Lengselen etter sommeren er sterk her i nord. Gjennom den lange vinteren ser vi frem til det som uttrykkes i så mange av sommerens sanger og salmer. I «Den blomstertid nå kommer» (N13 841) synger vi om «fagre blomsterenger og åkrer rad på rad» og om fugler som synger «med herlig jubellyd». Vi takker Gud for føden og ber «Gud signe årets grøde i alle verdens land». Denne salmen har sunget seg godt inn i Norge helt siden den kom med i Landstads reviderte salmebok i Landstads egen oversettelse fra 1861. Men den svenske originalen ble skrevet av Israel Kolmodin allerede i 1694 og har hele tiden hatt den svenske folketonen (Roslagskulle 1693) som tonefølge.  
Syng salmen sammen med svensker og se hvor glade de blir. De kjenner den fra skoleavslutninger, hvor den har vært et fast innslag gjennom mange år. Har vi en tilsvarende norsk salme med samme status? Det måtte i så fall være «Fagert er landet» (N13 759) eller «No livnar det i lundar»(N13 844). Begge disse salmene lider den skjebne at vi som oftest ikke synger alle versene. Og det er synd, for dermed går vi glipp av den sammenhengende fortellingen som Anders Hovden (Fagert er landet) og Elias Blix (No livnar det i lunder) formidler til oss ved sine tekster.

«No livnar det i lundar» har 12 korte vers, men vi synger som regel bare de to første og de to siste. Dermed mister vi fortellingen om Guds kirke frem mot pinsens under: «Da er det sæle tider / for Kristi kyrkjegrunn. / Då lauvast det i lier, / då livnar det i lund» (v. 8). På mesterlig vis flettes naturens under sammen med Guds rikes vekst og fullendelse: «Du vår med ljose dagar, med lengting liv og song,/ du spår at Gud oss lagar / ein betre vår ein gong…» (v.11)

Også fedrelandssalmen vår, «Gud signe vårt dyre fedreland» (N13 757), har sterkt preg av vår og sommer. Allerede i det første verset ber vi Gud om at «vetter for vårsol (må) røma». Og sommersangen blir full av glede og jubel når vi stemmer i det siste verset: «No er det i Noreg atter dag / med vårsol og song i skogen.» Også i denne salmen av Elias Blix hopper vi altfor ofte over vers som gjør salmen til en helhetlig fortelling og en bønn om at Gud må velsigne vårt fedreland og gi liv og vekst år etter år: «Så signa då Gud det gode såd, / til groren ein gong er mogen.»

En ny sommersalme har sunget seg godt inn siden den kom med i Salmer 1997: «Så grønn en drakt, så rik en frukt»(N13 845). Også denne har vi fått fra Sverige, med tekst av Carl David af Wirsén (1889) og melodi av Waldemar Åhlen (1993). Øystein Thelle oversatte den til norsk i 1995. Det første verset toner ut med utsagnet: «Omsider blir det sommer!» Og i det følgende verset utfoldes dette motivet med en vakker beskrivelse av fuglenes sommerlige sanger, som har håpets klang i seg, «fra blomstereng og rede.» Også denne sommersalmen peker ut over livet her på jorden. I det fjerde verset påminnes vi om at «alt kjød er gress og flyktighet / det tæres fort av elde», og salmen avsluttes med en oppfordring til å synge det ut: «Snart skaper Gud en sommer uten make / og gir oss alt tilbake.»

«Morgonsola varmar kjærleg / sigersfjell med lys og brann. / Alle sorger, all bekymring, /alt som tynga oss forsvann.» Slik begynner den nynorske oversettelsen av en vakker kvensk sommersalme (N13 846). Salmen er opprinnelig fra Finland, og bearbeidet til kvensk av Terje Aronsen. Heidi Strand Harboe har oversatt salmen ut fra en kvensk ord til ord-oversettelse. De mange vakre bildene i den kvenske teksten inspirerte Strand Harboe, og dette ville hun få med seg i sin nynorske gjendiktning.  Slik har hun gitt også oss som ikke forstår kvensk, en vakker sommersalme. Vi får synge om vinteren som har «reist sin veg» (v.2), om fuglar som «syng av lyst og glede» og biene som «har nettopp vakna» (v.3) På en vakker og naturlig måte blir denne salme også til en Kristus-salme, slik vi synger i det tredje verset: «Livet syng og sæla lyser / klart frå Kristi kyrkje nå. / Sommarsola over krossen / viser kven me ventar på.» 

Aurinkomma ylösnousi / Morgonsola varmar kjærleg (N13 846) har vi valgt som månedens salme for juli måned. Her kan du lese mer om salmen og også lytte til en vakker innspilling av den på kvensk.

En programleder i NRK-klassisk introduserte en kantate av Bach for 16. søndag i Trefoldighet. Han hadde god kompetanse på Bach, men når det kom til kirkeåret, meldte han pass. «Når på året denne søndagen er, ligger utenfor min kompetanse», avsluttet han før den flotte musikken overtok. Jeg var fristet til å ringe inn til han og si at datoen for denne søndagen i år er 20. september. Men den heter ikke 16. søndag etter trefoldighet lenger. Nå er betegnelsen 17. søndag i Treenighetstiden.

Som en del av gudstjenestereformen som ble innført fra 1 søndag i advent 2011, fikk også flere av kirkeårstidene ny betegnelse. Advent er blitt til adventstiden. Søndagene «etter trefoldighet» ble i forbindelse med gudstjenestereformen 1977 endret til søndagene «etter pinse», og i den siste reformen av gudstjenesten (2011) kalles de søndager «i treenighetstiden». Tiden fra påske til pinse ble også endret i 2011. Søndagene kalles ikke lenger 1. 2. 3. (osv.) søndag etter påske – men 1. 2. 3. (osv.) søndag i påsketiden.

Påsken varer helt til pinse. «Så fort påsken gikk i år», sier noen. «Nei, den varer fortsatt!», sier jeg. Akkurat nå, i slutten av april, er vi midt i påsketiden. I salmeboken finner vi salmer til alle de forskjellige kirkeårstidene. Salmene fra nr. 186 til 215 er for påsketiden. «Påskemorgen slukker sorgen» (nr. 196) synger vi påskemorgen. Vi kan godt fortsette med å synge den også på andre søndager i påsketiden. Det ville være fint å velge en salme som «Han er oppstanden, Halleluja» (nr. 204) som inngangssalme i gudstjenesten for hver søndag fra påskedag til og med søndagen før pinse - og også ellers krydre salmelisten med andre påsketidssalmer.

«Som den gylne sol frembryter» (nr. 190a) kan jeg godt tenke meg som en gjenganger på flere gudstjenester. Her har Kingo på mesterlig vis gitt oss en tekst som vi aldri blir ferdig med å grunne på. Jeg er spesielt glad for takkemotivene i det andre og siste verset. Det gir et ekstra løft å avslutte denne dyptpløyende salmen med å takke for «alt ditt guddomsord», «for dåpens hellig væte» og «for nåden på ditt bord». I tillegg til den gamle melodien av Johann Schop (1642) har vi i den nye salmeboken også fått en norsk folketone fra Halsa på Nordmøre til denne salmen. Det er en vakker og sangbar melodi som kler teksten godt. Øv den gjerne inn med kirkekor eller forsangergruppe og syng den inn i menighetens gudstjenester. De skjer best ved å synge den om og om igjen. De syv versene i salmen kan godt deles som vekselsang mellom kor og/eller solist og menighet.

«Livet vant, dets navn er Jesus» (207), med tekst av Olav Hartman (1973) og oversettelse av Eyvind Skeie (1980), kan også gjerne gjentas i flere gudstjenester. Den gamle melodien fra 17-hundretallet understreker proklamasjonen av Kristi seier og triumfen som uttrykkes i setninger som «Hva er murer, hva er graver? Han er med oss alle dager.» Det gjentatte halleluja mellom salmestrofene og som svingende avslutning på hvert vers, bidrar til å gi denne salmen et sterkt særpreg som fellessang og felles uttrykk for vår tro og vårt håp. Denne salmen fungerer godt både som inngangssalme og som salme før eller under nattverden.

Påsken varer helt til pinse – ja enda lenger! For hver søndag er som en påskedag. Vi feirer på denne første dag i uken (selv om kalenderen påstår at søndag er den siste dagen!) at «Jesus lever, graven brast! Han stod opp med guddomsvelde!» (nr. 194). Derfor synger vi gjerne «Deg være ære, Herre over dødens makt!» (nr.197) både i påsketiden og ellers i året.

Salmer handler ikke bare om livets solskinnssider. Flere salmer, særlig dem som er skrevet i vår tid (de siste 50-60 årene), setter ord på sårbare liv og hendelser.
Kan en salme gi hjelp både til å beskrive det vonde og gi hjelp til å komme gjennom sorg og smerte? Med det spørsmålet i tankene går vi inn i noen av salmetekstene vi finner i Norsk salmebok 2013. I denne sammenheng konsentrerer vi oss om tekstene. Les salmeteksten – men lær deg gjerne melodien også, og syng! Legg merke til hvor mange vare og vakre melodier som kler de salmetekstene som vi her skal se nærmere på.
 
En annerledes julesalme har sunget seg godt inn de siste årene: «Solbarn, jordbarn» (N13 26) som opprinnelig er skrevet av Shirley Erena Murray fra New Zealand. Her løftes barn i sårbare livssituasjoner inn i julens fortelling om barnet Gud lot bli sårbar for alle menneskebarns skyld. I Eyvind Skeies oversettelse synger vi om «flyktning, krigsbarn, hjemløs og forlatt, / misbrukt, skadet i den dype natt». Også det glemte og det skremte barnet nevnes – barnet «med sitt såre sinn, ingen merker tåren på dets kinn».

Murray er representert med fire salmer i Norsk salmebok 2013. Det sårbare skaperverket (N13 725, «Vern og beskytt meg, ikke fornekt meg») og det sårbare menneskelivet er gjennomgangstema i hennes salmer. Les salmen «Gud græt der kjærleik vik» (N13 407 Norsk oversettelse: Terje Haugland). Også her synger vi om barn som blir krenket. I det andre verset møter vi et tema som vi aldri tidligere har hatt i en norsk salmebok: «Gud blør der vreiden rår, der tillit brest, der kvinner går forslått i frykt.»
Kvinnemishandling er også berørt i Edvard Hoems salme: «Kvar er du, Gud? Kvar finn vi deg?» (N13 729). I det andre verset synger vi om kvinner som «gret i spott og skam». Hoems salmetekst rommer mange slags sårbare liv. Salmen gir trøst om at Gud er nær: «Blant dei forkomne held han hus./ Han er der bror drep bror,/ i dødens einsemd, vald og rus.» Salmen er plassert under avsnittet «Forvalteransvar og ærefrykt for livet». At den hører hjemme her blir særlig tydelig i det tredje og fjerde verset. Her utfordres vi: «Gå ut med trøyst, skap fred og be/ at himlens rettferd følgjer deg.»

I salmebokens avsnitt «ved livets grense og gravferd» finner vi en salmetekst som setter ord på den vonde smerten og sorgen over et dødfødt foster (N13 874): «Aldri fikk vi se ditt ansikt,/ aldri røre ved din hud./ I et lukket rom du levde, / skjult for alle, sett av Gud.» Salmen setter ord på drømmene som brast for dette barnet: «Hyrde, såmann eller jeger,/ lillesøster, liten bror?/ Hvem vet om de muligheter/ som du aldri fikk på jord?» (3.vers)

Eyvind Skeie har enda en salmetekst med et liknende motiv. Nær og trøstende er salmen «Så stille vi går, vi bærer vår sorg» (N13 878) adressert til dem som har mistet et barn. «Så stille det ble / så endeløst tomt / i alle de rom / hvor gleden var før» (2. vers). Salmen avsluttes med å nevne at «det finnes en venn som elsker de små»: «Så stille vi går / til Gud med vårt savn, / for endeløs stor er himmelens favn.»

Når det ufattelige skjer, at en av ens nærmeste får en brå død, da er smerten så stor at det er nesten umulig å finne ord som kan trøste. Jan Terje Christoffersen har skrevet en salme som setter ord på smerten og det dype savnet:
«Å, dette skriket av en smerte / som knuser sten og velter trær,/ kan ikke hente deg tilbake,/ kan aldri nå deg der du er» (N13 877). I det tredje verset beskrives skriket som har bitt seg fast «som naglet hud». Det lille håp som gis er at sorgen er «vevd i samme stykke som bildet av en såret Gud.» Christoffersen forteller at han skrev denne salmen like etter at han hadde vært prest i en begravelse. «Vi skulle ta avskjed med en ung mor som døde veldig brått. Begravelsen ble en sterk opplevelse for oss alle», forteller han. «Særlig ekspressiv ble sorgen da vi skulle føre kisten ut til bilen utenfor. Da døren ble lukket igjen bak kisten, brast det for ektemannen. Han skreik ut i fortvilelse: «Min Gud, min Gud!». Opplevelsen ble til en salme hvor Christoffersen forteller at han også kunne skrive inn erfaringer fra sin egen familie, og han kunne kjenne på hvordan ordene i gravferdsliturgien kan bære oss i de tyngste øyeblikkene i livet: «Av jord er du kommet, til jord skal du bli, av jorden skal du gjenoppstå». Blant annet dette er det som kanskje skiller denne salmen noe ut, at den griper tak i liturgiens egne ord og at den gjennom dette våger å rette henvendelsen direkte til den døde.

Salmeboken er en sjelesørgerisk bok. Dette motivet er blitt forsterket med den nye salmeboken. Og sjelesørgeren blant salmedikterne fremfor noen er Svein Ellingsen. Det kan ta lang tid å komme seg videre etter å ha mistet en av sine kjære. Salmen «Nå åpner savnet sine øde vidder» (N13 873) setter ord på dette: «En ukjent strekning ligger foran deg». Salmen gir trøst og styrke på sorgens lange vandring. Det første verset avsluttes slik: «Her i din nød, hvor alt er fylt av fravær,/ er Gud deg nær og rekker deg sin fred.» Og i det tredje verset peker Ellingsen på at et sted der fremme «litt etter litt, igjennom savnets smerte, må du bli løst fra mange sterke bånd». I et vakkert poetisk språk får han sagt at det er et liv som venter også for den som ikke trodde det var mulig å komme gjennom sorgen:
«Men gjennom sorgen når du nye dager,/ og nye hender venter på din hånd./ Og fra vår fremtid kommer Kristus til deg/ og fyller alt med nærvær og med fred.»

«Ingen er glemt av Gud». Slik avsluttes både første og siste vers i en annen salme av Svein Ellingsen: «Nå er livet gjemt hos Gud. Vi overgir alt til ham» (N13 872). Dette er en sterk Kristus-salme. I det andre verset sies det at «Kristus har gjort vår grav til sin.» I det neste verset pekes det på det rom som Kristus har gjort i stand for oss. «Før oss gikk han til Gud.» Salmen fortsetter med å understreke den endelige seier over døden, den dag «Kristus står frem og alt bli nytt.»

Håpet som knyttes til Gudsnærværet og Kristi seier over lidelse og død, dirrer som en understrøm i alle Ellingsens salmer. «Vær sterk, min sjel i denne tid, når du har tungt å bære»v (N13 478) er en salme som kan gi trøst og styrke i mange slags livssituasjoner. Det andre verset innledes med «Gi håpet rom i denne tid,/ hvor langt du enn er nede.» Dette gir assosiasjoner til en ganske annerledes salme, den som har fått betegnelsen «Håpstango». Den står like etter Ellingsens salme, på nummer 479 i N13: «Fordi han kom og var som morgenrøden». Salmeteksten ble skrevet av den argentinske metodistbiskopen Frederico José Pagura i 1979. Det var under militærjuntaens diktatur i Argentina, hvor mange motstandere av diktaturet ble fengslet, torturert og drept. Mange forsvant uten at det var mulig for deres nærmeste å få beskjed om hva som hadde skjedd med dem. Mødre begynte å marsjere på Maiplassen i Buenos Aires hver torsdag med bilder av sine forsvunne ektemenn, sønner og døtre. Biskop Pagura skrev håpstangoen til disse kvinnene. Og de sang ut sitt håp knyttet til fortellingen om han som kom «og brøt vår angst for døden». I oversettelsen til dansk og norsk (Lissner / Hessellund) synger vi som refreng til hvert vers: «Så kan vi holde ut i vonde tider,/ så vet vi Gud er nær selv når vi lider,/ så kan vårt brutte håp som solen stige,/ Gud er hos oss.»

«Hvem skal vi gå til, Herre, vi som famler i mørket?» Spørsmålet stilles i Eyvind Skeies oversettelse av Britt G. Hallqvists salme, nummer 480 i N13. Spørsmålet stilles på forskjellig måte i alle de tre versene. Og alle vers avsluttes med en enkel bønn, knyttet til den gamle kyrie-bønnen «Herre, miskunne deg.» I det siste verset lyder det slik: «Hvem skal vi gå til, Herre,/ vi som frykter for døden?/ Du har det ord som gir evig liv./ Herre, miskunne deg.»

Når livet er sårbart og vi strever med tunge tanker og mange slags «hvorfor måtte dette skje?», kan det være vanskelig å få sove. Og når søvnen endelig kommer, kan også de vonde drømmene trenge seg på. I en kveldssalme ber vi: «Hold vonde drømmer borte, gjør søvnen god for meg.» Denne salmen, «Nå hviler dyr og blomster» (N13 777) har tekst av den svenske salmedikteren Britt G. Hallquist. Vidar Kristensen har oversatt den til norsk. Salmen er en god og trygg aftenbønn – og den kan godt stå som en oppsummering av denne artikkelen om salmer i sårbare situasjoner.

Det er et særpreg ved disse salmene at de er forsiktige med å gi lettvinte løsninger og bastante svar. Men det er en bærende tanke i dem alle at uansett hvor vanskelig livet kan være, så er vi ikke glemt av Gud. Han kjenner våre lidelser. Kristus har kjent dem på sin egen kropp og gikk gjennom død til liv for oss. Det kan være godt å gå inn i natten og søvnen med denne vissheten, slik det uttrykkes i det andre og tredje verset i «Nå hviler dyr og blomster»:
Hver stjerne ser du, Herre,
hvert lite barn på jord.
Og når jeg ber og hvisker,
så hører du hvert ord.
Nå ber jeg deg å sende
din englevakt hit ned
mens små og store sover.
Da hviler vi i fred.

«Salmeseddel» - vet du hva det er? Nå skal jeg innrømme at det er et ganske så internt prestelig begrep. Skjønt jeg lurer på om det er i bruk lenger? En gang for lenge siden, nærmere bestemt på slutten av 60-tallet, da jeg gjorde meg ferdig med presteutdannelsen, fikk jeg et godt råd med på veien fra min lærer i praktisk prestetjeneste (praktisk teolog): «Husk å levere salmeseddelen til organisten senest fredag kveld, slik at han kan få tid til å øve på lørdagen!»
Den gangen var det å skrive salmeseddel noe presten gjorde alene. Uansett hvor mye kjennskap han hadde til salmer og hvor musikalsk han var, det var presten som skulle velge salmene til søndagens gudstjeneste, skrive dem opp på en seddel og lever den til organisten. Heldigvis var det nok noen organister som reagerte, og stilte spørsmål ved prestens valg. «Har du ikke lagt merke til at her er to salmer med samme melodi?», kunne de kanskje si.  «Skal vi ikke sette oss ned og velge salmene sammen», var det kanskje en av hundre som våget å forslå.

Jeg var heldig som begynte som ungdomsprest. Her trengte jeg de unges kompetanse når det gjaldt salmevalg og gudstjenestens musikk for øvrig. Salmer som jeg gjerne ville ha med og som de ikke kjente, sang og spilte vi sammen. Så fikk jeg prøvd ut hvordan de fungerte, og eventuelt hva vi måtte gjøre for å få salmen sunget inn på gudstjenesten. Ja, for det er ikke bare å sette et nummer opp på salmetavlen på kirkeveggen og forvente at menigheten synger med fra første vers. Kanskje må det øves litt en stund før gudstjenesten begynner? Og noen forsangere er i alle fall helt nødvendig, om menigheten skal kunne synge med på en for dem helt ny salme. Kanskje skal det spilles et vers instrumentalt først, så alle får høre melodien? Og så kan man jo gjenta en salme på hver gudstjeneste en måneds tid, eller med jevne mellomrom utover våren eller høsten.

Man må ha en strategi – både for salmevalg og salmebruk!
Det jeg lærte som ungdomsprest, har jeg forsøkt å følge opp siden. Aldri alene om salmevalget! Det har nesten vært som et motto for meg. Jeg var sokneprest i Sirdal da Norsk salmebok 1985 ble tatt i bruk. Her var det mye nytt å sette seg inn i. Heldigvis samarbeidet jeg med en kirkemusiker som var mer enn villig til å samarbeide, og som i alle fall ikke hadde mindre salmekunnskap og salmeglede enn meg. Det ville rett og slett ha vært en fornærmelse å levere henne en ferdig salmeseddel. Vi lærte de nye salmene sammen, og vi involverte grupper i menigheten så godt vi kunne i planlegging av gudstjenester og salmevalg. I Øvre Sirdal benyttet vi Sirdal songlag som baksangere på gudstjenester. De lærte salmene på forhånd, og så satt de nede i kirkebenken, gjerne langt bak, og så å si skubbet menighetssangen i gang.

Norsk salmebok 2013 (N13) gir 899 salmer å velge mellom til menighetens gudstjenester. I tillegg kommer bibelske salmer (finnes på 900-tallet i salmeboken) som anbefales brukt mellom de to første tekstlesningene.  Selvsagt går det også an å velge en og annen salme som ikke står i salmeboken. I reglementet for hovedgudstjenesten i Den norske kirke (§ 20) står det om salmevalg: «I menighetens hovedgudstjeneste benyttes som hovedregel salmer fra godkjente salmebøker eller Kirkerådets salmedatabase.» I den nevnte salmedatabasen (www.gudstjeneste.no) vil det etter hvert bli lagt inn flere salmer enn de som kom med i N13.

Mer enn 899 salmer å velge mellom! Da trengs det både en god strategi og godt samarbeid i enhver menighet for å planlegge gudstjenestens salmer på en god måte. Både kirkeårstid, gudstjenestens tekster og tema, samt menighetens sammensetning og vilje og evne til å lære nye salmer, er bestemmende for valgene fra søndag til søndag.

Ikke undervurder menighetens ønske og vilje til å lære noe nytt. Velg en god blanding av kjente og mer ukjente salmer – og drøft hvordan de nye skal synges inn. Legg gjerne en langsiktig plan med hensyn til hvilke salmer som ønskes innsunget i menigheten i løpet av neste halvår. Før logg over salmevalg – og se på det med jevne mellomrom. Still spørsmål til salmevalget: Er det de samme salmene som går igjen? Har vi klart å synge inn de nye salmene vi bestemte oss for? Bla i salmeboken sammen. Hva finner vi av salmer som vi absolutt burde ha tatt i bruk? Og hvilke er det viktig at barn, konfirmanter og andre unge får lært og sunget?
Mange menigheter benytter seg av salmeforslagene til søndagens gudstjenester som finnes i kirkelige fagblader, og som blant annet sendes alle menigheter fra Menighetsfakultetet. Dette er nyttig verktøy. Men ikke kopier det direkte. La salmeforslagene inspirere til å gjøre egne valg – og husk: Vær sammen om salmevalget – prest, kirkemusiker og andre som er med i forberedelse og gjennomføring av søndagens gudstjeneste.

Også vi i Eide forlag vil bidra til å hjelpe menighetene med salmearbeidet. Hver måned legger vi ut salmeforslag til alle gudstjenester og en månedens salme som vi foreslår blir brukt på gudstjenester gjennom hele måneden. Se salmeforslag på www.norsksalmebok.no

Til helgen gleder jeg meg til salmesuppe! Det er selvsagt ikke NRKs 60 timer lange salmesending jeg gir denne betegnelsen. Det vil være uærbødig, med tanke på at det var NRK som i sin tid i en sketsj lanserte begrepet «supperåd» som et «tull og tøys-råd».

Men jeg tenker på hva det er best å servere her hjemme når venner kommer innom for å se deler av programmet sammen med oss. Det skal helst være noe smakfullt, men samtidig lett å spise. Suppe må det selvsagt være. Den kan lages ferdig i god tid i forvegen. Så slipper jeg å løpe fra komfyren, akkurat mens et av de mange korene kvart over sju på fredagskvelden synger Brorsons salme, til Ludvig Lindemans melodi «Jeg går i fare hvor jeg går» (nr. 112) Da blir det fare på ferde her hjemme, hvis suppen akkurat da kommer på kok.
Nei, salmesuppen skal lages ferdig før programsendingen starter på NRK2, fredag kl. 12.00! Og så kan den gjerne varmes opp litt etter hvert som det trengs i løpet av den lange salmehelgen. En suppetallerken og en skje - med en serviett på fanget! - kan lett manøvreres foran TV-skjermen, uansett hva slags salme som synges og til hvilken tid på døgnet det skjer.

Suppe egner seg jo også godt til nattmat. Og det er mange fine salmer som, i følge NRKs timing av denne direktesendingen, kommer midt på natten. Timingen finnes blant annet i heftet «Salmeboka minutt for minutt», som er utgitt av Eide forlag i samarbeid med NRK. «Dine hender er fulle av blomster» og andre flotte påskesalmer synges fredag kveld, de par første timene etter midnatt. Så pass lenge må jeg klare å holde meg våken. Verre blir det nok å få med meg en salme jeg selv har oversatt til norsk, Per Harlings «Vi tror på Skaperen Gud» (nr. 242). Den synges litt over kl. 04.00 lørdag morgen. Jeg vil gjerne høre den også. Det skal bli spennende å se hvilket kor som synger akkurat denne, og hvor opplagte de er til å synge på direkten på denne tid av døgnet.  Så kanskje må vekkeklokken settes på og litt suppe varmes opp også på det tidspunktet.

Å spise suppe til tangorytmer anbefales ikke, særlig hvis det rykker i dansefoten, og du vil opp og ta noen trinn på stuegulvet. Du kan like godt sette fra deg suppetallerkenen lørdag like etter dagsrevyen, svitsje raskt over til NRK2 og få med deg håpstangoen fra Argentina, «Fordi han kom og var som morgenrøden» (nr. 479). Utover lørdagskvelden kommer den ene salmeperlen etter den andre: «Deg å få skode er sæla å nå» (nr. 482), «Ingen er så trygg i fare som Guds lille barneskare» (488) og «Jeg er i Herrens hender» (nr. 494), bare for å ha nevnt noen.

Lørdag kveld, like etter midnatt synges en bysalme som er skrevet til den kirken som er sentrum for «Salmeboka minutt for minutt». Salmen «I en kirke mitt i byen» (nr. 544) ble skrevet av Dag Aakre (tekst) og Gunhild Marie Roald (melodi) til gjenåpningen av Vår Frue kirke i 2007, etter en grundig restaurering.  Den salmen skal jeg i alle fall ha med meg. Til daglig er det Kirkens bymisjon som bruker kirken. De er vant med å ha den åpen til alle døgnets tider for mennesker som søker et fellesskap, eller bare trenger litt ro og varme. Til helgen blir den bokstavelig talt hele Norges åpne kirke.

Det blir en lang og god helg! Så det kan nok hende at suppegryten er tom når Erik Byes «Jeg synger meg en blå, blå salme» (nr. 832) kommer ved halvåttetiden søndag kveld. Og når den aller siste salmen, Eivind Skeie og Sigvald Tveits «Jeg tror på jordens forvandlig» (nr. 899) synges like før midnatt, er det i alle fall tid for å gå til sengs. Da skal det bli godt med en lang natts søvn uten både vekkeklokke og salmesuppe.

Jeg lurer forresten litt på hva slags suppe jeg skal tilberede. Planen er en gammel spesialitet, fransk løksuppe. Men den bør i så fall krydres med litt av hvert fra andre deler av verden. Kanskje litt pili pili eller berbere fra Øst-Afrika, karri og ingefær fra Asia og Læsø-salt fra Danmark? For den nye salmeboken, Norsk salmebok 2013, er rikholdig krydret med salmer fra alle kontinenter og verdensdeler.
God sakte salmehelg!

En salmebok er mye mer enn en bok med salmer. Norsk salmebok 2013 inneholder også bønnebok, katekisme, noen enkle liturgier og flere nyttige registre. I tillegg til dette som står innenfor permene i salmeboken, gir Eide forlag flere produkter som både gir kunnskap om salmer og bidrar til å gjøre salmeboken mer tilgjengelig og aktuell:

Salmeboken i samtalegrupper
Sammen om salmeboken. På oppdagelse i Norsk salmebok 2013.
Salmer er til for å synges i fellesskap. Men det er også fint å snakke sammen om innholdet i salmene, om hvordan tekst og melodi passer sammen, om hvordan en salme ble til og om bruken av den i forskjellige sammenhenger. Dette opplegget gir hjelp til nettopp dette. 
Det består av 91 samtalekort og et veiledningshefte som bidrar til å samtale om salmer, bønner, katekisme og liturgier. Metodikken er enkel: Trekk et kort. Snakk sammen. Syng sammen. Opplev salmeboken innenfra.

Salmeglede! Introduksjon til Norsk salmebok 2013.
I dette heftet gir Kirkerådets prosjektleder for salmeboken, Vidar Kristensen, en innføring i salmebokens innhold. Det fortelles om hvordan den nye salmeboken er blitt til og det gis også kunnskap om salmediktere, om epoker i salmehistorien og om hva som særpreger og er nytt i Norsk salmebok 2013. Høsten 2014 kommer det også en studieplan til dette heftet.

Syng Bibelen. Studiehefte med salmer fra Norsk salmebok 2013 knyttet til bibelfortellinger.
Dette samtaleheftet utkommer i november 2014. Forfatterne Estrid Hessellund og Sindre Eide har valgt 16 salmer som alle har det til felles at salmedikteren har tatt utgangspunkt i en eller flere bibelfortellinger. Heftet gir kunnskap om bakgrunnen for og tilblivelsen av salmene og legger opp til samtaler om sammenhengen mellom bibeltekst og salme og hva salmene betyr for oss.

Salmer i «annerledes» innpakning
Herre Gud! Tolv salmer fra Norsk salmebok 2013.
Forfatteren Emil Skartveit har plukket ut både gamle og nye salmer. Alle salmene står med noter og besifring i boken. Det gis også en liten omtale av hver av dem. Denne kan blant annet benyttes når salmer skal presenteres i konfirmasjonsundervisningen eller i andre ungdomssamlinger. Da hjelper det også at en CD med innspilling av salmene følger med boken. Innspillingen med Vetle Jarandsen og band er annerledes enn slik man vanligvis forventer at salmer skal fremføres.

Salmer på engelsk
Hymns in English. A selection of Hymns from the Norwegian Hymn Book 2013.
Dette er en salmebok til å ta med på reise og til å bruke når engelsktalende gjester er på besøk hos oss. Boken inneholder 95 salmer fra salmeboken i engelsk språkdrakt, både salmer som har engelsk som originalspråk og salmer som er oversatt til engelsk fra norsk eller andre språk. Her finnes også et lite tillegg med liturgiske tekster på engelsk.

Boken kan gjerne benyttes sammen med det lille heftet Prayers in English. Et hefte med bønner (bl.a. fra Norsk bønnebok 2013) og enkle andakter på engelsk. Estrid Hessellund har vært redaktør for begge disse bøkene.

Bruk av band i gudstjenesten
Band eller orgel? Ta takk!
Denne boken gir hjelp til alle som vil benytte band i gudstjenesten. Forfatterne Alf Knutsen og John Børge Askeland skriver ut fra konkrete erfaringer med bandgudstjenester i Fjellhamar kirke i Borg bispedømme. I boken gis veiledning om besifringsspill både til salmer og liturgiske ledd. I sammenheng med boken er lydkutt fra bandgudstjeneste i Fjellhamar kirke lagt ut på YouTube.

Salmer på CD
Som den gylne sol. Iver Kleive, Povl Dissing og Knut Reiersrud.
Norsk salmetradisjon er uløselig knyttet til fire store danske salmediktere: Kingo, Brorson, Grundtvig og Ingemann. I anledning utgivelsen av Norsk salmebok 2013 ga Kirkelig kulturverksted og Cantando musikkforlag ut en nytolkning av tre originalsalmer fra hver av disse fire diktere.
Kaskader av orgelklang mot katedralens hvelv, en groovy bluesgitar som fyller kirkerommet, og en karakteristisk dansk stemme som iblant legato og iblant støtvis med kraft og ynde formidler gamle salmetekster – dette er ingrediensene som blandes på dette albumet.

Digitale ressurser
Det kan abonneres på flere digitale ressurser til Norsk salmebok. Alle disse finnes på www.gudstjeneste.no / www.gudsteneste.no

Den norske kirkes salmedatabase
Inneholder alle salmene i Norsk salmebok 2013 og Hymns in English. Det kan søkes på salmenes titler, og alle salmer kan lyttes til før man eventuelt registrerer dem til bruk på en gudstjeneste eller annet arrangement.

Den norske kirkes koralbokdatabase og den digitale besifringssalmeboken.
Alle salmer fra Koralboken og Besifringssalmeboken, samt salmene fra Hymns in English, finnes i disse databasene. Salmene kan transponeres opp eller ned i forhold til den toneart de er notert i.

Salmebok-app
Hele Norsk salmebok og Hymns in English blir tilgjengelig på en app som lanseres i oktober 2014.
Appen vil kunne brukes på alle bærbare medier, som telefoner og nettbrett. Den fungerer like godt på IPhone og IPad som på Android. Både tekst, noter og innspillinger av alle salmer vil være tilgjengelig her. Det legges opp til et abonnement per måned for denne appen. Det vil være et nyttig redskap for brudepar og andre som ønsker å finne og lytte til salmer som kan være aktuelle for dem.

Norsk salmebok 2013, datautgave
I oktober 2014 lanseres en DVD som inneholder alle salmene, bønneboken, katekismen, liturgier og alle salmebokens registre. Også Hymns in English er med her. Det er mulig å slå opp alle salmene og søke på alle ord og ordkombinasjoner i alle tekstene. Salmene kan også avspilles. Dette vil være et nyttig redskap også for blinde og svaksynte. De kan benytte seg av de verktøy som finnes for avlesning og opplesning av tekst.
Denne datautgaven gis ut i samarbeid med firmaet SigveSaker, drevet av Sigve Bø, som i et par tiår har utgitt elektroniske utgaver av Norsk salmebok og noen andre sangbøker.

1

Jenitha Abela Kameli og AmosRugalema Kalesi er musikere fra Tanzania. Amos er både sanger, komponist og trommeslager. Jenitha er sanger, dirigent og komponist. Hun underviser i tradisjonell afrikansk musikk på universitetet i Dar es Salam.  Jeg har vært sammen med dem på den danske øyen Strynø i sommer i forbindelse med innspilling av Jenithas Swahilimesse, som utgis både på noter og CD på Cantando musikkforlag til høsten.

Norsk salmebok 2013 ble åpnet med stor interresse. Er det noen salmer fra Tanzania her? lurte de på. Og jeg kunne bla opp på nummer 204, Han er oppstanden. Halleluja. Den står både på norsk og nordsamisk i salmeboken. Men hvorfor ikke også på swahili:
Mfurahini, Haleluya, / Mkombozi amefufuka. / Amefufuka, Haleluya, /Msifuni sasa yu hai.

Det er flott å synge den på det språket salmen opprinnelig ble skrevet.  Men da denne salmen kom med i Norsk salmebok 1985, hadde man i norsk salmeboksammenheng ikke begynt med å gjengi salmer også på originalspråkene. Det skjedde først i Salmer 1997, og det er blitt fulgt opp i den nye salmeboken. 

Her er et utvalg afrikanske sanger hvor første vers er gjengitt på originalspråket:
330 Oda ni oo-fe fee! / Gud vær oss alltid nær – fra Ghana.
Sangen er velkjent i ghanesisk kirkeliv og synges på mange forskjellige språk. Her er den på språket Ga, som er et av landets hovedspråk.
390 Yakanaka Vhangeri / La oss lovsynge Herren – fra Sør-Afrika.
Sangen finnes i flere versjoner i det sydlige Afrika. Det er en karakteristisk flerstemt vekselsang mellom forsanger og forsamling. Forsangeren bestemmer både tempo og sangens karakter allerede når første strofe settes inn. Det er en typisk sør-afrikansk sang som egner seg best uten musikkledsagelse.
519 Wa, wa, wa, Emimimo / Kom, kom, kom, Gud Helligånd – fra Nigeria
Sangen kommer opprinnelig fra Yoruba-folket i det sørlige Nigeria. Den egner seg som åpning av møter og som inngangssang til gudstjenester, og bør synges om og om igjen både på yoruba og norsk. Også denne sangen er en vekselsang mellom forsanger og forsamling. Den fungerer godt a capella, men det kan også benyttes en enkelt komp til, eventuelt bare trommer og/eller andre rytmeinstrumenter.
633 Hamba nathi mkululu wethu / Gå du med oss, for vegen er lang – fra Sør-Afrika.
Sangen gjenforteller kort og enkelt fortellingen om Emmausvandrerne (Luk 24). Også her er det forsangeren som setter an, og forsamlingen svarer. Opprinnelig en a capellasang, men mange foretrekker å benytte et enkelt komp til den, gjerne trommer, bass og piano. Sangen bør absolutt synges flerstemt. Øv den gjerne inn med forsangerkor, og forsamlingen vil lett falle inn og synge med.
696 Thuma mina / Herre, send meg – frå Sør-Afrika.

Denne folkesangen fra Zulu-folket er en flott utgangssang. Forsangeren stemmer i, og forsamlingen kommer lett med. Med forsangere som har øvd inn stemmene på forhånd, vil også noen i forsamlingen lett synge med på de forskjellige stemmene. Sanger som dette må få klinge flerstemt.
Å synge på originalspråket kan gi en fin opplevelse av en sangs opprinnelige karakter og også bidra til å skape samhørighet med dem som synger sangen hvor den opprinnelig hører hjemme. For afrikanske innvandrere i Norge kan det være en stor opplevelse å gjenkjenne sanger på sitt eget morsmål på en norsk gudstjeneste eller på en annen samling. Spør dem gjerne om hjelp til å uttale språket. Det finnes ganske sikkert noen i ditt nabolag som både har zulu, ga og andre afrikanske språk som morsmål.

Vi har også noen flere sanger fra det afrikanske kontinent hvor ikke originalspråket er med:
86 – Navnet Jesus, blekner aldri – fra Sør-Afrika
87 – Jesus, ja, han alene – fra Madagaskar
632 – Vår himmelske Far, kom nær til oss i nåde – fra Namibia

Også i salmebokens avsnitt med liturgiske ledd er Afrika representert, med et Kyrie eleison fra Ghana (976.5) og et Halleluja fra Sør-Afrika (977.7).
SYNG AFRIKA! utfordrer Jenitha og Amos oss. La oss dele vår tro og vårt håp gjennom sang, bønn og handling. Mfurahini, Haleluya! Han er oppstanden, Halleluja!

Økumenikk (fra gresk oikoumene, «den bebodde verden») er et begrep som dekker både arbeid for økt forståelse og samarbeid mellom forskjellige kristne kirker. Ved å synge salmer utøver man en økumenisk handling uten å tenke så mye på det. Ja, for vi bryr oss jo ikke om salmen vi synger har opphav i en metodistkirke, en pinsekirke, den anglikanske, katolske eller lutherske kirke. Salmene er felleskirkelig eie.

Forskjellige kirkesamfunn har sine særpreg og tradisjoner med hensyn til både tekster og melodier. Jo mer av dette vi deler med hverandre, desto mer variert blir vår salmesang. I september 2005 vedtok Kirkerådet at den nye salmeboken skulle ha et markert felleskristelig perspektiv. Det ble gjort en henvendelse til Norges kristne råd om å få til et økumenisk samarbeid om den sangskatten kirkesamfunnene opplever at de har felles. Ni kirkesamfunn og flere kristne organisasjoner sa ja til å være med på dette prosjektet, og resultatet ble en liste med 270 salmer og sanger som alle sluttet seg til.

Listen inneholder bidrag som er kjent for de fleste, men også en del nye salmer og sanger, både fra vårt eget land og den verdensvide kirke. Et eksempel er salmen «Solbarn, jordbarn» (nr. 26 i Norsk salmebok 2013). Teksten ble skrevet i 1994 av Shirley Erena Murray, som hører til Metodistkirken på New Zealand. Eyvind Skeie oversatte den i 2004, og ganske raskt sang den seg inn både i Den norske kirke og andre kirkesamfunn.

Slår du opp på nr. 26 eller andre salmer fra den felleskirkelige salmelisten i Norsk salmebok, finner du dette symbolet ved siden av salmenummeret:

symbol felleskirkelig

Det er spennende å bla i salmeboken og se hvilke salmer som har et slikt symbol.

Fra den gode gamle salmeskatten finner du blant annet:
Alltid freidig når du går (415)
Deilig er jorden (48)
Du som veien er og livet (643)
Fagert er landet (759)
Jesus det eneste (422)

Av nyere salmer vil du blant annet finne:
Tenn lys! Et lys skal brenne (25)
Noen må våke i verdens natt (738)
Deg å få skode er sæla å nå (482)
Ein fin liten blome i skogen eg ser (492)

11 salmer med tekster av Edvard Hoem er med i Norsk salmebok 2013. Og en kan kanskje undre seg over at bare en av dem står på den felleskirkelige salmelisten, nemlig nr. 740: «Eit lite barn voks opp til mann», med Henning Sommerros melodi. Dette vil nok endre seg med årene. Salmelisten bør tas opp til revisjon om noen år, og da er jeg ganske sikker på at flere av Hoems salmer har sunget seg inn i norske menigheter og kirkesamfunn. Jeg tenker særlig på den teksten han skrev til kong Haralds 70-årsdag og som Håkon Berge tonesatte: «No stig vår song, vår takk til Gud» (854).

Salmelisten har stor bredde både med hensyn til tekstenes innhold, poetiske form og musikalske stilart. Her er både tango fra Argentina («Fordi han kom og var som morgenrøden», nr 479), gospel fra Norge («Som barn i ditt hus», nr 564) og afro-amerikansk spiritual av god gammel årgang («Go, tell it on the mountain», nr. 688)

Det står respekt av den felleskirkelige salmedugnaden som har resultert i denne listen. Og det er verd å merke seg at det er ingen bidrag på listen som noen av de deltakende kirkesamfunn og organisasjoner går imot av prinsipielle teologiske grunner.

De ni kirkesamfunnene som har samarbeidet med Den norske kirke om dette, er: Adventistsamfunnet, Den evangelisk-lutherske frikirke, Den katolske kirke, Det Norske Baptistsamfunn, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, Det Norske Misjonsforbund, Frelsesarmeen, Metodistkirken, Pinsebevegelsen. 
De sju organisasjonene som har vært med, er: Det Norske Misjonsselskap, Indremisjonsforbundet, Norges KFUK/M, Norges Kristelige Studentforbund, Norges Kristelige Student- og skoleungdomslag, Normisjon, Norsk Luthersk Misjonssamband. (Kirkens informasjonstjeneste.)

Hele den felleskirkelige salmeliste finner du her:

«Den er ganske svær den nye salmeboken.» Sukket kom fra en venn av meg ganske nylig. «Hvorfor er det nødvendig å ha med alle disse bønnene og alt det andre som står lengst bak i salmeboken? Uten dette hadde den jo blitt mer enn 300 sider mindre.»

Jeg slo raskt opp på salmebokens tittelblad og gjorde han oppmerksom på at denne boken er både «for kirke og hjem / for kyrkje og heim». Det var faktisk Kirkemøtet som gjorde vedtak om dette, forklarte jeg. Og så begynte vi å se på innholdet sammen:

Først 899 gamle og nye salmer i mange musikalske sjangere og med stor språklig og innholdsmessig variasjon. Deretter et avsnitt med omkved til bibelske salmer og liturgiske ledd (nr. 900 – 991).
Etter denne salmeboksdelen kommer det en helt ny bok: Norsk bønnebok. Her finnes det et rikt materiale med bønner for alle livets situasjoner. Kirkens kjernetekster, som Fadervår, trosbekjennelser og velsignelser er selvsagt med. Deretter flere andre bønner fra kirkens arv og en rekke bønner i avsnitt som «Liv og Fellesskap», «Hjemmet» og «Tidene». Dette er bønner til bruk både i glede og sorg, bønner om kjærlighet og vennskap, om å ta vare på Guds skaperverk, bordbønner og kveldsbønner, bare for å ha nevnt noe.

Den neste boken i dette salmeboksbiblioteket er Den lille katekismen. Denne kortfattede fremstillingen av den kristne tro har fulgt den lutherske kirke helt fra begynnelsen av. Den er fortsatt en viktig bok i trosopplæringen, både i hjemmet og i kirken.

Den siste delen kalles Noen enkle liturgier. Her finnes opplegg for både morgen- og kveldsbønner. Liturgi for kirkens tradisjonelle tidebønner (Morgensang/Laudes,  Aftensang/Vesper og  Kveldsbønn/Completorium) er gjengitt i sin helhet. Liturgidelen inneholder også opplegg for skriftemål, bønn for syke og en liturgi for en pilegrimsvandring.
Også de mange registrene bak i boken er til å bli klok av. I forfatterregisteret kan man f.eks. finne at Svein Ellingsen er salmedikteren med flest salmetekster i Norsk salmebok, at Bjørn Eidsvåg har fått med hele 6 av sine sanger og at Egil Hovland er den komponisten som har flest melodier. Det finnes også registre over forskjellige tema og sjangere. Her gis f.eks oversikt over sanger som egner seg til trosopplæring, sanger med diakonal tematikk og sanger fra den verdensvide kirke. Oversikt over gospelsanger og moderne lovsanger, spirituals, sanger fra Taizé, samt lister over samiske og kvenske salmer er også med.

«Men kunne det da ikke lages en versjon for hjemmet, med alle bønnene og liturgiene, og en versjon for menigheten, hvor bare salmene er med?»fortsatte min venn – og jeg gjorde mitt beste for å forklare hvorfor også menighetsutgaven av salmeboken inneholder så mye mer enn bare salmene:

Det er først og fremst i kirken at folk blir kjent med salmeboken. Og når de begynner å bla i den, kanskje før eller etter en gudstjeneste, kan det hende at de oppdager noen bønner i bønneboken som de synes er fine. Kanskje noen blar litt i katekismen og tenker at her trenger jeg å oppdatere meg når det gjelder min barnelærdom? «Denne boken må jeg ha hjemme også», er det sikkert noen som tenker. Og så skaffer de seg sin egen salmebok.
Alle salmebokens deler er også til bruk i kirken. Noen av bønnebokens bønner kan benyttes på gudstjenester, og menigheter som holder morgen- og/eller kveldsgudstjenester, kan benytte liturgiene for tidebønnene uten at en trenger å kopiere opp egne ark med gudstjenestens opplegg.

Salmeboken er også en viktig bok i menighetens trosopplæringsvirksomhet. På flere samlinger for forskjellige aldersgrupper er det naturlig å benytte salmebøkene – både til salmesang, bønner og liturgiske andakter. Har menigheten først kjøpt inn et sett, primært til bruk i gudstjenestene, er det ingen ting i veien for også å benytte disse bøkene når barn og unge møtes til samlinger i trosopplæringen, eller i menighetens barne- og ungdomsarbeid for øvrig.

Også for menighetens kor og forsangergrupper er salmeboken viktig. Her er mange flerstemte satser å øve på. Og også bønneboken og liturgidelen kan benyttes til åpning eller avslutning av korsamlingen. Dette er selvsagt også aktuelt for alle andre slags møter og samlinger i menigheten. Menighetsrådet bør benytte salmeboken på alle sine møter.
«Ingen menighetsrådsmøter uten å synge en salme og be en bønn.» Jeg tenker meg at min venn smiler mens jeg sier dette. Han har sittet i menighetsråd i mange år - og jeg lurer på om han nå er overbevist. Jeg kan se ham for meg ta en salmebok, veie den i hendene sine og si: «Nå kjennes den ikke så tung og svær ut lenger. Dette er jo mye mer enn en salmebok - et helt bibliotek! Og ganske nyttig – både i kirken og hjemme.»
 

Sommeren 1891 var Edvard Grieg på fjelltur i Jotunheimen sammen med noen gode venner. På Skogsdalsbøen traff de seterjenta Gjendine, datter til det første bestyrerparet på turisthytta Gjendebu. Hun stelte kyrene mens hun passet søsterens lille barn. Samtidig sang hun en vuggesang for barnet som Grieg straks ble begeistret for.

«Barnet legges i vuggen ned, stundom græder og stundom ler», sang hun, mens Grieg og følget hans stod oppmerksomme og lyttet. «Sove nu, sove nu, i Jesu navn, Jesus bevare barnet», sang hun om og om igjen før hun oppdaget at hun hadde tilhørere til sangen. Historien forteller at Grieg med kuryggen som underlag skrev ned sangen som vi kjenner som Gjendines bånsull. Vi finner den på nr. 767 i den nye salmeboken. Her opplyses det at teksten er av Peder M. Offvid, skrevet i 1648, og melodien er bånsull etter Gjendine Slålien / Edvard Grieg 1891.

Gjendines bånsull og flere andre godnattsanger finnes i salmebokens avsnitt «Ved sengen / ved senga». Det er et av særtrekkene ved Norsk salmebok 2013 at et avsnitt som dette er med. Slik understrekes det at denne salmeboken ikke bare er en bok for gudstjeneste og menighetsliv, men like mye for kirke og hjem. Det gjøres tydelig allerede på bokens tittelblad: Norsk salmebok 2013 For kirke og hjem / For kyrkje og heim.

I avsnittet «Ved sengen / Ved senga» finner vi også flere andre aftenbønner, som Margrethe Munthes «Kjære Gud, jeg har det godt». Også et par nye er kommet med, to av dem med tekst av Eyvind Skeie og melodi av Sigvald Tveit. «Sov vesle barnet, sov i Jesu namn» (nr. 778) viser at det kan skrives vakre bånsuller også i tid. Også flere andre avsnitt i salmeboken er spesielt anvendelige med tanke på hjemmet. I «Ved bordet» finner vi flere bordbønner og avsnittet «For de minste» inneholder flere av de tradisjonelle barnesangene som «Jesus elsker alle barna» (nr. 779) og «Min båt er så liten» (nr. 780).

Men selvsagt er det ikke bare disse spesielle avsnittene som gjør salmeboken anvendelig i hjemmet. Gjennom hele boken finnes salmer for særlige anledninger i livet. Her finnes salmer til hjelp både i sorg og i glede, salmer knyttet til årstider og dagens tider, salmer som utfordrer til å ta vare på skaperverket og salmer som kan benyttes ved «Åremålsdager». I dette avsnittet finner vi salmen som Edvard Hoem (tekst) og Håkon Berge (2007) skrev til kong Haralds 70-årsdag: «No stig vår song, vår takk til Gud» (nr. 854). Dette er en av de nye perlene i salmeboken, en mektig takk til Gud for skaperverket, for livet, for hjemmet og «for Han, som er vår fred».

Salmeboken inneholder også «Norsk bønnebok». Svært mange av bønnene er ment til bruk i hjemmet og når den enkelte av oss trenger hjelp til å finne ord for våre tanker og vår tro. Bønneboken inneholder både bønner som har levd gjennom århundrer og bønner som er skrevet i vår egen tid. Her finnes et eget avsnitt for «Hjemmet / Heimen» med blant annet bordbønner, bønner for dåpsdagen, for fødselsdagen, for konfirmanter, for foreldre, for samliv og for det å leve alene.
Norsk salmebok 2013 er mye mer enn en kirkesalmebok. Bruk den også i hjemmet, til hverdags, når noe skal feires, når livet kjennes vanskelig og når det er godt å leve.