Slik spørres det i mange menigheter. Her er noen argumenter med tanke på å besvare spørsmålet overfor ansatte, menighetsråd og menighetsmøtet.

  • Det hører med til en luthersk kirkes vesen å alltid leve i en dynamisk og god balanse mellom tradisjon og fornyelse.  Folkets og tidens språk og uttrykksformer er viktige kjennetegn på en levende kirke som en «nær tiden», «nær menneskene» og «nær Gud».
  • Derfor må fornyelse av bibeloversettelse, gudstjenesteordning og liturgier og salmebok skje med jevne mellomrom. Den norske kirke fikk ny hovedsalmebok i 1924 og 1985 (med 61 års mellomrom). 28 siden forrige utgivelse av hovedsalmebok kommer Norsk Salmebok 2013. Med tanke på hvor fort utviklingen i både samfunn og kirke har gått de siste tiårene, er det helt naturlig at det kommer en ny hovedsalmebok i underkant av 30 år etter den forrige.

    Det skjedde veldig mye på salmefronten i 60- og 70- årene. Mye av dette ble ikke fanget opp i 1985-års utgaven. Tiden var da ikke moden for bl.a. Bjørn Eidsvåg og Kristin Solli Schøien. Mange bidrag fra dem og mange andre nye salmediktere og komponister, både fra Norge og andre land, ble med i salmebokstillegget, Salmer 1997. Her ble salmesjangerbredden utvidet.

  • Nå er tiden moden med hensyn til å følge opp utvidelse av sjangerbredden også i Kirkens hovedsalmebok. Bevisstheten om at gudstjenestelivet og menighetslivet skal inkludere bredt både med hensyn til sosial tilhørighet og kultur, nasjonalitet (innvandrere, den samiske befolkning etc), kjønn og alder, fører til en forståelse av at mange musikalske stilarter må være representert i kirkens salmebok. Også bredden med hensyn til språklig stil og tematikk må derfor være stor. Norsk salmebok 2013 tar konsekvensen av dette og har enda større sjangerbredde enn Salmer 1997.
  • Kirkens reformer de siste årene, Diakonireformen (Plan for diakoni), Gudstjenestereformen og Trosopplæringsreformen trenger en hovedsalmebok som svarer til de forskjellige reformenes behov.

I salmeboken er det lister som gir gode oversikter over bl.a.: -          Trosopplæring, små barn -          Trosopplæring, større barn og unge -          Diakoni -          Omsorg for skaperverket -          Pilegrimsvandring -          Salmer fra den verdensvide kirke -          Gospelsanger og moderne lovsanger -          Sanger fra Taizé -          Samiske og kvenske salmer

  • Norsk salmebok 2013 er den første salmebok for Den norske kirke i datatiden. Hele salmeboken er også tilgjengelig på nett. Det legges også opp til kontinuerlig fornyelse – i og med at det jevnlig vil bli lagt inn nye salmer i Den norske kirkes salmedatabase (www.gudstjeneste.no / www.gudsteneste.no).
  • Noen tenker at de ikke trenger salmebøker i dataalderen. Det er jo bare å vise salmene på skjerm. Trykte salmebøker i menigheten er godt å ha i et mindre opplag uansett om man i hovedsak velger å gå for en digital løsning. På mindre samlinger kan det bli mye arbeid å sette opp visning på skjerm eller printe agenda med salmer – da vil et antall innkjøpte salmebøker være gode å ha. 
  • Den menighetsutgaven av Norsk salmebok 1985 som vanligvis benyttes, inneholder ikke bønnebok, katekisme og avsnitt med liturgier. Alt dette er med i Norsk salmebok 2013. Også dette bidrar til at det kan bli en salmebok «for kirke og hjem», slik det står på tittelbladet.
  • Utgivelse av ny salmebok er en kulturbegivenhet både i kirken og for det norske samfunnet. Ny salmebok gir rike muligheter til å markere salmeboken som kulturbegivenhet i lokale medier og på arrangementer i lokalsamfunnet. Mange vil finne lokale tilknytningspunkter i salmeboken – ved for eksempel salmediktere og komponister fra lokalmiljøet.

          Grunnlovsjubileet 2014 er også en anledning til å markere salmeboken – ved f.eks. å bevisstgjøre danske salmedikteres (Grundtvig, Kingo, Brorson, Ingemann) plass i norsk salmetradisjon. Samtidig kan norsk salmediktning og  musikk markeres, ved f.eks nynorske salmediktere (Blix, Hovden m.fl.) og bruk av norske folketoner.

  • Norsk salmebok 2013 er både nynorsk- og bokmålsutgave i én bok. Tidligere var dette to bøker. Flere av salmene i den nye salmeboken har tekster både på bokmål og nynorsk. I tillegg er alle samiske språk og kvensk representert i salmeboken. Mange salmer har også med engelsk tekst. I noen salmer fra andre land er også første vers av salmens gjengitt originalspråk.  Alt dette bidrar til å ivareta en menighets mangfoldige sammensetning. Mennesker er forskjellige med hensyn til bruk av målform og språk. Nå får vi en salmebok som tar høye for dette – mange forskjellige lemmer, ett legeme – én menighet.

 

  • Hvem velger en menighet salmebok for? I menighetsråd og på menighetsmøter er det ofte overvekt av godt voksne og eldre kirkegjengere. Når spørsmålet «trenger vi ny salmebok?» skal besvares, må de bevisstgjøres på ikke bare å velge for seg selv. Det gjøres valg for barn og unge – for dagen i dag og for fremtiden! I norsk salmebok vil det både være salmer for dem som gleder seg mest over den gode, gamle salmeskatten, og dem som først og fremst ser etter salmer fra vår egen tid.

Jeg vokste opp med Landstads reviderte salmebok, autorisert til bruk ved den offentlige gudstjeneste i Norge ved kongelige resolusjoner i 1920 og 1924. Da jeg var konfirmant i 1957 var det fortsatt Landstads reviderte som var Salmeboken. Jeg fikk den som gave på konfirmasjonsdagen, i likhet med svært mange andre på den tiden.  Den gang tenkte jeg ikke på at det var behov for noen annen salmebok. Men det endret seg i løpet av 60-tallet. I begynnelsen av studietiden var jeg ungdomsarbeider i Uranienborg menighet hvor Olav Hillestad var prest. Hans engasjement for nye salmer med moderne rytmiske melodier tente også meg. «Kristus konge, du regjerer» og «Se, universets Herre» sang vi på 60- tallet med stor entusiasme.

Som ungdomsprest og Ten Sing dirigent fra 1968 og et godt stykke inn i 70-årene ble hungeren etter salmer med ungdommelig språk og musikk stadig sterkere. Og nå begynte det virkelig å skje noe på salmefronten. Landstads revidertes dager begynte å nærme seg slutten. Med stor forventning tok vi imot Liturgikommisjonens prøvehefte, Salmer 1973, forløperen til den nye norske salmeboken som nå var underveis. For første gang kom «Deg være ære, Herre over dødens makt!» med i en norsk salmebok. Og i alle fall noen få av sangene fra 60/70-tallets kristne ungdomsmiljøer var kommet med  - som «Guds kjærleik er som stranda og som graset» og «Gud går här på jorden».

Ifølge forordet var Salmer 1973 et prøvehefte som hadde til hensikt å få klarlagt: «Hvilket salmestoff kan på meningsfylt måte gli inn i høymessesammenheng, hvilke fungerer ved ulike typer hverdagsgudstjenester, ved familiegudstjenester, ungdomsgudstjenester, møter osv.» Her varsles det om stort mangfold med hensyn til både salmetekster og musikalske sjangere. Dette gav oss store forventninger til den nye salmeboken.

Da Norsk salmebok 1985 kom, syntes mange av oss som stod midt opp i 70-årenes rivende utvikling i kristent ungdomsarbeid, ikke at den svarte helt til forventningene når det gjaldt sjangerbredde og mangfold. Men for all del - vi fikk nå en salmebok med både de gode gamle kjernesalmene og et variert utvalg av nye salmer, både fra Norge og mange andre land og verdensdeler. Jeg var sokneprest i Sirdal på den tiden, og der tok vi den nye salmeboken i bruk med stor entusiasme. Bygdefolket gledet seg over at mange av de åndelige sangene fra bedehustradisjonen var kommet med, og jeg glemmer ikke første gang vi på gudstjeneste i Lunde kirke sang «Vi rekker våre hender frem som tomme skåler», med tekst av Svein Ellingsen til Trond Kvernos melodi. Den, og mange andre av særlig Ellingsens og Eyvind Skeies salmer, sang seg raskt inn og ble til nye kjernesalmer i menighetens gudstjenesteliv, så vel som i bygdas rike kormiljø både for barn, unge og voksne.

Underveis mot den salmebok som snart lanseres, Norsk Salmebok 2013, var Salmer 1997 en viktig milepel. Her ble sjangerbredden radikalt utvidet, også med plass til flere sanger som allerede var godt innsunget i ungdomsmiljøene helt fra 60/70-tallet. Blant annet kom flere bidrag fra Kristin Solli Schøien og Bjørn Eidsvåg nå med. Salmer 1997 inneholdt også flere sanger for de aller minste barna. Et annet viktig særtrekk var det store innslaget av sanger fra den verdensvide kirke – de fleste av dem med tekst til første vers også på originalspråket.

Denne store bredden i stilarter er videreført fra Salmer 1997 til Norsk salmebok 2013. Under hele prosessen fra komitearbeidet startet i 2004, til prøvesalmeboken Salmer 2008, bearbeiding av høringssvarene og de endelige vedtak i Kirkerådet og Kirkemøtet, har én forutsetning vært udiskutabel: Den nye salmeboken skal ha et større og bredere mangfold av musikalske sjangere og stilarter enn noen gang tidligere.

Nå er det like før Norsk salmebok 2013 er på markedet. Offisielt tas den i bruk på gudstjenester i Den norske kirke 1. søndag i adventstiden. Spenningen er stor hos mange. Vil den nye salmeboken svare til forventningene? Både hos dem som først av alt ønsker seg de gamle kjernesalmene videreført og hos dem som ønsker å synge salmer som oppleves mer moderne og nær den tid vi lever i her og nå, både språklig og musikalsk. Jeg gleder meg i alle fall til å synge med på både de gamle velkjente salmene som jeg lærte fra tiden med Landstads reviderte til håpstango fra Latin-Amerika og spirituals som «Nobody knows the trouble I’ve seen», nå også med nynorsk tekst.