På samling for distriktskontakter i Kirkens  Nødhjelp på Sundvolden hotell nå i januar gjorde Geanna Abdullah en helt spesiell oppdagelse. Geanna er en kristen palestiner fra Betlehem som kom til Norge for en tid siden og nylig har fått permanent opphold her i landet. Hun bor i Fredrikstad og var invitert med på denne konferansen av Anniken Torset. De kom begge bort til bordet hvor de forskjellige utgaver av Norsk salmebok 2013 ble presentert – og stor var gleden da de slo opp på salme nummer 637. «Wow !» utbrøt Geanna. «Arabisk i norsk salmebok!» Og så begynte hun å synge denne sangen som hun kjente så godt fra menigheten i Betlehem. Like etterpå sang vi den sammen med henne og med hele KN-forsamlingen, både på arabisk og norsk: «Yarabba ssalami amter alayna ssalam / Fredens Gud, la det regne, regne med fred ifra deg. Fredens Gud, fyll mitt hjerte, fyll det med kjærlighet og fred.»

Dette er en av de 60 salmene i Norsk salmebok 2013 som står med flerstemt sats.  Her er det fint å ha med et forsangerkor og også oppfordre alle som ønsker det, til å synge med på den stemmen som passer for dem. Men hvorfor synge på arabisk? Geanna og andre av våre nye landsmenn som finner igjen sitt morsmål i salmeboken, vil ikke være i tvil om at dette er flott! Og vi andre kan også få en god følelse av synge sammen med søstre og brødre i det verdensvide kirkefellesskapet når vi synger deres sanger på yoruba (Nigeriansk språk – se nr 519), på ga (språk fra Ghana – se nr. 330) eller på portugisisk (se nr. 393). Og dersom en lurer på uttalen i noen av de fremmede språkene, hvorfor ikke be en innvandrer fra det respektive landet om å hjelpe med det? Mange kommuner i Norge er blitt så flerkulturelle og flerspråklige at det de fleste steder er noen som har salmebokens forskjellige fremmede språk som sitt morsmål og hjertespråk. Inviter dem med også som forsangere på gudstjenesten!

Noen av de språkene som for de fleste av oss oppleves som fremmedspråk, skal vi ikke langt ut i verden for å finne. Snart feires Samefolkets dag – 6. februar. Da er det tid for å ta noen av salmebokens samiske salmer i bruk – på selve dagen, eller på gudstjenesten søndagen like før eller etter. Den nye salmeboken inneholder 60 salmer på nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk eller kvensk.

I forbindelse med samefolkets dag finnes det samer overalt i Norge som kan hjelpe menighetene med å synge salmene deres, både på samisk og norsk. Det er en stor rikdom at også disse salmene er gjengitt på bokmål, nynorsk eller svensk. Se for eksempel nr. 291. Her har Anne-Grethe Leine Bientie gitt oss en ny skaperverkssalme på sørsamisk  - og norsk. Og melodien er den kjente «Morning has broken». Ta den i bruk – og syng med!

Arnulf Øverland hjelper oss med å sette ord på våre følelser og tanker når vi nå har gått inn i et nytt år. I diktsamlingen «På Nebo berg», som kom ut i 1962, finner vi diktet «Snehvit er natten». Det begynner slik:
Snehvit er natten, klar og kold.
Det nye år går inn.
Fra alle tårn slår klokken tolv
og samler alle sinn.

Diktet er tatt med i Norsk salmebok 2013 (nr. 838) med en vakker og meditativ melodi av Kjell Mørk Karlsen. Melodien er nyskrevet til denne teksten i forbindelse med arbeidet med salmebokforslaget i 2008.
Mange vil synes det er ganske oppsiktsvekkende at Øverland er representert i salmeboken, han som ble anmeldt for blasfemi etter foredraget «Kristendommen, den tiende landeplage» som han holdt i Studentersamfunnet i Oslo i 1933. Men at salmen forsvarer sin plass rett og slett ut fra poetisk kvalitet og tekstens innhold er det ingen tvil om.
Årsskifte betyr også årsoppgjør – også i våre personlige liv. Vi reflekterer over det som ligger bak oss og mange av oss har nyttårsforsetter. Vi bestemmer oss for noe vi vil få til på en bedre måte i det året som liger foran. Øverland hjelper oss med dette:

Forlat oss da i denne stund
hva ondt vi kan ha gjort!
Kan hende grov vi ned vårt pund!
men vend deg ikke bort!
Årsskifte innebærer også fortvilelse, sorg og smerte – både i eget liv, familie og nærmiljø og i den verden vi lever i. Avslutningen av Øverlands dikt opplever jeg som gode trøsteord i møte med livets mange forskjellige og smertelige «hvorfor?»:
Vår dag er kort. Vår angst er stor
ved tidens åpne grind.
O Gud, er det en sorg på jord,
som ikke og er din?

Allerede i 1943 skrev Ronald Fangen i et essay: «Det er lenge siden det er oppstått en virkelig stor salmedikter i Norden. Det er mitt håp at han skal komme, for vi trenger salmer i vårt tids språk. Hadde ikke Øverland fått kristendommen i vrangstrupen, ville han ha vært mannen.»  70 år senere er Øverland representert i Norsk salmebok med en tekst som så absolutt er skrevet «i vårt tids språk». Også i 2014 opplever jeg det slik.

Ville Øverland ha motsatt seg å ha med et av sine dikt i en salmebok? Det er selvsagt et hypotetisk spørsmål. De som forvalter rettighetene til Øverlands tekster, har gitt tillatelse til at den er tatt med. Det er også interessant å merke seg at Lars Roar Langslet i et innlegg i Aftenposten for en tid tilbake begrunnet denne bruken av diktet ut fra sitt personlige kjennskap til Arnulf Øverland.