Salmer handler ikke bare om livets solskinnssider. Flere salmer, særlig dem som er skrevet i vår tid (de siste 50-60 årene), setter ord på sårbare liv og hendelser.
Kan en salme gi hjelp både til å beskrive det vonde og gi hjelp til å komme gjennom sorg og smerte? Med det spørsmålet i tankene går vi inn i noen av salmetekstene vi finner i Norsk salmebok 2013. I denne sammenheng konsentrerer vi oss om tekstene. Les salmeteksten – men lær deg gjerne melodien også, og syng! Legg merke til hvor mange vare og vakre melodier som kler de salmetekstene som vi her skal se nærmere på.
 
En annerledes julesalme har sunget seg godt inn de siste årene: «Solbarn, jordbarn» (N13 26) som opprinnelig er skrevet av Shirley Erena Murray fra New Zealand. Her løftes barn i sårbare livssituasjoner inn i julens fortelling om barnet Gud lot bli sårbar for alle menneskebarns skyld. I Eyvind Skeies oversettelse synger vi om «flyktning, krigsbarn, hjemløs og forlatt, / misbrukt, skadet i den dype natt». Også det glemte og det skremte barnet nevnes – barnet «med sitt såre sinn, ingen merker tåren på dets kinn».

Murray er representert med fire salmer i Norsk salmebok 2013. Det sårbare skaperverket (N13 725, «Vern og beskytt meg, ikke fornekt meg») og det sårbare menneskelivet er gjennomgangstema i hennes salmer. Les salmen «Gud græt der kjærleik vik» (N13 407 Norsk oversettelse: Terje Haugland). Også her synger vi om barn som blir krenket. I det andre verset møter vi et tema som vi aldri tidligere har hatt i en norsk salmebok: «Gud blør der vreiden rår, der tillit brest, der kvinner går forslått i frykt.»
Kvinnemishandling er også berørt i Edvard Hoems salme: «Kvar er du, Gud? Kvar finn vi deg?» (N13 729). I det andre verset synger vi om kvinner som «gret i spott og skam». Hoems salmetekst rommer mange slags sårbare liv. Salmen gir trøst om at Gud er nær: «Blant dei forkomne held han hus./ Han er der bror drep bror,/ i dødens einsemd, vald og rus.» Salmen er plassert under avsnittet «Forvalteransvar og ærefrykt for livet». At den hører hjemme her blir særlig tydelig i det tredje og fjerde verset. Her utfordres vi: «Gå ut med trøyst, skap fred og be/ at himlens rettferd følgjer deg.»

I salmebokens avsnitt «ved livets grense og gravferd» finner vi en salmetekst som setter ord på den vonde smerten og sorgen over et dødfødt foster (N13 874): «Aldri fikk vi se ditt ansikt,/ aldri røre ved din hud./ I et lukket rom du levde, / skjult for alle, sett av Gud.» Salmen setter ord på drømmene som brast for dette barnet: «Hyrde, såmann eller jeger,/ lillesøster, liten bror?/ Hvem vet om de muligheter/ som du aldri fikk på jord?» (3.vers)

Eyvind Skeie har enda en salmetekst med et liknende motiv. Nær og trøstende er salmen «Så stille vi går, vi bærer vår sorg» (N13 878) adressert til dem som har mistet et barn. «Så stille det ble / så endeløst tomt / i alle de rom / hvor gleden var før» (2. vers). Salmen avsluttes med å nevne at «det finnes en venn som elsker de små»: «Så stille vi går / til Gud med vårt savn, / for endeløs stor er himmelens favn.»

Når det ufattelige skjer, at en av ens nærmeste får en brå død, da er smerten så stor at det er nesten umulig å finne ord som kan trøste. Jan Terje Christoffersen har skrevet en salme som setter ord på smerten og det dype savnet:
«Å, dette skriket av en smerte / som knuser sten og velter trær,/ kan ikke hente deg tilbake,/ kan aldri nå deg der du er» (N13 877). I det tredje verset beskrives skriket som har bitt seg fast «som naglet hud». Det lille håp som gis er at sorgen er «vevd i samme stykke som bildet av en såret Gud.» Christoffersen forteller at han skrev denne salmen like etter at han hadde vært prest i en begravelse. «Vi skulle ta avskjed med en ung mor som døde veldig brått. Begravelsen ble en sterk opplevelse for oss alle», forteller han. «Særlig ekspressiv ble sorgen da vi skulle føre kisten ut til bilen utenfor. Da døren ble lukket igjen bak kisten, brast det for ektemannen. Han skreik ut i fortvilelse: «Min Gud, min Gud!». Opplevelsen ble til en salme hvor Christoffersen forteller at han også kunne skrive inn erfaringer fra sin egen familie, og han kunne kjenne på hvordan ordene i gravferdsliturgien kan bære oss i de tyngste øyeblikkene i livet: «Av jord er du kommet, til jord skal du bli, av jorden skal du gjenoppstå». Blant annet dette er det som kanskje skiller denne salmen noe ut, at den griper tak i liturgiens egne ord og at den gjennom dette våger å rette henvendelsen direkte til den døde.

Salmeboken er en sjelesørgerisk bok. Dette motivet er blitt forsterket med den nye salmeboken. Og sjelesørgeren blant salmedikterne fremfor noen er Svein Ellingsen. Det kan ta lang tid å komme seg videre etter å ha mistet en av sine kjære. Salmen «Nå åpner savnet sine øde vidder» (N13 873) setter ord på dette: «En ukjent strekning ligger foran deg». Salmen gir trøst og styrke på sorgens lange vandring. Det første verset avsluttes slik: «Her i din nød, hvor alt er fylt av fravær,/ er Gud deg nær og rekker deg sin fred.» Og i det tredje verset peker Ellingsen på at et sted der fremme «litt etter litt, igjennom savnets smerte, må du bli løst fra mange sterke bånd». I et vakkert poetisk språk får han sagt at det er et liv som venter også for den som ikke trodde det var mulig å komme gjennom sorgen:
«Men gjennom sorgen når du nye dager,/ og nye hender venter på din hånd./ Og fra vår fremtid kommer Kristus til deg/ og fyller alt med nærvær og med fred.»

«Ingen er glemt av Gud». Slik avsluttes både første og siste vers i en annen salme av Svein Ellingsen: «Nå er livet gjemt hos Gud. Vi overgir alt til ham» (N13 872). Dette er en sterk Kristus-salme. I det andre verset sies det at «Kristus har gjort vår grav til sin.» I det neste verset pekes det på det rom som Kristus har gjort i stand for oss. «Før oss gikk han til Gud.» Salmen fortsetter med å understreke den endelige seier over døden, den dag «Kristus står frem og alt bli nytt.»

Håpet som knyttes til Gudsnærværet og Kristi seier over lidelse og død, dirrer som en understrøm i alle Ellingsens salmer. «Vær sterk, min sjel i denne tid, når du har tungt å bære»v (N13 478) er en salme som kan gi trøst og styrke i mange slags livssituasjoner. Det andre verset innledes med «Gi håpet rom i denne tid,/ hvor langt du enn er nede.» Dette gir assosiasjoner til en ganske annerledes salme, den som har fått betegnelsen «Håpstango». Den står like etter Ellingsens salme, på nummer 479 i N13: «Fordi han kom og var som morgenrøden». Salmeteksten ble skrevet av den argentinske metodistbiskopen Frederico José Pagura i 1979. Det var under militærjuntaens diktatur i Argentina, hvor mange motstandere av diktaturet ble fengslet, torturert og drept. Mange forsvant uten at det var mulig for deres nærmeste å få beskjed om hva som hadde skjedd med dem. Mødre begynte å marsjere på Maiplassen i Buenos Aires hver torsdag med bilder av sine forsvunne ektemenn, sønner og døtre. Biskop Pagura skrev håpstangoen til disse kvinnene. Og de sang ut sitt håp knyttet til fortellingen om han som kom «og brøt vår angst for døden». I oversettelsen til dansk og norsk (Lissner / Hessellund) synger vi som refreng til hvert vers: «Så kan vi holde ut i vonde tider,/ så vet vi Gud er nær selv når vi lider,/ så kan vårt brutte håp som solen stige,/ Gud er hos oss.»

«Hvem skal vi gå til, Herre, vi som famler i mørket?» Spørsmålet stilles i Eyvind Skeies oversettelse av Britt G. Hallqvists salme, nummer 480 i N13. Spørsmålet stilles på forskjellig måte i alle de tre versene. Og alle vers avsluttes med en enkel bønn, knyttet til den gamle kyrie-bønnen «Herre, miskunne deg.» I det siste verset lyder det slik: «Hvem skal vi gå til, Herre,/ vi som frykter for døden?/ Du har det ord som gir evig liv./ Herre, miskunne deg.»

Når livet er sårbart og vi strever med tunge tanker og mange slags «hvorfor måtte dette skje?», kan det være vanskelig å få sove. Og når søvnen endelig kommer, kan også de vonde drømmene trenge seg på. I en kveldssalme ber vi: «Hold vonde drømmer borte, gjør søvnen god for meg.» Denne salmen, «Nå hviler dyr og blomster» (N13 777) har tekst av den svenske salmedikteren Britt G. Hallquist. Vidar Kristensen har oversatt den til norsk. Salmen er en god og trygg aftenbønn – og den kan godt stå som en oppsummering av denne artikkelen om salmer i sårbare situasjoner.

Det er et særpreg ved disse salmene at de er forsiktige med å gi lettvinte løsninger og bastante svar. Men det er en bærende tanke i dem alle at uansett hvor vanskelig livet kan være, så er vi ikke glemt av Gud. Han kjenner våre lidelser. Kristus har kjent dem på sin egen kropp og gikk gjennom død til liv for oss. Det kan være godt å gå inn i natten og søvnen med denne vissheten, slik det uttrykkes i det andre og tredje verset i «Nå hviler dyr og blomster»:
Hver stjerne ser du, Herre,
hvert lite barn på jord.
Og når jeg ber og hvisker,
så hører du hvert ord.
Nå ber jeg deg å sende
din englevakt hit ned
mens små og store sover.
Da hviler vi i fred.