg som en gjenganger på flere gudstjenester. Her har Kingo på mesterlig vis gitt oss en tekst som vi aldri blir ferdig med å grunne på. Jeg er spesielt glad for takkemotivene i det andre og siste verset. Det gir et ekstra løft å avslutte denne dyptpløyende salmen med å takke for «alt ditt guddomsord», «for dåpens hellig væte» og «for nåden på ditt bord». I tillegg til den gamle melodien av Johann Schop (1642) har vi i den nye salmeboken også fått en norsk folketone fra Halsa på Nordmøre til denne salmen. Det er en vakker og sangbar melodi som kler teksten godt. Øv den gjerne inn med kirkekor eller forsangergruppe og syng den inn i menighetens gudstjenester. De skjer best ved å synge den om og om igjen. De syv versene i salmen kan godt deles som vekselsang mellom kor og/eller solist og menighet.

«Livet vant, dets navn er Jesus» (207), med tekst av Olav Hartman (1973) og oversettelse av Eyvind Skeie (1980), kan også gjerne gjentas i flere gudstjenester. Den gamle melodien fra 17-hundretallet understreker proklamasjonen av Kristi seier og triumfen som uttrykkes i setninger som «Hva er murer, hva er graver? Han er med oss alle dager.» Det gjentatte halleluja mellom salmestrofene og som svingende avslutning på hvert vers, bidrar til å gi denne salmen et sterkt særpreg som fellessang og felles uttrykk for vår tro og vårt håp. Denne salmen fungerer godt både som inngangssalme og som salme før eller under nattverden.

Påsken varer helt til pinse – ja enda lenger! For hver søndag er som en påskedag. Vi feirer på denne første dag i uken (selv om kalenderen påstår at søndag er den siste dagen!) at «Jesus lever, graven brast! Han stod opp med guddomsvelde!» (nr. 194). Derfor synger vi gjerne «Deg være ære, Herre over dødens makt!» (nr.197) både i påsketiden og ellers i året.