«En fugl i hånden er bedre enn ti på taket.» Jeg vet ikke hvor mange som går rundt og ønsker seg en fugl i hånden. Men ordtaket kjenner vi – og anvender det gjerne på andre fenomener. Vi ønsker oss det konkrete, det vi kan ta og føle på. «En salmebok i hånden er bedre enn ti på lageret!»
Her om dagen fikk jeg beskjed om at salmeboken var kommet på forlagets lager. Min første tanke var: Jeg må få tak i den så fort som mulig. Jeg må holde den i hånden. Jeg må åpne den, bla i den. Lete frem noen av salmene jeg er mest glad i. Lete frem en som jeg ikke kjenner fra før. Lese teksten. Ta en tur bort til pianoet og klunke gjennom melodien. Begynne å glede meg til å synge den sammen med menigheten på gudstjeneste, eller sammen med gode venner her hjemme en kveld.

Da jeg hentet pakken med Norsk salmebok 2013 på postkontoret for et par dager siden, kunne jeg nesten ikke vente til jeg kom hjem med å pakke den opp. Jeg kjente jo innholdet, og jeg har sett bilder av omslaget. Likevel var det med en helt spesiell følelse jeg åpnet den.

«Norsk salmebok 2013 For kirke og hjem / For kyrkje og heim» står det på tittelbladet. Og det var et klokt vedtak Kirkemøtet gjorde da de bestemte at det skulle markeres i tittelen at dette er en salmebok til bruk i hjemmet, i vennelag – ja, i alle slags mulige fellesskap – ikke bare i kirkerommet.

Jeg blar i boken. Bruker en del tid på innholdsfortegnelsen. Slår opp på avsnittet «Mennesket i Guds verden». Her står mange viktige salmer. Under overskriften «Rettferd og fred» finner jeg «Eit lite  barn voks opp til mann» på nr. 740. Denne salmen med tekst av Edvard Hoem og musikk av Henning Sommero har jeg et spesielt forhold til. Den kom ikke med i Salmer 1997. Noen mente den var for politisk. Nå er den her, i Den norske kirkes hovedsalmebok – en fantastisk salme om Guds solidaritet med de aller fattigste på jorden. En tydelig Kristussentrert salme som utfordrer oss til handling. En sterk tolking av Jesu ord i Matt 25,42-46: «Jeg var sulten, men dere gav meg ikke mat…».

Ta salmeboken i hånden. Bla i den. Les. Syng. La deg både utfordre og oppbygge – både i hjemmet og i kirken!

Jeg hørte nylig fra en glad kirkemusiker. Hun hadde sommerfugler i magen i forkant av menighetsmøtet hvor det skulle gjøres vedtak om innføring av den nye salmeboken.  Særlig fordi dette var det første menighetsmøtet i dette området. Og det som menigheten med ca. 500 innbyggere vedtok, ville nok også bety noe når avgjørelsen skal tas for kirken i nabosognet som langt flere sogner til. «Hurra», sa kirkemusikeren. «Det ble enstemmig vedtak om innføring av Norsk salmebok 2013. Nå bestiller vi. Og første søndag i advent tas den i bruk.»

Ifølge Kirkeloven (§ 11) er det menighetsmøtet som avgjør om en menighet skal ta i bruk ny salmebok i gudstjenesten, og akkurat nå holdes det menighetsmøter i alle landsdeler, som regel like etter en søndagsgudstjeneste. Det varierer nok ganske mye med hensyn til hvor mange stemmeberettigede kirkemedlemmer som stiller opp på møtet, og hvor mange av dem som i det helet tatt har noen forventninger til at det kommer en ny salmebok. Derfor er positive kirkemusikere, prester og andre ansatte og frivillige veldig viktige nøkkelpersoner når det gjelder å informere om hva det betyr for menigheten å få ny salmebok.

Jeg har møtt mange av dem de siste ukene, kirkelige nøkkelpersoner med store forventninger. På salmeseminar på Musikkhøgskolen i Oslo, Mikkelsmess seminar i Trondheim, Salmekveld I Stavanger og Stiftsdag i Borg bispedømme, bare for å nevne noen steder. Svært få har kommet med sure eller negative kommentarer. Mange gleder seg til at menigheten deres skal ta i bruk en salmebok med et bredere utvalg av tekster og melodier enn noen gang tidligere. Mange gleder seg til at det nå holder med én salmebok – at det beste fra Salmer 97 er kommet med, at kjernestoffet fra NoS (Norsk salmebok 1985) er bevart, og at det er et rikholdig tilfang med helt nye salmer og sanger. Mange gleder seg også over at alt vil være tilgjengelig elektronisk i Den norske kirkes salmedatabase.

Nå er det like før bøkene kommer fra trykkeriet – og så er de raskt på vei ut til bokhandlere og til enkeltpersoner og menigheter, til å tas i bruk for første gang i adventstiden, forventningens store høytid.