Den blomstertid nu kommer!

Publisert 26.06.2015

Lengselen etter sommeren er sterk her i nord. Gjennom den lange vinteren ser vi frem til det som uttrykkes i så mange av sommerens sanger og salmer. I «Den blomstertid nå kommer» (N13 841) synger vi om «fagre blomsterenger og åkrer rad på rad» og om fugler som synger «med herlig jubellyd». Vi takker Gud for føden og ber «Gud signe årets grøde i alle verdens land». Denne salmen har sunget seg godt inn i Norge helt siden den kom med i Landstads reviderte salmebok i Landstads egen oversettelse fra 1861. Men den svenske originalen ble skrevet av Israel Kolmodin allerede i 1694 og har hele tiden hatt den svenske folketonen (Roslagskulle 1693) som tonefølge.  
Syng salmen sammen med svensker og se hvor glade de blir. De kjenner den fra skoleavslutninger, hvor den har vært et fast innslag gjennom mange år. Har vi en tilsvarende norsk salme med samme status? Det måtte i så fall være «Fagert er landet» (N13 759) eller «No livnar det i lundar»(N13 844). Begge disse salmene lider den skjebne at vi som oftest ikke synger alle versene. Og det er synd, for dermed går vi glipp av den sammenhengende fortellingen som Anders Hovden (Fagert er landet) og Elias Blix (No livnar det i lunder) formidler til oss ved sine tekster.

«No livnar det i lundar» har 12 korte vers, men vi synger som regel bare de to første og de to siste. Dermed mister vi fortellingen om Guds kirke frem mot pinsens under: «Da er det sæle tider / for Kristi kyrkjegrunn. / Då lauvast det i lier, / då livnar det i lund» (v. 8). På mesterlig vis flettes naturens under sammen med Guds rikes vekst og fullendelse: «Du vår med ljose dagar, med lengting liv og song,/ du spår at Gud oss lagar / ein betre vår ein gong…» (v.11)

Også fedrelandssalmen vår, «Gud signe vårt dyre fedreland» (N13 757), har sterkt preg av vår og sommer. Allerede i det første verset ber vi Gud om at «vetter for vårsol (må) røma». Og sommersangen blir full av glede og jubel når vi stemmer i det siste verset: «No er det i Noreg atter dag / med vårsol og song i skogen.» Også i denne salmen av Elias Blix hopper vi altfor ofte over vers som gjør salmen til en helhetlig fortelling og en bønn om at Gud må velsigne vårt fedreland og gi liv og vekst år etter år: «Så signa då Gud det gode såd, / til groren ein gong er mogen.»

En ny sommersalme har sunget seg godt inn siden den kom med i Salmer 1997: «Så grønn en drakt, så rik en frukt»(N13 845). Også denne har vi fått fra Sverige, med tekst av Carl David af Wirsén (1889) og melodi av Waldemar Åhlen (1993). Øystein Thelle oversatte den til norsk i 1995. Det første verset toner ut med utsagnet: «Omsider blir det sommer!» Og i det følgende verset utfoldes dette motivet med en vakker beskrivelse av fuglenes sommerlige sanger, som har håpets klang i seg, «fra blomstereng og rede.» Også denne sommersalmen peker ut over livet her på jorden. I det fjerde verset påminnes vi om at «alt kjød er gress og flyktighet / det tæres fort av elde», og salmen avsluttes med en oppfordring til å synge det ut: «Snart skaper Gud en sommer uten make / og gir oss alt tilbake.»

«Morgonsola varmar kjærleg / sigersfjell med lys og brann. / Alle sorger, all bekymring, /alt som tynga oss forsvann.» Slik begynner den nynorske oversettelsen av en vakker kvensk sommersalme (N13 846). Salmen er opprinnelig fra Finland, og bearbeidet til kvensk av Terje Aronsen. Heidi Strand Harboe har oversatt salmen ut fra en kvensk ord til ord-oversettelse. De mange vakre bildene i den kvenske teksten inspirerte Strand Harboe, og dette ville hun få med seg i sin nynorske gjendiktning.  Slik har hun gitt også oss som ikke forstår kvensk, en vakker sommersalme. Vi får synge om vinteren som har «reist sin veg» (v.2), om fuglar som «syng av lyst og glede» og biene som «har nettopp vakna» (v.3) På en vakker og naturlig måte blir denne salme også til en Kristus-salme, slik vi synger i det tredje verset: «Livet syng og sæla lyser / klart frå Kristi kyrkje nå. / Sommarsola over krossen / viser kven me ventar på.» 

Aurinkomma ylösnousi / Morgonsola varmar kjærleg (N13 846) har vi valgt som månedens salme for juli måned. Her kan du lese mer om salmen og også lytte til en vakker innspilling av den på kvensk.

Les mer

PÅSKEN VARER HELT TIL PINSE

Publisert 27.04.2015
En programleder i NRK-klassisk introduserte en kantate av Bach for 16. søndag i Trefoldighet. Han hadde god kompetanse på Bach, men når det kom til kirkeåret, meldte han pass. «Når på året denne sønda...
Les mer

SALMER I SÅRBARE SITUASJONER

Publisert 26.02.2015
Salmer handler ikke bare om livets solskinnssider. Flere salmer, særlig dem som er skrevet i vår tid (de siste 50-60 årene), setter ord på sårbare liv og hendelser.Kan en salme gi hjelp både til å bes...
Les mer

SALMEVALG

Publisert 22.01.2015
«Salmeseddel» - vet du hva det er? Nå skal jeg innrømme at det er et ganske så internt prestelig begrep. Skjønt jeg lurer på om det er i bruk lenger? En gang for lenge siden, nærmere bestemt på slutte...
Les mer

SALMESUPPE

Publisert 25.11.2014
Til helgen gleder jeg meg til salmesuppe! Det er selvsagt ikke NRKs 60 timer lange salmesending jeg gir denne betegnelsen. Det vil være uærbødig, med tanke på at det var NRK som i sin tid i en sketsj ...
Les mer

MYE MER ENN EN SALMEBOK

Publisert 25.09.2014
En salmebok er mye mer enn en bok med salmer. Norsk salmebok 2013 inneholder også bønnebok, katekisme, noen enkle liturgier og flere nyttige registre. I tillegg til dette som står innenfor permene i s...
Les mer

Afrika i Norsk salmebok 2013

Publisert 13.08.2014
Jenitha Abela Kameli og AmosRugalema Kalesi er musikere fra Tanzania. Amos er både sanger, komponist og trommeslager. Jenitha er sanger, dirigent og komponist. Hun underviser i tradisjonell afrikansk ...
Les mer

FELLESKIRKELIG SALMESANG

Publisert 20.05.2014
Økumenikk (fra gresk oikoumene, «den bebodde verden») er et begrep som dekker både arbeid for økt forståelse og samarbeid mellom forskjellige kristne kirker. Ved å synge salmer utøver man en økumenisk...
Les mer

NORSK SALMEBOK – ET HELT BIBLIOTEK!

Publisert 28.03.2014
«Den er ganske svær den nye salmeboken.» Sukket kom fra en venn av meg ganske nylig. «Hvorfor er det nødvendig å ha med alle disse bønnene og alt det andre som står lengst bak i salmeboken? Uten dette...
Les mer

FOR KIRKE OG HJEM / FOR KYRKJE OG HEIM

Publisert 17.02.2014
Sommeren 1891 var Edvard Grieg på fjelltur i Jotunheimen sammen med noen gode venner. På Skogsdalsbøen traff de seterjenta Gjendine, datter til det første bestyrerparet på turisthytta Gjendebu. Hun st...
Les mer

Sindre Eide, forlagskonsulent i Eide forlag
Som ungdomsprest startet Sindre Eide et av landets første Ten Sing kor i Stavanger i 1968 og var på 70-tallet Norges første landssekretær for Ten Sing bevegelsen. Siden har han vært vekselvis sokneprest og arbeidet sentralt i den norske kirke med prosjekter særlig knyttet til menighetspedagogikk og gudstjenesteliv. Han har vært sekretær og rådgiver i Kirkerådet under hele prosessen med gudstjenestereformen. Han har gitt ut flere bøker relatert til menighets- og gudstjenesteliv. Som medlem i Den norske kirkes Nemnd for gudstjenesteliv var han med i redaksjonen for Salmer 1997. Han er også en av nøkkelpersonene bak sangbøkene Syng håp, med sanger og bønner fra den verdensvide kirke.