På samling for distriktskontakter i Kirkens  Nødhjelp på Sundvolden hotell nå i januar gjorde Geanna Abdullah en helt spesiell oppdagelse. Geanna er en kristen palestiner fra Betlehem som kom til Norge for en tid siden og nylig har fått permanent opphold her i landet. Hun bor i Fredrikstad og var invitert med på denne konferansen av Anniken Torset. De kom begge bort til bordet hvor de forskjellige utgaver av Norsk salmebok 2013 ble presentert – og stor var gleden da de slo opp på salme nummer 637. «Wow !» utbrøt Geanna. «Arabisk i norsk salmebok!» Og så begynte hun å synge denne sangen som hun kjente så godt fra menigheten i Betlehem. Like etterpå sang vi den sammen med henne og med hele KN-forsamlingen, både på arabisk og norsk: «Yarabba ssalami amter alayna ssalam / Fredens Gud, la det regne, regne med fred ifra deg. Fredens Gud, fyll mitt hjerte, fyll det med kjærlighet og fred.»

Dette er en av de 60 salmene i Norsk salmebok 2013 som står med flerstemt sats.  Her er det fint å ha med et forsangerkor og også oppfordre alle som ønsker det, til å synge med på den stemmen som passer for dem. Men hvorfor synge på arabisk? Geanna og andre av våre nye landsmenn som finner igjen sitt morsmål i salmeboken, vil ikke være i tvil om at dette er flott! Og vi andre kan også få en god følelse av synge sammen med søstre og brødre i det verdensvide kirkefellesskapet når vi synger deres sanger på yoruba (Nigeriansk språk – se nr 519), på ga (språk fra Ghana – se nr. 330) eller på portugisisk (se nr. 393). Og dersom en lurer på uttalen i noen av de fremmede språkene, hvorfor ikke be en innvandrer fra det respektive landet om å hjelpe med det? Mange kommuner i Norge er blitt så flerkulturelle og flerspråklige at det de fleste steder er noen som har salmebokens forskjellige fremmede språk som sitt morsmål og hjertespråk. Inviter dem med også som forsangere på gudstjenesten!

Noen av de språkene som for de fleste av oss oppleves som fremmedspråk, skal vi ikke langt ut i verden for å finne. Snart feires Samefolkets dag – 6. februar. Da er det tid for å ta noen av salmebokens samiske salmer i bruk – på selve dagen, eller på gudstjenesten søndagen like før eller etter. Den nye salmeboken inneholder 60 salmer på nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk eller kvensk.

I forbindelse med samefolkets dag finnes det samer overalt i Norge som kan hjelpe menighetene med å synge salmene deres, både på samisk og norsk. Det er en stor rikdom at også disse salmene er gjengitt på bokmål, nynorsk eller svensk. Se for eksempel nr. 291. Her har Anne-Grethe Leine Bientie gitt oss en ny skaperverkssalme på sørsamisk  - og norsk. Og melodien er den kjente «Morning has broken». Ta den i bruk – og syng med!

Arnulf Øverland hjelper oss med å sette ord på våre følelser og tanker når vi nå har gått inn i et nytt år. I diktsamlingen «På Nebo berg», som kom ut i 1962, finner vi diktet «Snehvit er natten». Det begynner slik:
Snehvit er natten, klar og kold.
Det nye år går inn.
Fra alle tårn slår klokken tolv
og samler alle sinn.

Diktet er tatt med i Norsk salmebok 2013 (nr. 838) med en vakker og meditativ melodi av Kjell Mørk Karlsen. Melodien er nyskrevet til denne teksten i forbindelse med arbeidet med salmebokforslaget i 2008.
Mange vil synes det er ganske oppsiktsvekkende at Øverland er representert i salmeboken, han som ble anmeldt for blasfemi etter foredraget «Kristendommen, den tiende landeplage» som han holdt i Studentersamfunnet i Oslo i 1933. Men at salmen forsvarer sin plass rett og slett ut fra poetisk kvalitet og tekstens innhold er det ingen tvil om.
Årsskifte betyr også årsoppgjør – også i våre personlige liv. Vi reflekterer over det som ligger bak oss og mange av oss har nyttårsforsetter. Vi bestemmer oss for noe vi vil få til på en bedre måte i det året som liger foran. Øverland hjelper oss med dette:

Forlat oss da i denne stund
hva ondt vi kan ha gjort!
Kan hende grov vi ned vårt pund!
men vend deg ikke bort!
Årsskifte innebærer også fortvilelse, sorg og smerte – både i eget liv, familie og nærmiljø og i den verden vi lever i. Avslutningen av Øverlands dikt opplever jeg som gode trøsteord i møte med livets mange forskjellige og smertelige «hvorfor?»:
Vår dag er kort. Vår angst er stor
ved tidens åpne grind.
O Gud, er det en sorg på jord,
som ikke og er din?

Allerede i 1943 skrev Ronald Fangen i et essay: «Det er lenge siden det er oppstått en virkelig stor salmedikter i Norden. Det er mitt håp at han skal komme, for vi trenger salmer i vårt tids språk. Hadde ikke Øverland fått kristendommen i vrangstrupen, ville han ha vært mannen.»  70 år senere er Øverland representert i Norsk salmebok med en tekst som så absolutt er skrevet «i vårt tids språk». Også i 2014 opplever jeg det slik.

Ville Øverland ha motsatt seg å ha med et av sine dikt i en salmebok? Det er selvsagt et hypotetisk spørsmål. De som forvalter rettighetene til Øverlands tekster, har gitt tillatelse til at den er tatt med. Det er også interessant å merke seg at Lars Roar Langslet i et innlegg i Aftenposten for en tid tilbake begrunnet denne bruken av diktet ut fra sitt personlige kjennskap til Arnulf Øverland.

Jeg merket salmegleden med en gang jeg kom inn i Fredrikstad Domkirke i går. Kirketjeneren holdt på å gjøre klar de nye salmebøkene til gudstjenesten 1. søndag i advent. Eske etter eske ble åpnet og Norsk salmebok 2013 ble plassert på rekke og rad i salmebokstativene. «Vi skal ikke kaste de gamle salmebøkene», fortalte han. «De skal gis til aldershjem og noen andre institusjoner her i byen.»

I Fredrikstad Domkirke deltok jeg på fagdag om gudstjenestekultur og salmesang for prester og kirkemusikere fra hele domprostiet. Salmegleden var merkbar hele denne dagen, og mange så frem til å åpne den nye salmeboken sammen med menigheten sin kommende søndag, ved starten av et nytt kirkeår. Vi snakket litt om hvordan det skulle markeres under gudstjenesten at Den norske kirke tar i bruk en ny salmebok. De fleste hadde ikke tenkt så mye på akkurat det. «Vi får vel synliggjøre den på en spesiell måte i inngangsprosesjonen», sa en. En annen mente at den innvies jo rett og slett når folk i kirkebenkene åpner den og synger gudstjenestens inngangssalme sammen. «Vi trenger ikke gjøre så mye mer enn det.» Dette fikk meg til å tenke på et innlegg i Vårt land for en tid siden, skrevet av prost emeritus Tormod Wasbø: «Jeg ser fram til å feire ny salmebok når adventstiden kommer. Jeg vil ta med min egen private bok den søndagen og la den bli «vigslet» gjennom bruken i menighetens syngende forsamling.»

Salmeboken «vigsles» ved at den åpnes og tas i bruk. Likevel kan det jo hende at enkelte menigheter ønsker en spesiell markering, som et innslag i gudstjenestens liturgi på den første gudstjenesten hvor Norsk salmebok 2013 benyttes. Slik tenker de i alle fall å gjøre det i den Norske Lutherske Mindekirken i Minneapolis, USA.  Jeg fikk for litt siden en mail fra presten der, Kristin Sundt. Hun skriver at «vi har kjøpt 225 salmebøker som vi skal begynne å bruke 1.søndag i advent slik som hjemme i Norge.» Videre skriver hun at «Menighetsrådet vil at vi skal ha “Dedication of the New Hymnals” denne søndagen og jeg lurer på om en slik bønn/vekselslesning/liturgi er utarbeidet for N13. Slik er vanlig her i USA når nye salmebøker tas i bruk. Hvis noe slikt finnes på norsk hadde det vært fint å få en kopi.»

Jeg svarte henne at noe slikt er ikke utarbeidet i Den norske kirke. Her er det opp til hver enkelt menighet å gjøre som de ønsker. Men jeg synes jo at det er en god ide å markere innvielsen av salmeboken med en bønn eller annet liturgisk ledd. I Fredrikstad fortalte en av prestene at de ville ta inn et eget ledd i forbønnen, hvor de vil takke for salmesangens velsignelse og be om at Den nye salmeboken vil bidra til fortsatt salmeglede for store og små både i gudstjenesten, i hjemmene og andre steder hvor mennesker samles og synger sammen. Ja, slik er det fint å gjøre det. Men det går jo an også å innvie ny salmebok ved å si noen få ord om den i forlengelse av gudstjenestens inngangsord.
Slik kunne jeg tenke meg å gjøre det:
Kjære menighet. Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.
Med takk og glede tar menigheten i dag i bruk den nye salmeboken, Norsk salmebok 2013.
Vår bønn til Gud er at den skal bli til velsignelse både i menighetens  felleskap og i hjemmene.
Halleluja!
Lovsyng Gud i hans helligdom!
Lov ham for hans mektige hvelving.
Lov ham for hans storverk.
Lov ham for hans store velde.
Lov ham med gjallende horn.
Lov ham med harpe og lyre.
Lov ham med trommer og dans.
Lov ham med strengespill og fløyte.
Lov ham med tonende symbaler.
Lov ham med rungende symbaler!
Alt som har ånde,
skal love Herren.
Halleluja!
                        (Salme 150)

Helt på slutten av kirkeåret er vi i år inne i en festtid: Salmefesttiden! Og denne festtiden vil vare inn i adventstiden og enda lenger inn i det nye kirkeåret. Ingen tvil om det!
Vi merket det i går kveld, på Allehelgensdag, på salmekveld i Kroer kirke i Borg bispedømme.
Det var feststemning i kirken da Salmebok 2013 ble presentert. Kantorekteparet Anne Christine og Jostein Grolid hadde stablet lokale musikere, solister og et ad-hoc kor på beina. Folk sang med på de nye salmene som ble presentert, og både før og etter salmekvelden samlet folk seg rundt Eide forlags bord med alle salmebokutgavene og Koralboken.

I skrivende stund er det like før jeg drar til Bodø – for å presentere salmeboken på Stiftsdager i Sør-Hålogaland bispedømme og delta på salmekveld i Skjerstad kirke tirsdag kveld (5. november). Her har de lang tradisjon for salmekvelder, og menigheten er en av de mange som nå har vedtatt å innføre den nye salmeboken.  På salmekvelden i Skjerstad skal vi synge et bredt utvalg av salmer, og selvsagt også noen med lokalt preg – blant annet Himlane kan ikkje romme deg (nr. 288 i N13).Salmen ble skrevet i anledning 200-årsjubileet for opprettelsen av Hålogaland bispedømme. Den er del av en jubileumsmesse som ble feiret i Lofotkatedralen i november 2004, med tekster av Trond Hellemo og musikk av Bjørn Andor Drage.

Også i Nord-Hålogaland bispedømme vektlegges den lokale tilknytningen når Norsk Salmebok 2013 skal presenteres på Stiftsdager for Nord-Hålogaland bispedømme senere denne måneden. For første gang inneholder en hovedsalmebok for Den norske kirke salmer på alle tre samiske språk, og også på kvensk. Nord-Norge er i det hele tatt sterkere representert både med tekster og melodier enn i noen tidligere salmebøker. Det er det grunn til å feire. Deltakerne på Stiftsdagene i Tromsø vil merke at det er salmefesttid.
Det skjer mye både på lokalt, regionalt og nasjonalt plan for tiden. Fantasien er stor med hensyn til å få til arrangementer med Norsk salmebok 2013 i fokus. I Ås sokn i Borg planlegges det salmemaraton dagen før første søndag i advent. Det starter med ballongslipp til ære for salmeboken tidlig lørdag formiddag – og så involveres barn, unge og voksne utover hele dagen. Lokale kor og musikere er engasjert – og her vil det vektlegges at salmeboken ikke er en indrekirkelig affære. Det er en kulturbegivenhet som har interesse for langt flere enn de som vanligvis deltar på gudstjenester.

Norsk salmebok 2013 – for kirke og hjem! Bruk fantasien med hensyn til hvordan den skal feires i ditt lokalmiljø.

GOD SALMEFESTTID!

«En fugl i hånden er bedre enn ti på taket.» Jeg vet ikke hvor mange som går rundt og ønsker seg en fugl i hånden. Men ordtaket kjenner vi – og anvender det gjerne på andre fenomener. Vi ønsker oss det konkrete, det vi kan ta og føle på. «En salmebok i hånden er bedre enn ti på lageret!»
Her om dagen fikk jeg beskjed om at salmeboken var kommet på forlagets lager. Min første tanke var: Jeg må få tak i den så fort som mulig. Jeg må holde den i hånden. Jeg må åpne den, bla i den. Lete frem noen av salmene jeg er mest glad i. Lete frem en som jeg ikke kjenner fra før. Lese teksten. Ta en tur bort til pianoet og klunke gjennom melodien. Begynne å glede meg til å synge den sammen med menigheten på gudstjeneste, eller sammen med gode venner her hjemme en kveld.

Da jeg hentet pakken med Norsk salmebok 2013 på postkontoret for et par dager siden, kunne jeg nesten ikke vente til jeg kom hjem med å pakke den opp. Jeg kjente jo innholdet, og jeg har sett bilder av omslaget. Likevel var det med en helt spesiell følelse jeg åpnet den.

«Norsk salmebok 2013 For kirke og hjem / For kyrkje og heim» står det på tittelbladet. Og det var et klokt vedtak Kirkemøtet gjorde da de bestemte at det skulle markeres i tittelen at dette er en salmebok til bruk i hjemmet, i vennelag – ja, i alle slags mulige fellesskap – ikke bare i kirkerommet.

Jeg blar i boken. Bruker en del tid på innholdsfortegnelsen. Slår opp på avsnittet «Mennesket i Guds verden». Her står mange viktige salmer. Under overskriften «Rettferd og fred» finner jeg «Eit lite  barn voks opp til mann» på nr. 740. Denne salmen med tekst av Edvard Hoem og musikk av Henning Sommero har jeg et spesielt forhold til. Den kom ikke med i Salmer 1997. Noen mente den var for politisk. Nå er den her, i Den norske kirkes hovedsalmebok – en fantastisk salme om Guds solidaritet med de aller fattigste på jorden. En tydelig Kristussentrert salme som utfordrer oss til handling. En sterk tolking av Jesu ord i Matt 25,42-46: «Jeg var sulten, men dere gav meg ikke mat…».

Ta salmeboken i hånden. Bla i den. Les. Syng. La deg både utfordre og oppbygge – både i hjemmet og i kirken!

Jeg hørte nylig fra en glad kirkemusiker. Hun hadde sommerfugler i magen i forkant av menighetsmøtet hvor det skulle gjøres vedtak om innføring av den nye salmeboken.  Særlig fordi dette var det første menighetsmøtet i dette området. Og det som menigheten med ca. 500 innbyggere vedtok, ville nok også bety noe når avgjørelsen skal tas for kirken i nabosognet som langt flere sogner til. «Hurra», sa kirkemusikeren. «Det ble enstemmig vedtak om innføring av Norsk salmebok 2013. Nå bestiller vi. Og første søndag i advent tas den i bruk.»

Ifølge Kirkeloven (§ 11) er det menighetsmøtet som avgjør om en menighet skal ta i bruk ny salmebok i gudstjenesten, og akkurat nå holdes det menighetsmøter i alle landsdeler, som regel like etter en søndagsgudstjeneste. Det varierer nok ganske mye med hensyn til hvor mange stemmeberettigede kirkemedlemmer som stiller opp på møtet, og hvor mange av dem som i det helet tatt har noen forventninger til at det kommer en ny salmebok. Derfor er positive kirkemusikere, prester og andre ansatte og frivillige veldig viktige nøkkelpersoner når det gjelder å informere om hva det betyr for menigheten å få ny salmebok.

Jeg har møtt mange av dem de siste ukene, kirkelige nøkkelpersoner med store forventninger. På salmeseminar på Musikkhøgskolen i Oslo, Mikkelsmess seminar i Trondheim, Salmekveld I Stavanger og Stiftsdag i Borg bispedømme, bare for å nevne noen steder. Svært få har kommet med sure eller negative kommentarer. Mange gleder seg til at menigheten deres skal ta i bruk en salmebok med et bredere utvalg av tekster og melodier enn noen gang tidligere. Mange gleder seg til at det nå holder med én salmebok – at det beste fra Salmer 97 er kommet med, at kjernestoffet fra NoS (Norsk salmebok 1985) er bevart, og at det er et rikholdig tilfang med helt nye salmer og sanger. Mange gleder seg også over at alt vil være tilgjengelig elektronisk i Den norske kirkes salmedatabase.

Nå er det like før bøkene kommer fra trykkeriet – og så er de raskt på vei ut til bokhandlere og til enkeltpersoner og menigheter, til å tas i bruk for første gang i adventstiden, forventningens store høytid.

Slik spørres det i mange menigheter. Her er noen argumenter med tanke på å besvare spørsmålet overfor ansatte, menighetsråd og menighetsmøtet.

  • Det hører med til en luthersk kirkes vesen å alltid leve i en dynamisk og god balanse mellom tradisjon og fornyelse.  Folkets og tidens språk og uttrykksformer er viktige kjennetegn på en levende kirke som en «nær tiden», «nær menneskene» og «nær Gud».
  • Derfor må fornyelse av bibeloversettelse, gudstjenesteordning og liturgier og salmebok skje med jevne mellomrom. Den norske kirke fikk ny hovedsalmebok i 1924 og 1985 (med 61 års mellomrom). 28 siden forrige utgivelse av hovedsalmebok kommer Norsk Salmebok 2013. Med tanke på hvor fort utviklingen i både samfunn og kirke har gått de siste tiårene, er det helt naturlig at det kommer en ny hovedsalmebok i underkant av 30 år etter den forrige.

    Det skjedde veldig mye på salmefronten i 60- og 70- årene. Mye av dette ble ikke fanget opp i 1985-års utgaven. Tiden var da ikke moden for bl.a. Bjørn Eidsvåg og Kristin Solli Schøien. Mange bidrag fra dem og mange andre nye salmediktere og komponister, både fra Norge og andre land, ble med i salmebokstillegget, Salmer 1997. Her ble salmesjangerbredden utvidet.

  • Nå er tiden moden med hensyn til å følge opp utvidelse av sjangerbredden også i Kirkens hovedsalmebok. Bevisstheten om at gudstjenestelivet og menighetslivet skal inkludere bredt både med hensyn til sosial tilhørighet og kultur, nasjonalitet (innvandrere, den samiske befolkning etc), kjønn og alder, fører til en forståelse av at mange musikalske stilarter må være representert i kirkens salmebok. Også bredden med hensyn til språklig stil og tematikk må derfor være stor. Norsk salmebok 2013 tar konsekvensen av dette og har enda større sjangerbredde enn Salmer 1997.
  • Kirkens reformer de siste årene, Diakonireformen (Plan for diakoni), Gudstjenestereformen og Trosopplæringsreformen trenger en hovedsalmebok som svarer til de forskjellige reformenes behov.

I salmeboken er det lister som gir gode oversikter over bl.a.: -          Trosopplæring, små barn -          Trosopplæring, større barn og unge -          Diakoni -          Omsorg for skaperverket -          Pilegrimsvandring -          Salmer fra den verdensvide kirke -          Gospelsanger og moderne lovsanger -          Sanger fra Taizé -          Samiske og kvenske salmer

  • Norsk salmebok 2013 er den første salmebok for Den norske kirke i datatiden. Hele salmeboken er også tilgjengelig på nett. Det legges også opp til kontinuerlig fornyelse – i og med at det jevnlig vil bli lagt inn nye salmer i Den norske kirkes salmedatabase (www.gudstjeneste.no / www.gudsteneste.no).
  • Noen tenker at de ikke trenger salmebøker i dataalderen. Det er jo bare å vise salmene på skjerm. Trykte salmebøker i menigheten er godt å ha i et mindre opplag uansett om man i hovedsak velger å gå for en digital løsning. På mindre samlinger kan det bli mye arbeid å sette opp visning på skjerm eller printe agenda med salmer – da vil et antall innkjøpte salmebøker være gode å ha. 
  • Den menighetsutgaven av Norsk salmebok 1985 som vanligvis benyttes, inneholder ikke bønnebok, katekisme og avsnitt med liturgier. Alt dette er med i Norsk salmebok 2013. Også dette bidrar til at det kan bli en salmebok «for kirke og hjem», slik det står på tittelbladet.
  • Utgivelse av ny salmebok er en kulturbegivenhet både i kirken og for det norske samfunnet. Ny salmebok gir rike muligheter til å markere salmeboken som kulturbegivenhet i lokale medier og på arrangementer i lokalsamfunnet. Mange vil finne lokale tilknytningspunkter i salmeboken – ved for eksempel salmediktere og komponister fra lokalmiljøet.

          Grunnlovsjubileet 2014 er også en anledning til å markere salmeboken – ved f.eks. å bevisstgjøre danske salmedikteres (Grundtvig, Kingo, Brorson, Ingemann) plass i norsk salmetradisjon. Samtidig kan norsk salmediktning og  musikk markeres, ved f.eks nynorske salmediktere (Blix, Hovden m.fl.) og bruk av norske folketoner.

  • Norsk salmebok 2013 er både nynorsk- og bokmålsutgave i én bok. Tidligere var dette to bøker. Flere av salmene i den nye salmeboken har tekster både på bokmål og nynorsk. I tillegg er alle samiske språk og kvensk representert i salmeboken. Mange salmer har også med engelsk tekst. I noen salmer fra andre land er også første vers av salmens gjengitt originalspråk.  Alt dette bidrar til å ivareta en menighets mangfoldige sammensetning. Mennesker er forskjellige med hensyn til bruk av målform og språk. Nå får vi en salmebok som tar høye for dette – mange forskjellige lemmer, ett legeme – én menighet.

 

  • Hvem velger en menighet salmebok for? I menighetsråd og på menighetsmøter er det ofte overvekt av godt voksne og eldre kirkegjengere. Når spørsmålet «trenger vi ny salmebok?» skal besvares, må de bevisstgjøres på ikke bare å velge for seg selv. Det gjøres valg for barn og unge – for dagen i dag og for fremtiden! I norsk salmebok vil det både være salmer for dem som gleder seg mest over den gode, gamle salmeskatten, og dem som først og fremst ser etter salmer fra vår egen tid.

Jeg vokste opp med Landstads reviderte salmebok, autorisert til bruk ved den offentlige gudstjeneste i Norge ved kongelige resolusjoner i 1920 og 1924. Da jeg var konfirmant i 1957 var det fortsatt Landstads reviderte som var Salmeboken. Jeg fikk den som gave på konfirmasjonsdagen, i likhet med svært mange andre på den tiden.  Den gang tenkte jeg ikke på at det var behov for noen annen salmebok. Men det endret seg i løpet av 60-tallet. I begynnelsen av studietiden var jeg ungdomsarbeider i Uranienborg menighet hvor Olav Hillestad var prest. Hans engasjement for nye salmer med moderne rytmiske melodier tente også meg. «Kristus konge, du regjerer» og «Se, universets Herre» sang vi på 60- tallet med stor entusiasme.

Som ungdomsprest og Ten Sing dirigent fra 1968 og et godt stykke inn i 70-årene ble hungeren etter salmer med ungdommelig språk og musikk stadig sterkere. Og nå begynte det virkelig å skje noe på salmefronten. Landstads revidertes dager begynte å nærme seg slutten. Med stor forventning tok vi imot Liturgikommisjonens prøvehefte, Salmer 1973, forløperen til den nye norske salmeboken som nå var underveis. For første gang kom «Deg være ære, Herre over dødens makt!» med i en norsk salmebok. Og i alle fall noen få av sangene fra 60/70-tallets kristne ungdomsmiljøer var kommet med  - som «Guds kjærleik er som stranda og som graset» og «Gud går här på jorden».

Ifølge forordet var Salmer 1973 et prøvehefte som hadde til hensikt å få klarlagt: «Hvilket salmestoff kan på meningsfylt måte gli inn i høymessesammenheng, hvilke fungerer ved ulike typer hverdagsgudstjenester, ved familiegudstjenester, ungdomsgudstjenester, møter osv.» Her varsles det om stort mangfold med hensyn til både salmetekster og musikalske sjangere. Dette gav oss store forventninger til den nye salmeboken.

Da Norsk salmebok 1985 kom, syntes mange av oss som stod midt opp i 70-årenes rivende utvikling i kristent ungdomsarbeid, ikke at den svarte helt til forventningene når det gjaldt sjangerbredde og mangfold. Men for all del - vi fikk nå en salmebok med både de gode gamle kjernesalmene og et variert utvalg av nye salmer, både fra Norge og mange andre land og verdensdeler. Jeg var sokneprest i Sirdal på den tiden, og der tok vi den nye salmeboken i bruk med stor entusiasme. Bygdefolket gledet seg over at mange av de åndelige sangene fra bedehustradisjonen var kommet med, og jeg glemmer ikke første gang vi på gudstjeneste i Lunde kirke sang «Vi rekker våre hender frem som tomme skåler», med tekst av Svein Ellingsen til Trond Kvernos melodi. Den, og mange andre av særlig Ellingsens og Eyvind Skeies salmer, sang seg raskt inn og ble til nye kjernesalmer i menighetens gudstjenesteliv, så vel som i bygdas rike kormiljø både for barn, unge og voksne.

Underveis mot den salmebok som snart lanseres, Norsk Salmebok 2013, var Salmer 1997 en viktig milepel. Her ble sjangerbredden radikalt utvidet, også med plass til flere sanger som allerede var godt innsunget i ungdomsmiljøene helt fra 60/70-tallet. Blant annet kom flere bidrag fra Kristin Solli Schøien og Bjørn Eidsvåg nå med. Salmer 1997 inneholdt også flere sanger for de aller minste barna. Et annet viktig særtrekk var det store innslaget av sanger fra den verdensvide kirke – de fleste av dem med tekst til første vers også på originalspråket.

Denne store bredden i stilarter er videreført fra Salmer 1997 til Norsk salmebok 2013. Under hele prosessen fra komitearbeidet startet i 2004, til prøvesalmeboken Salmer 2008, bearbeiding av høringssvarene og de endelige vedtak i Kirkerådet og Kirkemøtet, har én forutsetning vært udiskutabel: Den nye salmeboken skal ha et større og bredere mangfold av musikalske sjangere og stilarter enn noen gang tidligere.

Nå er det like før Norsk salmebok 2013 er på markedet. Offisielt tas den i bruk på gudstjenester i Den norske kirke 1. søndag i adventstiden. Spenningen er stor hos mange. Vil den nye salmeboken svare til forventningene? Både hos dem som først av alt ønsker seg de gamle kjernesalmene videreført og hos dem som ønsker å synge salmer som oppleves mer moderne og nær den tid vi lever i her og nå, både språklig og musikalsk. Jeg gleder meg i alle fall til å synge med på både de gamle velkjente salmene som jeg lærte fra tiden med Landstads reviderte til håpstango fra Latin-Amerika og spirituals som «Nobody knows the trouble I’ve seen», nå også med nynorsk tekst.