NORSK SALMEBOK – ET HELT BIBLIOTEK!

«Den er ganske svær den nye salmeboken.» Sukket kom fra en venn av meg ganske nylig. «Hvorfor er det nødvendig å ha med alle disse bønnene og alt det andre som står lengst bak i salmeboken? Uten dette hadde den jo blitt mer enn 300 sider mindre.»

Jeg slo raskt opp på salmebokens tittelblad og gjorde han oppmerksom på at denne boken er både «for kirke og hjem / for kyrkje og heim». Det var faktisk Kirkemøtet som gjorde vedtak om dette, forklarte jeg. Og så begynte vi å se på innholdet sammen:

Først 899 gamle og nye salmer i mange musikalske sjangere og med stor språklig og innholdsmessig variasjon. Deretter et avsnitt med omkved til bibelske salmer og liturgiske ledd (nr. 900 – 991).
Etter denne salmeboksdelen kommer det en helt ny bok: Norsk bønnebok. Her finnes det et rikt materiale med bønner for alle livets situasjoner. Kirkens kjernetekster, som Fadervår, trosbekjennelser og velsignelser er selvsagt med. Deretter flere andre bønner fra kirkens arv og en rekke bønner i avsnitt som «Liv og Fellesskap», «Hjemmet» og «Tidene». Dette er bønner til bruk både i glede og sorg, bønner om kjærlighet og vennskap, om å ta vare på Guds skaperverk, bordbønner og kveldsbønner, bare for å ha nevnt noe.

Den neste boken i dette salmeboksbiblioteket er Den lille katekismen. Denne kortfattede fremstillingen av den kristne tro har fulgt den lutherske kirke helt fra begynnelsen av. Den er fortsatt en viktig bok i trosopplæringen, både i hjemmet og i kirken.

Den siste delen kalles Noen enkle liturgier. Her finnes opplegg for både morgen- og kveldsbønner. Liturgi for kirkens tradisjonelle tidebønner (Morgensang/Laudes,  Aftensang/Vesper og  Kveldsbønn/Completorium) er gjengitt i sin helhet. Liturgidelen inneholder også opplegg for skriftemål, bønn for syke og en liturgi for en pilegrimsvandring.
Også de mange registrene bak i boken er til å bli klok av. I forfatterregisteret kan man f.eks. finne at Svein Ellingsen er salmedikteren med flest salmetekster i Norsk salmebok, at Bjørn Eidsvåg har fått med hele 6 av sine sanger og at Egil Hovland er den komponisten som har flest melodier. Det finnes også registre over forskjellige tema og sjangere. Her gis f.eks oversikt over sanger som egner seg til trosopplæring, sanger med diakonal tematikk og sanger fra den verdensvide kirke. Oversikt over gospelsanger og moderne lovsanger, spirituals, sanger fra Taizé, samt lister over samiske og kvenske salmer er også med.

«Men kunne det da ikke lages en versjon for hjemmet, med alle bønnene og liturgiene, og en versjon for menigheten, hvor bare salmene er med?»fortsatte min venn – og jeg gjorde mitt beste for å forklare hvorfor også menighetsutgaven av salmeboken inneholder så mye mer enn bare salmene:

Det er først og fremst i kirken at folk blir kjent med salmeboken. Og når de begynner å bla i den, kanskje før eller etter en gudstjeneste, kan det hende at de oppdager noen bønner i bønneboken som de synes er fine. Kanskje noen blar litt i katekismen og tenker at her trenger jeg å oppdatere meg når det gjelder min barnelærdom? «Denne boken må jeg ha hjemme også», er det sikkert noen som tenker. Og så skaffer de seg sin egen salmebok.
Alle salmebokens deler er også til bruk i kirken. Noen av bønnebokens bønner kan benyttes på gudstjenester, og menigheter som holder morgen- og/eller kveldsgudstjenester, kan benytte liturgiene for tidebønnene uten at en trenger å kopiere opp egne ark med gudstjenestens opplegg.

Salmeboken er også en viktig bok i menighetens trosopplæringsvirksomhet. På flere samlinger for forskjellige aldersgrupper er det naturlig å benytte salmebøkene – både til salmesang, bønner og liturgiske andakter. Har menigheten først kjøpt inn et sett, primært til bruk i gudstjenestene, er det ingen ting i veien for også å benytte disse bøkene når barn og unge møtes til samlinger i trosopplæringen, eller i menighetens barne- og ungdomsarbeid for øvrig.

Også for menighetens kor og forsangergrupper er salmeboken viktig. Her er mange flerstemte satser å øve på. Og også bønneboken og liturgidelen kan benyttes til åpning eller avslutning av korsamlingen. Dette er selvsagt også aktuelt for alle andre slags møter og samlinger i menigheten. Menighetsrådet bør benytte salmeboken på alle sine møter.
«Ingen menighetsrådsmøter uten å synge en salme og be en bønn.» Jeg tenker meg at min venn smiler mens jeg sier dette. Han har sittet i menighetsråd i mange år - og jeg lurer på om han nå er overbevist. Jeg kan se ham for meg ta en salmebok, veie den i hendene sine og si: «Nå kjennes den ikke så tung og svær ut lenger. Dette er jo mye mer enn en salmebok - et helt bibliotek! Og ganske nyttig – både i kirken og hjemme.»